Geological survey of Norway
The Natural Stone Database

Drivdalen vest
Deposit no. 633 in Oppdal (1634) municipality.
(Last updated 28.mai.2017)

Printout created on 26.sep.2017
© Geological survey of Norway



Type of Object : Deposit Area Object no.: 00.00
Name: Drivdalen vest Alternative name:
Commodity: Slate Sub-commodity: Quartzitic flagstone
Evaluation
Economical: Very significant , (Evaluation done 24.sep.2001 by LUND_BJØRN)
Hist. interest: N (Evaluation done 21.okt.2009 byFURUHAUG_LEIF)
Activity/Production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Prod. method: Open pit mining Production:
Prod. status: Active Volume of dump:
Localization
County: Sør-Trøndelag (16) County deposit no.: ST0082
Municipality: Oppdal (1634) Unique object Id.: 1634.633.00.00
Map 1:50000: Snøhetta (1519-4) Map 1:2500000: Røros
Marking point: (Coordinates IS confirmed)
UTM Zone: EU89-UTM Zone 32 East(m): 528200
Precision : North(m): 6924892
Deposit
Lithology: Quartzrich flagstone Weathering colour: Gray
Era: Proterozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Sedimentary/metamorphic Form: Layer
Main texture: Schistose
Main grain size: Medium grained (1-3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: 45 / 15 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period:
Province: Caledonides Geotectonic unit:
Tectonic complex: Igneous complex:
Group: Formation:
..
Description
I 1917 ble grunnlaget for skiferdriften i Oppdal lagt. Byggmester Olaf Skaslien hadde ansvaret for å oppføre alle bygningene for Dovrebanen på strekningen Hjerkinn - Støren. Han fattet interesse for skiferen og startet forsøk med bearbeiding. Resultatet ble den spalte- og knekkmetoden som fortsatt er i bruk. Før den tid har folk fra Oppdal brukt skiferen til trappetrinn og gulvheller. Skiferen har vært drevet sammenhengende til idag, og Drivdalen vest-forekomsten er den antatt største og viktigste. Det meste som produseres herfra er "Oppdal lys", men også "Oppdal mørk" og Golan har vært produsert fra brudd i dette området. Rieber & Sønn A/S overtok driften i 1995 og drev frem til 2000 da NCC Norge A/S overtok. Det produseres ca. 160.000 m2 pr. år, hovedsakelig Lys Oppdal, av 50 ansatte (1995). Reserevene regnes til minst 50 år. Flere skiferprodusenter gikk i 2006 sammen og dannet firmaet Minera Norge A/S som siden har produsert og solgt skifer fra disse bruddene. Sommeren 2009 var 65-66 mann ansatt i dette firmaets drift her.
Examples
Oppdalskiferen er meget motstandsdyktig mot vitring og fysisk påvirkning. Den er imidlertid mer porøs og tyktspaltende enn f.eks. Altaskifer, og er følgelig ikke så godt egnet til takskifer. Foruten mange spesialanvendelser produseres som standardvare: Skifermurstein, gulvflis, trappetrinn, sålbenk/vindusbrett, pipeheller, bruddheller, hageflis, belegningsheller, hagebord og pilarstein. I den senere tiden har det blitt mer og mer vanlig å bruke Oppdalskifer gulvflis med slipt overflate (jfr. Trondheim Torg). Endel norske og utenlandske referanser. Slottsbakken, Oslo. Torgalmenningen, Bergen. Vetrlidsalmenningen, Bergen. Trondheim Torg, Trondheim. Erkebispegården, Trondheim. Grand Hotel, Harstad. Grand Hotel, Narvik. Hamarby sjøstad, Stockholm.
References
http://www.mineranorge.no/
Location
Skiferfeltene ligger på vestsiden av elva Driva og E6 i en mer eller mindre sammenhengende rekke oppetter fjellsiden ved Sætra. Jernbanen (Dovrebanen) går parallellt med veien. Ned til nærmeste tettsted, som er Oppdal sentrum, er det ca. 16 km. Forekomstene ligger i bratt skrånende terreng og overdekningen blir fort stor. Minera Norge har skaffet seg rettigheter for drift hos forskjellige grunneiere i et ca. 7 km2 stort område. NGU kartla skiferreservene på denne siden av dalen i 1996, og dette er gjengitt på tilhørende kart.

