Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
|
Lund, Bjørn; Heldal, Tom; Nissen, August , 1998 |
|
|
Geologiske undersøkelser av Oppdalskiferen. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.044;21 pages |
|
|
Abstract: |
|
Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997. Resultatene fra
kartleggingen i 1997 er sammenstilt og presentert i denne rapporten.
Skiferbergartene er inndelt i soner eller felt etter hvordan de opptrer i felt.
Hvert enkelt område er gitt en prioritet og mulige skiferreserver er skilt ut.
Disse områdene er også sett i sammenheng med NGUs kartlegging i 1995 slik at
det er mulig for Oppdal kommune å få en helhetsoversikt over hvilke reserver
som finnes og bruke dette i forvaltningsplanleggingen av skifer. |
|
|
|
|
|
Skiferundersøkelser i Oppdal |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.011;16 pages |
|
|
Abstract: |
|
Skiferpotensialet er vurdert for to områder, henholdsvis Tythøkollen - Tjønngluptangen (felt II) samt Kvernbekken - Skardkollen - Sletthø (felt I). Områdene er nokså sterkt overdekket av morenematerialet/vitringsmateriale, men ut fra korttransportert løsblokk og blotninger, kan en være ganske sikker på at det innenfor begge feltene finnes skifer av god kvalitet. I dette området utgjør felt I og II ca. 2/3-deler av vertsbergartene for drivbar skifer, slik at fredning vil medføre klare begrensninger av fremtidig prospektering etter skifer. |
|
|
|
Heldal, Tom; Lund, Bjørn , 1998 |
|
|
Befaring av skiferforekomst i Drivdalen, Oppdal |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.118;9 pages |
|
|
Abstract: |
|
Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen. Avgrensete foldesoner (inntil 5 meter tykk) opptrer i den nedre sonen. Det finnes muligheter for drivverdige skifersoner høyere oppe i åssiden og for delvis utnyttelse av mellompartier (fortrinnsvis lavprisprodukter). Behov for fjerning av overfjell vil være et kritisk punkt i videre vurdering av forekomsten. |
|
|
|
|
|
Geologisk undersøkelse av skifer i området Sæterfjellet, Oppdal, Sør-Trøndelag. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.866;10 pages |
|
|
Abstract: |
|
Oppdraget er gitt av Oppdal Almenning. Bergartene i området består av mørke, glimmerrike gneiser og kvartsittskifre i sonevis oppbygning. Sonene løper i retning ØNØ og har en helning mot SSØ på 20-30g i de høyereliggende områder og 50-60g i liene mot Åmotsdalen. Resultat: Skifersonen som brytes av Opdalsten A/S på naboeiendommen, fort- setter sannsynligvis inn på Almenningens område. Her ligger flere små prøve- brudd av ny dato og et gammelt brudd i en lys, pen, men tildels sterkt opp- sprukket skifer som ventelig tilhører et høyere nivå enn bruddsonen til Opdalsten. Feltet ved prøvebruddene må avrenskes i de jevneste partier slik at man får overblikk over sprekketettheten i området. Videre anbefales et borhull fra en borstandplass i overkant av den prøvebrudte sone for å få en avklaring på mengdeforholdene av den lyse skifer og om det eksisterer en lavereliggende skifersone som kan korreleres med Opdalstens bruddsone. |
|
|
|
|
|
Geologisk undersøkelse av skiferforekomster i Oppdal, Sør-Trøndelag. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.794;7 pages |
|
|
Abstract: |
|
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6. I veinivå vil man her gjennom horisontale stoller påtreffe den sterkest brudte skifersone i en avstemt av 70-80 m innenfor den bratte bergvegg. Gruvedrift på skifer er imidlertid fremmed i Norge, og vil reise et problem- kompleks både hva forundersøkelse og drift angår. Forundersøkelsene vil ved siden av en detaljert kartlegging i dagen også måtte omfatte kjerneboring. Negative faktorer som foldninger og tyktspaltenhet vil borkjerner utvilsomt kunne gi svar på, men det springende punkt er om det kan avgjøres i hvilken grad skiferen spalter og eventuelt er oppbrudt. En boring i det aktuelle området vil bli ganske kostbar, idet hullene måtte settes på ovenfor bratthenget og således bli relativt dype. |
