Geological survey of Norway
The Ore Database

Joma
Deposit no. 39 in Røyrvik (1739) municipality.
(Last updated 25.jul.2018)

Printout created on 20.okt.2018
© Geological survey of Norway



Type of Object : Deposit Area Object no.: 00.00
Name: Joma Alternative name: Joma dagbrudd
Commodity: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Sub-commodity: Copper
Element(s): Cu Zn Kis
Evaluation
Economical: Significant , (Evaluation done 25.feb.2008 by SANDSTAD_JAN_SVERRE)
Hist. interest:
Activity/Production
Activity: Mining Reserves: 11000 thousand tons
Prod. method: Open pit and underground mining Production: 11453 thousand tons
Prod. status: Disused, closed Volume of dump: 30000000 m3
Localization
County: Nord-Trøndelag (17) County deposit no.: NT0324
Municipality: Røyrvik (1739) Unique object Id.: 1739.039.00.00
Map 1:50000: Jomafjellet (1924-1) Map 1:2500000: Grong
Marking point: (Coordinates IS confirmed)
UTM Zone: EU89-UTM Zone 33 East(m): 447130
Precision : North(m): 7192549
Mineralization
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Dating: Method:
Genesis: Volcex Form: Plate
Main texture: Banded Min. distribution: Massive (>50 % ore minerals)
Main grain size: Fine grained (< 1 mm) Main alteration: Albitisation
Strike/Dip: 240 / 12 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Caledonides Geotectonic unit: Køli Nappe Complex
Tectonic complex: Leipikvatndekket Igneous complex:
Group: Røyrvikgruppen Formation:
..
Free text
Jomaforekomsten ligger ca. 15 km øst for Røyrvik, og bare 6 km fra svenskegrensen i luftlinje. Inngangen til gruva ligger i sørøstenden av Huddingsvannet, mens utgående i dagbruddet er ca. 2 km lengre sør. Koordinatene til hovedforekomsten er angitt til dagbruddet. Fra utgående stuper den bue- og tallerkenformede malmkroppen steilt mot sørvest og vest, flater ut horisontalt på 200 m's dyp, og har en lateral utbredelse på 1200-1500 m. Beskrivelsen av forekomsten er i stor grad hentet fra Reinsbakken (1986). Jomaforekomsten ble oppdaget i 1910 ved at de såkalte Elvegangene ble påvist. Etterfølgende undersøkelsesboringer i 1912-14 på hengsiden av Elvegangene fant Hovedmalmen. Første verdenskrig satte i august 1914 en stopper for all virksomhet. Jomamalmen ble undersøkt videre i perioder, bl.a. i tysk regi i 1942-43. På 1950-tallet ble Grunnstollen påbegynt og framover 1960-tallet var det stor undersøkelsesaktivitet. Plan om drift ble godkjent av Stortinget 30. mai 1969, og anlegget sto ferdig i juni 1972. Gruva var i drift fra september samme år til møllene ble stoppet 29. mai kl. 1300 1998. Eierskapet har vært skiftende. A/S Grong Gruber ble stiftet i 1912 av A/S Elektrokjemisk Industri, støttet av fransk kapital. Outokumpu OY overtok i 1987 driften gjennom selskapet Norsulfid AS (Haugen 2001). Jomaforekomsten ligger i den midtre av tre grønnsteinsenheter i Joma synformen (D3) i Røyrvikgruppen som består av grønnstein, fyllitt og båndkvartsitt ('ribbon chert'). Vertsbergartene ligger i en invertert posisjon og malmens form er kontrollert av to store deformasjonsfaser. Den tidlige fasen (D2) er representert ved isoklinal folding med akser NNV-SSØ med slakt fall mot nordvest. Den folder både malmen og vertsbergartene, og er sammen med overskyving ansvarlig for repetisjon av grønnsteinsenhetene. Den mest spektakulære deformasjonen av malmen skjedde under D3 ved dannelse av åpne, asymmetriske krenulasjonsfolder (F3) med akser normalt F2 og med slak stupning mot sørvest. Rester etter primære vulkanske strukturer i grønnsteinene er bevart; putelava, putebreksje og hyaloklastitter, og viser at de er avsatt i et submarint miljø. De har metabasaltisk (spilittisk) sammensetning med blandet MORB-WPB affinitet. Grønnsteinene som er avsatt under malmen (strukturell heng) består av massive lavastrømmer og grunne intrusjoner omgitt av lateralt utholdende putelava og putebreksje. De yngre metavulkanittene (strukturell ligg) består av tynnere putelava og putebreksje med gradvis overgang til vulkanoklastiske bergarter og tuffer. De har noe ulik kjemisk sammensetning. De eldre grønnsteinene er i stor grad hydrotermalt omvandlet i tilknytning til malmdannelsen; albittisering, klorittisering, serisittisering og sulfidisering er vanlig. Albititten og de albittrike bergartene fører årer og lag med pyritt sentralt i tilførselssona, mens klorittskiferen som opptrer nærmere den massive sulfidmalmen er dels anriket på kobberkis og mer distalt på sinkblende. Den massive malmen er antatt å være avsatt på havbunnen i tilknytning til hydrotermale ekshalative prosesser. Den består generelt nederst av kobberrike lag som gradvis går over til mer sinkrike og kobberfattige pyritt lag mot toppen. Følgende stratigrafi omkring malmen er fra topp til bunn: Topp 1. Lys, epidot- og kalkspatførende grønnstein og smale magnetittrike, kvartsittsiske bergarter (rekrystallisert chert) og kalkstein. 2. Massiv, i hovedsak pyrittisk malm med lag og linser av kalkstein og klorittskifer. Følgende malmtyper er kartlagt, trolig stratigrafisk vertikalt: a) Middels- til grovkornet pyrittmalm med karbonat og kloritt i grunnmassa; rik i sink men generelt uten kobber. b) Finkornet til flintaktig pyrittmalm, med lite til noe innhold både sink og kobber. c) Fin- til middelskornet, kobberrik pyritt-magnetkis-kobberkis malm med lag av disseminerte amfibolnåler, klorittskifer, magnetitt og mørk kvartsitt. 3. Kobberrik kobberkis-magnetkis breksjemalm med fragmenter av klorittskifer, kalkstein, magnetitt- og pyrittmalm. 'Durchbewegt' malm som kan være mer enn 2 m mektig med svært høyt innhold av kobber, opptil 20 % Cu. 4. Mørk, Fe-kloritt skifer med hyppig disseminasjon og lag av kobberkis-magnetkis. 5. Albititt med hyppig pyritt-kvarts-kalspat årer og disseminasjon, ofte rik i sink med mindre mengder bly. Gradvis overgang til lys magnesiumrik skifer (albitt+Mg-kloritt+aktinolitt+lys glimmer). 6. Middels grønn klorittisk grønnstein med epidotknoller og magnetkis disseminasjon. Bunn. Da produksjonen startet var reservene beregnet til ca. 20 mill. tonn malm med 30 % svovel, 1,3 % kobber og 1,7 % sink (Reinbakken 1986). Grunnlaget for driften var den kobberrike delen av forekomsten: 6,85 mill. tonn med 1,70 % kobber og 1,11 sink samt noe sølv. Den oppgitte råmalmgehalt er gruvas verdier fra de siste driftsårene. Planlagt årsproduksjon var ca. 0,3 mill. tonn, Denne økte til vel 0,6 mill. tonn de siste driftsårene. Til sammen tok Grong Gruber ut 11,453 mill. tonn som resulterte i 624.000 tonn kobberkonsentrat og 243.000 tonn sinkkonsentrat (Haugen 2001). Konsentratet ble kjørt 160 km med 30 tonns lastebiler til Namsos. Kobberkonsentratet ble sendt til ulike smelteverk i Europa, mens sinkkonsentratet i hovedsak ble levert til Norzink AS i Odda. Ved driftens avslutning står det igjen ca. 11 mill. tonn svovelkis-mineralisering, som bergverket aldri lyktes å finne en økonomisk utnyttelse av. De senere årene er imidlertid den svovelkisrike avgangen, som ligger under vann i Østre Huddingsvann, vurdert som råstoff. Det er verdt å merke seg at sur gruvevannavrenning aldri fant sted. Avgangen hadde alltid en pH omkring 7 og dette skyldtes høyt kalkinnhold i malmen. Småforekomstene. ---------------- Lindseth skjerp (Joma Vest) ligger ca. 1 km vest for dagbruddet og en kobberdominert mineralisering. Sjapmelia ligger mindre enn 2 km sørsørvest for dagbruddet og er en sinkrik mineralisering med forholdsvist høyt innhold av sølv. Det er også kalt Joma syd og ASPRO gjorde mye arbeid her i 1987/88 (Lieungh).

