Norges geologiske undersøkelse
Malmdatabasen

Raipas
Forekomst nr.24 i Alta (2012) kommune.
(Sist oppdatert 11.okt.2017)

Utskrift generert 15.nov.2018
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Raipas Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu,As
Vurdering
Økonomisk: Lite viktig , (Vurdering gjort 03.feb.2005 av IHLEN_PETER)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon: 12,5 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum: 1000 m3
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0166
Kommune: Alta (2012) Unik objekt Id.: 2012.024.00.00
Kart 1:50000: Alta (1834-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 590594
Nøyaktighet: Nord(m): 7760351
Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Kollapsbreksje Form: Uregelmessig
Hovedtextur: Breksjesement Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Ingen sidestensomvandling
Strøk/Fall: 150 / 60 Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins Geotektonisk enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Storviknes
..
Fri tekst
Raipas gruve ligger oppe på fjellet Lille-Raipas like ca 5 km sydøst for Alta sentrum. Adkomsten til gruven er lettest etter den gamle gruveveien opp Kobberdalen fra Raipas gård. Forekomsten ble antagelig funnet så tidlig som i 1685. To menn fra Alta la frem to malmprøver på et tingmøte på Sørøya dette året og beskrivelsen av funnstedet tyder på at prøvene kom fra Raipas. Forekomsten ble funnet igjen av Alten Copper Works i 1836, ti år etter at de startet opp gruvedriften i Kåfjord. Gruven var i kontinuerlig drift helt frem til 1869 og var ved siden av Gammelgruva i Kåfjord den viktigste for kobberverket i Kåfjord. Driftsforholdene i gruva var vanskelig. Det ble ikke drevet noen grunnstoll fra dalen og vann i gruva var et stadig problem. Da gruvene i Kåfjord ble gjenåpnet i 1895, ble også Raipas forsøkt åpnet med lensing og opprenskning fra 1900. Det ble boret flere diamantborhull. Det var imidlertid ikke mulig å holde gruva tom for vatn om våren og drifta kom aldri igang igjen i løpet av andre driftsperiode i Kåfjord (1895-1909). Utgående av forekomsten er stort sett dekket av tipper og gruveanlegget er ikke tilgjengelig. Mineraliseringen finnes i massiv dolomitt tilhørende Storviknesformasjonen i Alta-Kvænangen grunnfjellsvindu. Forekomsten består av flere mindre malmkropper som alle ser ut til å være konsentrert i et lite område på rundt 50x100 m. Malmkroppene ligger i den øvre del av dolomitten med leirsteinslag både over og under. Mineraliseringene er hovedsakelig knyttet til breksjer med skarpkantete dolomitt- og skiferfragmenter i en grovkornet matriks av lys dolomitt. Dannelsen er et resultat av innrasing i et karst-system. Som hovedmineraler finnes kobberkis og bornitt med varierende mengder tennantitt, digenitt og siegenitt. Aksessorisk finnes kobberglans, covellin, idaitt, svovelkis og en del sulfoarsenider i cobaltitt-gersdorfitt-serien. Malmmineralene opptrer i breksjematriksen og på tynne sprekker i dolomittene omkring. Matriksen består av middel- til grovkornet dolomitt med en rødlig til gråhvit farge. Sulfidene opptrer for det meste i den gråfargete bergarten som fortrengning av matriksmineralene som fin disseminasjon eller i større massive klyser. Deler av Raipas-forekomsten inneholder betydelige mengder barytt.

Foto:

Tatt av :

Motiv:
Jan Sverre Sandstad Cu mineralised dolomite breccia
Jan Sverre Sandstad Mine entrances at Raipas

Mineralogi:

Relasjon:

Mineral:

Mengde:
Gangmineral Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Barytt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Bornitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Tennantitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Digenitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Siegenitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Idaitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sulfosalt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

Relasjon:

Bergart:

Opprinnelse:
Vertsbergart Dolomitt Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Dolomitt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Leirstein Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Siltstein Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Siltstein
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer:

Lokalisering:

Type:

Orientring(360€):

Relasjon til min.:
Vertsbergart Forkastningsplan Strøk/Fall :70 / 90 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
1837 - 1870 Regulær drift Ledet av :Alten Copper Mines
1900 - 1906 Kjerneboring Ledet av :Alten Kobbergruber

Produkt:

Navn på element eller produkt:

Gehalt/Kvalitet:

Enhet :
CU 3 %

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vokes, F.M. , 1954
Raipas Gruve I Alta.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2105;3 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler en 10-dagers undersøkelse av Raipas gruver 1954. Det er gitt en beskrivelse av forekomstens geologi, hvor det konkluderes med at malmsonen er helt utdrevet. Videre undersøkelser blir ikke anbefalt.