|
|
|
|
|
Geologisk undersøkelse av skiferforekomster i Oppdal, Sør-Trøndelag. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.794;7 pages |
|
|
Abstract: |
|
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6. I veinivå vil man her gjennom horisontale stoller påtreffe den sterkest brudte skifersone i en avstemt av 70-80 m innenfor den bratte bergvegg. Gruvedrift på skifer er imidlertid fremmed i Norge, og vil reise et problem- kompleks både hva forundersøkelse og drift angår. Forundersøkelsene vil ved siden av en detaljert kartlegging i dagen også måtte omfatte kjerneboring. Negative faktorer som foldninger og tyktspaltenhet vil borkjerner utvilsomt kunne gi svar på, men det springende punkt er om det kan avgjøres i hvilken grad skiferen spalter og eventuelt er oppbrudt. En boring i det aktuelle området vil bli ganske kostbar, idet hullene måtte settes på ovenfor bratthenget og således bli relativt dype. |
|
|
|
|
|
Kjerneboring i skifer, Oppdal, Sør-Trøndelag fylke. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.772;13 pages |
|
|
Abstract: |
|
Arbeidet er utført som et fellesoppdrag for Stenkontoret og Opdalsten A/S. Formålet var på den ene side å studere undersøkelsesmetoden og på den annen side å belyse forekomsten. Det ble boret ialt 3 hull. Skiferens helning er ca 20 grader mot SØ ved alle borplasser. Resultater: 1. Skifersonen som i dag brytes fortsetter mot dypet i fallets retning etter hvert med en stigende mengde mindreverdig overfjell. 2. Skiferens spalteegenskaper forandres ikke mot dypet. 3. En amfibolittgang på 60-80 cm skjærer gjennom skiferpakken. Foldninger i amfibolittgangens nærmeste omgivelser fører her til et 3-5 m mektig ubrukbart parti. Utover disse tre punkter som gjelder generelt, vil man lokalt måtte regne med småfallen skifer grunnet tett oppsprekking, og enkelte partier som er lett foldet og dermed vil gi buet skifer. |
|
|
|
|
|
Kjerneboring i skifer. Sæterfjellet, Oppdal, Sør-Trøndelag. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.907;12 pages |
|
|
Abstract: |
|
Feltet som er kjerneboret er beskrevet i NGU-rapport nr.866. Boringen er utført i oppdrag for Oppdal Almenning. Feltet ligger i fortsettelsen av den skifersonen som brytes av firmaet Opdalsten A/S på naboeiendommen. Målet med undersøkelsene var å påvise skifersonens fortsettelse. Det ble i denne forbindelse boret to hull gjennom skifersonen. Kjerneboringen i Sæterfjellet viser at skifersonen som brytes av Opdalsten A/S fortsetter på Oppdal almennings eiendom. Innenfor en sone av 40-45 m mektighet opptrer god og utvilsomt brytbar skifer hvis ikke oppsprekningen er for sterk. Dette må undersøkes ved avrøsking og prøvebryting. Drifts- leder Olaf Skasliens forslag om en røsk skrått på skiferens strøkretning for samtidig å avdekke mulige "ender", bifalles. Gir disse videre under- søkelser positive resultater bør feltet gi anledning for betydelig skifer- drift. |
|
|
|
|
|
Kjerneboring i kvartsittskifer i Oppdal og Snåsa, Trøndelag. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.850;36 pages |
|
|
Abstract: |
|
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås. Spaltbarhet: Kvartsittskifer spalter etter tynne glimmerskikt når disse er tilstrekkelig godt utviklet. Skiferens spaltbarhet er studert ved at kjernene er spaltet i en presse der belastningen ved brudd kan avleses. Resultatene av 1160 forsøk er systematisert og viser en klar sammenheng mellom glimmer- skiktenes tykkelse og skarphet på den ene side og belastningen på den andre. Det er sannsynlig at en ved arbeidet har kommet fram til omtrentlige grense- verdier for mulig spaltbarhet. Mengden av overliggende fjell er tidligere antatt å være bestemmende for hvor dypt skifer kan drives. I de undersøkte felt spalter imidlertid skiferen like lett på dypet som nær overflaten. |
|
|
|
|
|