Photos:

Taken by:

Motive:
Oversiktsbilde
Interiør
Interiør
Hagemøbler
Leif Furuhaug Lager- og produksjonsområde
Leif Furuhaug Golanbruddet

Structures:

Location:

Type:

Orientation(360 gr.):

Relation to min.:
Not defined Schistosity Strike/Dip :45 / 15

Operations:

From - To:

Activity:

Comments :
1917 - 1995 Regular production Conducted by :Diverse
1995 - 2000 Regular production Conducted by :Rieber & Sønn A/S
2000 - 2006 Regular production Conducted by :NCC Norge A/S
2006 Regular production Conducted by :Minera Norge A/S

Products:

Name on product:
Oppdalsskifer, lys Oppdal
Attributes
Classification :Cleaved slabs Colour :Gray
Play of colours : Uniformity :
Lithology :Quartzrich flagstone Grain size :Medium grained (1-3 mm)

Mineralogy:
Mica Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Feldspar Major mineral (>10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)
Carbonate Accessory mineral (<1%)

Test of Physical Properties:
Type of test: Standard: Test value: Unity:
Specific gravity DIN 52102 26,8 g/cm3
Porosity DIN 52102 ,6 %
Water absorption (weight %) DIN 52103 ,24 %
Bending strength DIN 52112 30 N/mm2
Compressive strength (max.) DIN 52105 230 N/mm2
Compressive strength (min.) DIN 52105 185 N/mm2
Wearing coefficient ASTM C241-85 3 mm

Photos:
Motive :Naturflate

Oppdalsskifer, Golan
Attributes
Classification :Cleaved slabs Colour :Gray
Play of colours : Uniformity :
Lithology :Quartzrich flagstone Grain size :Medium grained (1-3 mm)

Photos:
Motive :Naturflate

Oppdalsskifer, mørk Oppdal
Attributes
Classification :Cleaved slabs Colour :Dark gray
Play of colours : Uniformity :
Lithology :Quartzrich flagstone Grain size :Medium grained (1-3 mm)

Photos:
Motive :Naturflate

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Lund, Bjørn; Heldal, Tom; Nissen, August , 1998
Geologiske undersøkelser av Oppdalskiferen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.044;21 pages
Abstract:
Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997. Resultatene fra kartleggingen i 1997 er sammenstilt og presentert i denne rapporten. Skiferbergartene er inndelt i soner eller felt etter hvordan de opptrer i felt. Hvert enkelt område er gitt en prioritet og mulige skiferreserver er skilt ut. Disse områdene er også sett i sammenheng med NGUs kartlegging i 1995 slik at det er mulig for Oppdal kommune å få en helhetsoversikt over hvilke reserver som finnes og bruke dette i forvaltningsplanleggingen av skifer.

Lund, Bjørn , 1996
Skiferundersøkelser i Oppdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.011;16 pages
Abstract:
Skiferpotensialet er vurdert for to områder, henholdsvis Tythøkollen - Tjønngluptangen (felt II) samt Kvernbekken - Skardkollen - Sletthø (felt I). Områdene er nokså sterkt overdekket av morenematerialet/vitringsmateriale, men ut fra korttransportert løsblokk og blotninger, kan en være ganske sikker på at det innenfor begge feltene finnes skifer av god kvalitet. I dette området utgjør felt I og II ca. 2/3-deler av vertsbergartene for drivbar skifer, slik at fredning vil medføre klare begrensninger av fremtidig prospektering etter skifer.

Heldal, Tom; Lund, Bjørn , 1998
Befaring av skiferforekomst i Drivdalen, Oppdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.118;9 pages
Abstract:
Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen. Avgrensete foldesoner (inntil 5 meter tykk) opptrer i den nedre sonen. Det finnes muligheter for drivverdige skifersoner høyere oppe i åssiden og for delvis utnyttelse av mellompartier (fortrinnsvis lavprisprodukter). Behov for fjerning av overfjell vil være et kritisk punkt i videre vurdering av forekomsten.

Gvein, Øyvind , 1968
Geologisk undersøkelse av skifer i området Sæterfjellet, Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.866;10 pages
Abstract:
Oppdraget er gitt av Oppdal Almenning. Bergartene i området består av mørke, glimmerrike gneiser og kvartsittskifre i sonevis oppbygning. Sonene løper i retning ØNØ og har en helning mot SSØ på 20-30g i de høyereliggende områder og 50-60g i liene mot Åmotsdalen. Resultat: Skifersonen som brytes av Opdalsten A/S på naboeiendommen, fort- setter sannsynligvis inn på Almenningens område. Her ligger flere små prøve- brudd av ny dato og et gammelt brudd i en lys, pen, men tildels sterkt opp- sprukket skifer som ventelig tilhører et høyere nivå enn bruddsonen til Opdalsten. Feltet ved prøvebruddene må avrenskes i de jevneste partier slik at man får overblikk over sprekketettheten i området. Videre anbefales et borhull fra en borstandplass i overkant av den prøvebrudte sone for å få en avklaring på mengdeforholdene av den lyse skifer og om det eksisterer en lavereliggende skifersone som kan korreleres med Opdalstens bruddsone.