Vokes, F.M. , 1955
Observations at Raipas miner, Alta, Finnmark. Iakttagelser ved Raipas gruve i Alta.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.191;103-114 sider
Abstrakt:
Raipas gruve i Alta kommune er en gammel gruve som tilhørte det engelske gruveselskapet Alten Copper-works Ltd. i det 19de århundre. Den produserte 12500 tonn kobbermalm È 6,3% Cu i en 30 års periode, men har ikke blitt drevet siden. Forekomsten er i undre del av Raipasformasjonen som i området omkring bunnen av Altafjorden danner et tektonisk vindu under de flattliggende kaledonske skifre. Formasjonen består av grønnstein, skifer og dolomitt som er tydelig foldet, og står på skrå, til dels loddrett, med noe vekslende strøk. I selve gruven består bergartene av to dolomittlag, ca 20-25 m tykke, med et mellomliggende leirsteinslag, 10-14 m tykt. Strøket er ca. N20 grader V med et fall mellom 40 og 85 grader vestover. Malmsonene står i forbindelse med de to dolomittlag, men har vært tydeligere, mere gjennomgående og viktigere i den nedre dolomitten. Her har det vært to hovedsoner som bestod av tavleformete, nesten loddrette breksjesoner med tykkelser mellom en og fem meter. Retningen av dem var nesten rettvinklet på strøket av bergarten. Det finnes ingen malmrester i gruven, men prøver fra den tidligere driften viser at ertsmineralene, kobberkis og broket kobber forekom innimellom de breksjierte stykker av dolomitt.

Vik, Eirik , 1979
Geologiske undersøkelser ved Raipas kobbergruve, Alta, Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1625/10A;20 sider
Abstrakt:
Ved Raipas kobbergruve er det utført geologisk kartlegging, sedimentologiske undersøkelser, geofysiske bakkemålinger (IP, SP, ledningsevne) og diamantboring. Forekomsten ligger på tversgående breksjestrukturer i en massiv dolomitt. Mineralogisk består malmen av kobberkis, bornitt, digenitt og fahlerts som opptrer som matriks i breksjen sammen med kalkspat og barytt. IP-målingene viste sterke anomalier langs kontakten mellom massiv dolomitt og den overliggende siltsteinen. Anomaliene skyldes trolig grafittholdig dolomitt. Diamantboringen viste svak mineralisering, særlig på siltstein / dolomitt kontakten.

Vokes, Frank M. , 1957
On the presence of minerals of the linnaeite in some copper ores from the Raipas formation of Northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.200;112-120 sider
Abstrakt:
Two minerals of the linnaeite series, A3S4, have been identified and examined in ores from two localities in the Alta district of Finnmark. Their compositions show them to be siegenite and carrollite, respectively. Associated minerals in each case are bornite, chalcopyrite, neodigenite, and a little covellite. Tennantite is also found in the siegenite-bearing ore. The properties, chemical compositions and modes of occurence of the minerals are discussed in this short note which appears to be the first published record of their occurence in Norway.

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
NO-41-121 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NO-41-122 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NO-41-123 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NO-41-124 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NO-41-125 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NO-41-126 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NO-41-127 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NO-41-128 Tipprøve
Prøvetaker :Karlstrøm, H./...Lager :Løkken
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Analyseresultater
fra
Raipas
Forekomst nr.24 i Alta (2012) kommune.

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype B* Na* Mg* Al* P* S% K *
NO-41-121 Tipprøve 4 0 2 0 0 5.15 0
NO-41-122 Tipprøve 3 0 5 0 0 .70 0
NO-41-123 Tipprøve 2 0 6 0 0 5.75 0
NO-41-124 Tipprøve 5 0 5 0 0 2.70 0
NO-41-125 Tipprøve 3 0 6 0 0 .32 0
NO-41-126 Tipprøve 2 0 8 0 0 .54 0
NO-41-127 Tipprøve 2 0 2 0 0 1.80 0
NO-41-128 Tipprøve 2 0 4 0 0 8.65 0
------------------
Prøvenr. Ca* Ti* V* Cr* Mn* Fe% Co* Ni* Cu*
NO-41-121 3 0 6 10 2022 5.20 242 200 8885
NO-41-122 10 0 9 12 5905 2.30 11 67 6128
NO-41-123 12 0 3 1 6123 2.51 17 14 18934
NO-41-124 11 0 2 17 5951 2.67 65 20 20195
NO-41-125 14 0 3 3 7266 1.93 22 17 4185
NO-41-126 17 0 3 4 4948 1.72 12 13 3523
NO-41-127 4 0 5 16 2467 2.58 225 116 20276
NO-41-128 7 0 1 4 3687 1.58 25 13 7239
------------------
Prøvenr. Zn* As* Sr* Mo* Rh# Pd# Ag* Cd* Sb*
NO-41-121 19 694 12 32 2.0 2.0 1.6 .4 3
NO-41-122 28 34 20 2 2.0 4.0 .3 .6 2
NO-41-123 52 60 286 2 2.0 5.0 18.0 1.6 2
NO-41-124 910 3419 148 3 2.0 3.0 16.4 6.3 248
NO-41-125 25 88 84 5 2.0 4.0 3.5 .3 2
NO-41-126 37 72 71 1 2.0 3.0 .8 .6 2
NO-41-127 53 395 16 4 3.0 5.0 2.4 1.5 5
NO-41-128 21 47 414 4 2.0 4.0 1.0 .6 3
------------------
Prøvenr. Ba* La* W* Pt# Au# Pb* Bi* Th* U*
NO-41-121 10 3 1 3.0 1.0 16 4 1 5
NO-41-122 30 5 1 6.0 1.0 2 2 1 7
NO-41-123 55 3 1 5.0 2.0 9 21 1 11
NO-41-124 28 3 1 2.0 31.0 2 58 1 7
NO-41-125 364 5 1 3.0 2.0 4 6 1 11
NO-41-126 179 3 1 1.0 3.0 2 3 1 7
NO-41-127 82 4 1 4.0 1.0 4 2 2 7
NO-41-128 73 2 1 5.0 1.0 3 10 1 9