Mineralogy:

Relationship:

Mineral:

Amount:
Gangue mineral Calcite Major mineral (>10%)
Gangue mineral Amphibole Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Quartz Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Chlorite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Pyrite Major mineral (>10%)
Ore mineral Chalcopyrite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Sphalerite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Magnetite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Pyrrhotite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Silver Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Valleriite Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Ilmenite Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Cobaltite Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Arsenopyrite Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Galena Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Mackinawite Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Tetrahedrite Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Argentite Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Cubanite Accessory mineral (<1%)

Lithology:

Relationship:

Rock:

Origin:
Wall rock Albititt Extrusive;...Original rock :Basalt
Metamorphic facies :Greenschist
Wall rock Grønnstein Extrusive;...Original rock :Basalt
Metamorphic facies :Greenschist

Structures:

Location:

Type:

Orientation(360 gr.):

Relation to min.:
Unknown Fold axis Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Operations:

From - To:

Activity:

Comments :
1912 - 1916 Core drilling
1943 - 1945 Geophysics
1956 - 1956 Test mining
1963 - 1965 Geology
1969 - 1972 Test mining Conducted by :Grong Gruber A/S
1972 - 1998 Regular production Conducted by :Grong Gruber A/S, Norsulfid A/S

Products:

Name on element or product:

Crude ore grade or quality:

Unity :
CU 1.49 %
ZN 1.45 %

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Foslie, S. , 1926
Rapport over: Joma forekomst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4296;5 pages
Abstract:
Rapporten opplyser om malmgehalter i feltet, og malmen deles i følgende produksjonstyper: I Kobbermalm II Kobberholdig svovelkis IIIa Kobberholdig sinkfattig svovelkis IIIb Kobberfattig, sinkholdig svovelkis IV Koberholdig oppredningsmalm Rapporten er skrevet før forekomsten er ferdig oppboret, og opererer med 12,15 mill tonn påvist og 4,48 mill tonn sannsynlig malm.

Bjørlykke, H. , 1959
Rapport over: Undersøkelsesarbeidet i Jomafeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4304;16 pages
Abstract:
Rapporten summerer alt som er gjort i og rapportert fra feltet fra det ble funnet i 1911 til dato. Følgende avsnitt finnes: 1. Malmberegning 2. Verdifulle bestandeler i malmen 3. Oppredningsmuligheter. 4. Vurdering av de tidligere utførte undersøkelser 5. Nyere undersøkelser 6. Forslag til videre undersøkelser.

Svinndal, S. , 1960
Rapport over: Geologisk rapport, Joma.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4283;6 pages
Abstract:
Rapporten gjRapporten gjør opp status for diamantboringer og prøvedrift pr. rapportdato. Vedlagt er borlog for to borhull, nr. 106 og 108.