Gvein, Øyvind , 1967
Geologisk undersøkelse av skiferforekomster i Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.794;7 pages
Abstract:
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6. I veinivå vil man her gjennom horisontale stoller påtreffe den sterkest brudte skifersone i en avstemt av 70-80 m innenfor den bratte bergvegg. Gruvedrift på skifer er imidlertid fremmed i Norge, og vil reise et problem- kompleks både hva forundersøkelse og drift angår. Forundersøkelsene vil ved siden av en detaljert kartlegging i dagen også måtte omfatte kjerneboring. Negative faktorer som foldninger og tyktspaltenhet vil borkjerner utvilsomt kunne gi svar på, men det springende punkt er om det kan avgjøres i hvilken grad skiferen spalter og eventuelt er oppbrudt. En boring i det aktuelle området vil bli ganske kostbar, idet hullene måtte settes på ovenfor bratthenget og således bli relativt dype.

Gvein, Øyvind , 1967
Geologisk undersøkelse av skiferforekomster i Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.794;7 pages
Abstract:
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6. I veinivå vil man her gjennom horisontale stoller påtreffe den sterkest brudte skifersone i en avstemt av 70-80 m innenfor den bratte bergvegg. Gruvedrift på skifer er imidlertid fremmed i Norge, og vil reise et problem- kompleks både hva forundersøkelse og drift angår. Forundersøkelsene vil ved siden av en detaljert kartlegging i dagen også måtte omfatte kjerneboring. Negative faktorer som foldninger og tyktspaltenhet vil borkjerner utvilsomt kunne gi svar på, men det springende punkt er om det kan avgjøres i hvilken grad skiferen spalter og eventuelt er oppbrudt. En boring i det aktuelle området vil bli ganske kostbar, idet hullene måtte settes på ovenfor bratthenget og således bli relativt dype.

Gvein, Øyvind , 1968
Kjerneboring i skifer, Oppdal, Sør-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.772;13 pages
Abstract:
Arbeidet er utført som et fellesoppdrag for Stenkontoret og Opdalsten A/S. Formålet var på den ene side å studere undersøkelsesmetoden og på den annen side å belyse forekomsten. Det ble boret ialt 3 hull. Skiferens helning er ca 20 grader mot SØ ved alle borplasser. Resultater: 1. Skifersonen som i dag brytes fortsetter mot dypet i fallets retning etter hvert med en stigende mengde mindreverdig overfjell. 2. Skiferens spalteegenskaper forandres ikke mot dypet. 3. En amfibolittgang på 60-80 cm skjærer gjennom skiferpakken. Foldninger i amfibolittgangens nærmeste omgivelser fører her til et 3-5 m mektig ubrukbart parti. Utover disse tre punkter som gjelder generelt, vil man lokalt måtte regne med småfallen skifer grunnet tett oppsprekking, og enkelte partier som er lett foldet og dermed vil gi buet skifer.

Gvein, Øyvind , 1969
Kjerneboring i skifer. Sæterfjellet, Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.907;12 pages
Abstract:
Feltet som er kjerneboret er beskrevet i NGU-rapport nr.866. Boringen er utført i oppdrag for Oppdal Almenning. Feltet ligger i fortsettelsen av den skifersonen som brytes av firmaet Opdalsten A/S på naboeiendommen. Målet med undersøkelsene var å påvise skifersonens fortsettelse. Det ble i denne forbindelse boret to hull gjennom skifersonen. Kjerneboringen i Sæterfjellet viser at skifersonen som brytes av Opdalsten A/S fortsetter på Oppdal almennings eiendom. Innenfor en sone av 40-45 m mektighet opptrer god og utvilsomt brytbar skifer hvis ikke oppsprekningen er for sterk. Dette må undersøkes ved avrøsking og prøvebryting. Drifts- leder Olaf Skasliens forslag om en røsk skrått på skiferens strøkretning for samtidig å avdekke mulige "ender", bifalles. Gir disse videre under- søkelser positive resultater bør feltet gi anledning for betydelig skifer- drift.