Kjerneboring i kvartsittskifer i Oppdal og Snåsa, Trøndelag. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.850;36 pages |
|
|
Abstract: |
|
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås. Spaltbarhet: Kvartsittskifer spalter etter tynne glimmerskikt når disse er tilstrekkelig godt utviklet. Skiferens spaltbarhet er studert ved at kjernene er spaltet i en presse der belastningen ved brudd kan avleses. Resultatene av 1160 forsøk er systematisert og viser en klar sammenheng mellom glimmer- skiktenes tykkelse og skarphet på den ene side og belastningen på den andre. Det er sannsynlig at en ved arbeidet har kommet fram til omtrentlige grense- verdier for mulig spaltbarhet. Mengden av overliggende fjell er tidligere antatt å være bestemmende for hvor dypt skifer kan drives. I de undersøkte felt spalter imidlertid skiferen like lett på dypet som nær overflaten. |
|
|
|
|
|
Tectonics of the Oppdal area, central Norway. |
|
|
;Geologiska Föreningen i Stockholm;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Förhandlingar / GFF Meeting Proceedings; No.Vol. 102 (4);523-530 pages |
|
|
Abstract: |
|
In the Oppdal area, a sequence of Caledonian thrust nappes was metamorphosed,
recumbently folded, and refolded during the Caledonian orogeny. The well known
Oppdal augen gneisses are Proterozoic rocks belonging to a single nappe unit in
the tectonostratigraphy. Another distinctive nappe unit was formed from
feldspathic sandstone, intruded in late Proterozoic time by pre-tectonic
dolerite dikes. Despite the new thrust interpretations, the early concept of
ductile infrastructure deformation below a more rigid superstructure may still
be accurate here in one of Wegmann's type localities of the Stockwerk tectonic
model. |
|
|
|
|
|
Tectonics of the Oppdal area, central Norway. |
|
|
;Geologiska Föreningen i Stockholm;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Förhandlingar / GFF Meeting Proceedings; No.Vol. 102 (4);523-530 pages |
|
|
Abstract: |
|
In the Oppdal area, a sequence of Caledonian thrust nappes was metamorphosed,
recumbently folded, and refolded during the Caledonian orogeny. The well known
Oppdal augen gneisses are Proterozoic rocks belonging to a single nappe unit in
the tectonostratigraphy. Another distinctive nappe unit was formed from
feldspathic sandstone, intruded in late Proterozoic time by pre-tectonic
dolerite dikes. Despite the new thrust interpretations, the early concept of
ductile infrastructure deformation below a more rigid superstructure may still
be accurate here in one of Wegmann's type localities of the Stockwerk tectonic
model. |
|
|
|
|
|
Opplysninger angående skiferdrift i Oppdal, Sør-Trøndelag. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5851;1 pages |
|
|
Abstract: |
|
I Oppdal spaltes skiferen opp innendørs om vinteren. Dette fordi skiferen fryser sammen. Truck er nå anskaffet til bruddet slik at skiferen kan fraktes helt fram til hyttene. I mindre brudd taes skifer fremdeles rett ut fra brudd om sommeren. Uttatte blokker "tørker" noe om sommeren, men ikke så mye at det skader. Dette er ikke tilfelle om vinteren. |
|
|
|
Svinndal, Sverre; Gausdal, Odd , 1969 |
|
|
Teknisk rapport over diamantboringer på Skiferbrudd ved Engan/Oppdal. |
|
|
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.772 A;17 pages |
|
|
Abstract: |
|
Formålet med boringene var å se hvilken nytte en kan ha av diamantboringer ved undersøkelse av skiferforekomster i dette område. Det ble boret 3 hull som tilsammen har en lengde av 126,40 meter. Resultatene av boringene fremgår av NGU Rapport nr. 772. |
|
|
|
|
|
Oppdal - et spennende geologisk område. |
|
|
;Forfatteren;BOK; ;23 s. pages |
|
|
|
|
| References not to be found in NGU's Reference Archive: |
|
Heldal, T. & Lund, B. 2000: Fabrics and structure of metamorphic flagstones and implications for industrial quality.
Norges geoloqiske undersøkelse Bulletin 436, 137-146. |
|