Singsaas, Per , 1963
Geofysisk undersøkelse Joma kisfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.232-359;16 pages
Abstract:
Under 2. verdenskrig foretok Gesellschaft fur praktiche Lagerstattenforschung, Berlin, elektromagnetiske målinger over Joma-forekomsten og dens aller nærmeste omgivelser. (Rapport i Bergarkivet). Feltet er kartlagt geologisk av statsgeolog S. Foslie og professor Chr. Oftedal (kfr. NGU-publikasjon nr.202). Joma-forekomsten er undersøkt ved en rekke borhull fra dagen og er påvist til et vertikalt dyp av ca. 300 meter. En grunnstoll inn til forekomsten ble ferdig i 1961. De geofysiske målinger som nå er gjort dekker et areal på 21 km2, 14 km2 ble målt i 1958 og 7 km2 i 1962. Det ble utført Turammålinger på vanlig måte ut fra 5 konduktive kabelanlegg, tildels med direkte strøm- tilførsel til Joma-forekomsten. Det ble observert sterke indikasjoner på forekomsten som ble relativt nøye kartlagt. Malmsonens utgåender som er fulgt over en lengde av ca. 2 000 meter og for det aller meste er overdekket - danner en markert bue, Jomaombøyningen. Ellers i feltet ble det påvist en lang rekke tildels meget sterkt ledende soner som også tegner et klart bilde av Jomabuen. Disse soner - de aller fleste er sannsynligvis grafittførende - har ikke i vesentlig grad forstyrret målingene over Joma-forekomsten. På basis av stikningsnettet foretok geologene F. Skjerlie og T. H. Tan i 1958 en nøyere kartlegging av bergartsgrenser, strøk og fall etc.

Olsen, Jørn , 1980
Genesis of the Joma stratiform sulfide deposit, central Norwegian Caledonides.
;E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Proceedings of the Fifth Quadrennial IAGOD Symposium.;745-757 pages
Abstract:
The Joma orebody is a massive, stratiform sulfide deposit interbedded in a rock series consisting of greenstones, phyllites, and quartzites, belonging to a weakly metamorphosed nappe sequence in the central Scandinavian Caledonides. The area has undergone at least two episodes of penetrative deformation. The orebody is situated within a sequence of basaltic greenstones of tholeiitic composition. Trace-element contents of the greenstone suggest formation in a back-arc basin. The deposit consists of two principal ore types: (1) a massive, pyritic layer with interbedded meta-limestone and lenses of chlorite schist and (2) a massive chalcopyrite/pyrrhotite ore containing layers, lenses, and rolled fragments of pyritic ore, chlorite, schist, and quartz. The genesis of the chalcopyrite-pyrrhotite ore is discussed in the light of its stratigraphic position.

Odling, Noelle E. , 1989
The structural history of the Leipikvattnet Nappe in the Joma area of Nord Trøndelag, central Scandinavian Caldonides, Norway.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.69 (3);141-161 pages
Abstract:
The Leipikkvattnet Nappe in the Joma area is composed of the stratigraphic sequence, greenstone, quartzitic phyllite, graphitic phyllite, tectonically repeated by thrusting and locally overturned in the area of the Joma sulphide deposit. The greenstones (Røyrvik Group) are composed of massive and pillowed lava flows overlain by volcaniclastic deposits and are thought to represent the remnants of a basaltic sea mount or oceanic island. In the Joma area, D1 and D2 deformations are associated with movements on the major and internal thrust planes, whereas D3 and D4 postdate them. This sequence is correlated with deformation histories from the rest of the central Scandinavian Caledonides, using the major NE-SW trending folds to which the F3 Joma Synform belongs. D3 deformation is suggested, from lineation distributions and finite strain results, to have resulted from late movement of the Børgefjell massif. Subhorizontally oriented F4 folds are suggested to have formed in response to overburden pressure when horizontal stress was reduced over the crest of the rising massif.

References not to be found in NGU's Reference Archive:
Reinsbakken, A. 1986: The Joma Cu-Zn massive sulphide deposit hosted by mafic metavolcanites. I Stephens, M.B. (red.): Stratabound sulphide deposits in the Central Scandinavian Caledonides. SGU Ca. 60, 45-50.

Haugen, A. 2001: Grong Gruber - en hjørnesteinsbedrift i indre Namdal. I Carstens, H. (red.) ...bygger i berge. Norsk bergindustriforening og Den Norske Bergingeniørforening, 132-133.


Type of Object : Locality Object no.: 01.00
Name: Elvegangen Alternative name:
Commodity: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Sub-commodity: Copper
Element(s): Cu Zn Kis
Evaluation
Hist. interest:
Activity/Production
Activity: Pitting Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Volume of dump:
Localization
County: Nord-Trøndelag (17) County deposit no.: NT0324
Municipality: Røyrvik (1739) Unique object Id.: 1739.039.01.00
Map 1:50000: Jomafjellet (1924-1) Map 1:2500000: Grong
Marking point: (Coordinates IS confirmed)
UTM Zone: EU89-UTM Zone 33 East(m): 447231
Precision : North(m): 7192598


Type of Object : Locality Object no.: 02.00
Name: Lindseth Alternative name:
Commodity: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Sub-commodity: Copper
Element(s): Cu Zn Kis
Evaluation
Hist. interest:
Activity/Production
Activity: Pitting Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Volume of dump:
Localization
County: Nord-Trøndelag (17) County deposit no.: NT0324
Municipality: Røyrvik (1739) Unique object Id.: 1739.039.02.00
Map 1:50000: Jomafjellet (1924-1) Map 1:2500000: Grong
Marking point: (Coordinates IS confirmed)
UTM Zone: EU89-UTM Zone 33 East(m): 446181
Precision : North(m): 7192618

Fieldsamples:

Sample No.:

Sample type:

Miscellanrous:
1031 Bedrock
Kommentar :Lindseth skjerp.
No. of element analyses from this fieldsample =1
1032 Bedrock
Kommentar :Lindseth skjerp.
No. of element analyses from this fieldsample =1
1033 Bedrock
Kommentar :Lindseth skjerp.
No. of element analyses from this fieldsample =1
1034 Bedrock
Kommentar :Lindseth skjerp.
No. of element analyses from this fieldsample =1
1035 Bedrock
Kommentar :Lindseth skjerp.
No. of element analyses from this fieldsample =1
1036 Bedrock
Kommentar :Lindseth skjerp.
No. of element analyses from this fieldsample =1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:


Type of Object : Locality Object no.: 03.00
Name: Sjapmelia (Joma syd) Alternative name:
Commodity: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Sub-commodity: Copper
Element(s): Cu Zn Kis
Evaluation
Hist. interest:
Activity/Production
Activity: Pitting Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Volume of dump:
Localization
County: Nord-Trøndelag (17) County deposit no.: NT0324
Municipality: Røyrvik (1739) Unique object Id.: 1739.039.03.00
Map 1:50000: Jomafjellet (1924-1) Map 1:2500000: Grong
Marking point: (Coordinates IS confirmed)
UTM Zone: EU89-UTM Zone 33 East(m): 446656
Precision : North(m): 7190798

Analyse Results
from
Joma
Deposit no. 39 in Røyrvik (1739) municipality.

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)
Sample No. Sample Type B* S% V* Cr* Mn* Fe% Co*
1031 Bedrock 3 40.80 1 3 95 25.50 6
1032 Bedrock 2 35.33 1 4 28 26.96 94
1033 Bedrock 2 38.73 1 1 28 29.38 244
1034 Bedrock 2 33.81 2 1 108 25.79 241
1035 Bedrock 2 37.52 1 3 101 20.70 8
1036 Bedrock 2 40.30 1 4 17 22.12 267
------------------
Sample No. Ni* Cu* Zn* As* Sr* Mo* Pd# Ag* Cd*
1031 10 3509 13830 144 1 3 3.0 7.8 82.3
1032 4 57693 2175 79 2 1 3.0 60.9 18.5
1033 25 16658 898 46 2 3 4.0 18.2 7.8
1034 23 4572 382 35 2 4 2.0 5.5 2.3
1035 14 4096 21817 246 1 4 2.0 11.0 121.1
1036 5 42977 3712 48 2 3 3.0 52.0 24.9
------------------
Sample No. Sb* Ba* La* W* Pt# Au# Pb* Bi* Th*
1031 4 2 2 1 1.0 284.0 380 5 2
1032 3 5 2 3 1.0 376.0 45 18 3
1033 5 2 2 1 1.0 108.0 42 6 3
1034 2 2 2 1 2.0 102.0 16 2 2
1035 5 2 2 3 1.0 296.0 916 16 2
1036 2 2 2 6 1.0 405.0 102 64 2
------------------
Sample No. U*
1031 5
1032 5
1033 5
1034 5
1035 5
1036 5