Gvein, Øyvind , 1968
Kjerneboring i kvartsittskifer i Oppdal og Snåsa, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.850;36 pages
Abstract:
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås. Spaltbarhet: Kvartsittskifer spalter etter tynne glimmerskikt når disse er tilstrekkelig godt utviklet. Skiferens spaltbarhet er studert ved at kjernene er spaltet i en presse der belastningen ved brudd kan avleses. Resultatene av 1160 forsøk er systematisert og viser en klar sammenheng mellom glimmer- skiktenes tykkelse og skarphet på den ene side og belastningen på den andre. Det er sannsynlig at en ved arbeidet har kommet fram til omtrentlige grense- verdier for mulig spaltbarhet. Mengden av overliggende fjell er tidligere antatt å være bestemmende for hvor dypt skifer kan drives. I de undersøkte felt spalter imidlertid skiferen like lett på dypet som nær overflaten.

Gvein, Øyvind , 1968
Kjerneboring i kvartsittskifer i Oppdal og Snåsa, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.850;36 pages
Abstract:
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås. Spaltbarhet: Kvartsittskifer spalter etter tynne glimmerskikt når disse er tilstrekkelig godt utviklet. Skiferens spaltbarhet er studert ved at kjernene er spaltet i en presse der belastningen ved brudd kan avleses. Resultatene av 1160 forsøk er systematisert og viser en klar sammenheng mellom glimmer- skiktenes tykkelse og skarphet på den ene side og belastningen på den andre. Det er sannsynlig at en ved arbeidet har kommet fram til omtrentlige grense- verdier for mulig spaltbarhet. Mengden av overliggende fjell er tidligere antatt å være bestemmende for hvor dypt skifer kan drives. I de undersøkte felt spalter imidlertid skiferen like lett på dypet som nær overflaten.

Krill, Allan G. , 1980
Tectonics of the Oppdal area, central Norway.
;Geologiska Föreningen i Stockholm;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Förhandlingar / GFF Meeting Proceedings; No.Vol. 102 (4);523-530 pages
Abstract:
In the Oppdal area, a sequence of Caledonian thrust nappes was metamorphosed, recumbently folded, and refolded during the Caledonian orogeny. The well known Oppdal augen gneisses are Proterozoic rocks belonging to a single nappe unit in the tectonostratigraphy. Another distinctive nappe unit was formed from feldspathic sandstone, intruded in late Proterozoic time by pre-tectonic dolerite dikes. Despite the new thrust interpretations, the early concept of ductile infrastructure deformation below a more rigid superstructure may still be accurate here in one of Wegmann's type localities of the Stockwerk tectonic model.

Krill, Allan G. , 1980
Tectonics of the Oppdal area, central Norway.
;Geologiska Föreningen i Stockholm;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Förhandlingar / GFF Meeting Proceedings; No.Vol. 102 (4);523-530 pages
Abstract:
In the Oppdal area, a sequence of Caledonian thrust nappes was metamorphosed, recumbently folded, and refolded during the Caledonian orogeny. The well known Oppdal augen gneisses are Proterozoic rocks belonging to a single nappe unit in the tectonostratigraphy. Another distinctive nappe unit was formed from feldspathic sandstone, intruded in late Proterozoic time by pre-tectonic dolerite dikes. Despite the new thrust interpretations, the early concept of ductile infrastructure deformation below a more rigid superstructure may still be accurate here in one of Wegmann's type localities of the Stockwerk tectonic model.

Sverdrup, Thor L. , 1965
Opplysninger angående skiferdrift i Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5851;1 pages
Abstract:
I Oppdal spaltes skiferen opp innendørs om vinteren. Dette fordi skiferen fryser sammen. Truck er nå anskaffet til bruddet slik at skiferen kan fraktes helt fram til hyttene. I mindre brudd taes skifer fremdeles rett ut fra brudd om sommeren. Uttatte blokker "tørker" noe om sommeren, men ikke så mye at det skader. Dette er ikke tilfelle om vinteren.

Svinndal, Sverre; Gausdal, Odd , 1969
Teknisk rapport over diamantboringer på Skiferbrudd ved Engan/Oppdal.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.772 A;17 pages
Abstract:
Formålet med boringene var å se hvilken nytte en kan ha av diamantboringer ved undersøkelse av skiferforekomster i dette område. Det ble boret 3 hull som tilsammen har en lengde av 126,40 meter. Resultatene av boringene fremgår av NGU Rapport nr. 772.

Witsø, Tor , 1994
Oppdal - et spennende geologisk område.
;Forfatteren;BOK; ;23 s. pages
Abstract: