Norges geologiske undersøkelse |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Malmdatabasen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Raipas Forekomst nr.24 i Alta (2012) kommune. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
(Sist oppdatert 11.okt.2017) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utskrift generert 22.nov.2024 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
© Norges geologiske undersøkelse |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Objekttype : Forekomstområde | Objekt nr.: | 00.00 |
Navn: Raipas | Alternativt navn: |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber |
Element(er): | Cu As |
Vurdering |
Økonomisk: | Lite viktig , (Vurdering gjort 03.feb.2005 av IHLEN_PETER) |
Hist intresse: |
Aktivitet/Produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | |
Prod. metode: | Underjordsdrift | Produksjon: | 12,5 tusen tonn |
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: | 1000 m3 |
Lokalisering |
Fylke: | Finnmark (20) | Fylke forek. nr.: | FI0166 |
Kommune: | Alta (2012) | Unik objekt Id.: | 2012.024.00.00 |
Kart 1:50000: | Alta (1834-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | (Koordinatene ER bekreftet) | ||
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 | Øst(m): | 590594 | |
Nøyaktighet: | Nord(m): | 7760351 |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum |
Datering: | Metode: | ||
Genese: | Kollapsbreksje | Form: | Uregelmessig |
Hovedtextur: | Breksjesement | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Ingen sidestensomvandling |
Strøk/Fall: | 150 / 60 | Retning: | |
Feltstupning: |
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum |
Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | Geotektonisk enhet: | Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet |
Tektonisk complex: | Intrusivt komplex: | ||
Gruppe: | Raipas | Formasjon: | Storviknes |
.. |
Fri tekst |
Raipas gruve ligger oppe på fjellet Lille-Raipas like ca 5 km sydøst for Alta sentrum. Adkomsten til gruven er lettest etter den gamle gruveveien opp Kobberdalen fra Raipas gård. Forekomsten ble antagelig funnet så tidlig som i 1685. To menn fra Alta la frem to malmprøver på et tingmøte på Sørøya dette året og beskrivelsen av funnstedet tyder på at prøvene kom fra Raipas. Forekomsten ble funnet igjen av Alten Copper Works i 1836, ti år etter at de startet opp gruvedriften i Kåfjord. Gruven var i kontinuerlig drift helt frem til 1869 og var ved siden av Gammelgruva i Kåfjord den viktigste for kobberverket i Kåfjord. Driftsforholdene i gruva var vanskelig. Det ble ikke drevet noen grunnstoll fra dalen og vann i gruva var et stadig problem. Da gruvene i Kåfjord ble gjenåpnet i 1895, ble også Raipas forsøkt åpnet med lensing og opprenskning fra 1900. Det ble boret flere diamantborhull. Det var imidlertid ikke mulig å holde gruva tom for vatn om våren og drifta kom aldri igang igjen i løpet av andre driftsperiode i Kåfjord (1895-1909). Utgående av forekomsten er stort sett dekket av tipper og gruveanlegget er ikke tilgjengelig. Mineraliseringen finnes i massiv dolomitt tilhørende Storviknesformasjonen i Alta-Kvænangen grunnfjellsvindu. Forekomsten består av flere mindre malmkropper som alle ser ut til å være konsentrert i et lite område på rundt 50x100 m. Malmkroppene ligger i den øvre del av dolomitten med leirsteinslag både over og under. Mineraliseringene er hovedsakelig knyttet til breksjer med skarpkantete dolomitt- og skiferfragmenter i en grovkornet matriks av lys dolomitt. Dannelsen er et resultat av innrasing i et karst-system. Som hovedmineraler finnes kobberkis og bornitt med varierende mengder tennantitt, digenitt og siegenitt. Aksessorisk finnes kobberglans, covellin, idaitt, svovelkis og en del sulfoarsenider i cobaltitt-gersdorfitt-serien. Malmmineralene opptrer i breksjematriksen og på tynne sprekker i dolomittene omkring. Matriksen består av middel- til grovkornet dolomitt med en rødlig til gråhvit farge. Sulfidene opptrer for det meste i den gråfargete bergarten som fortrengning av matriksmineralene som fin disseminasjon eller i større massive klyser. Deler av Raipas-forekomsten inneholder betydelige mengder barytt. |
Foto: |
Tatt av : |
Motiv: |
Jan Sverre Sandstad | Cu mineralised dolomite breccia | |
Jan Sverre Sandstad | Mine entrances at Raipas |
Mineralogi: |
Relasjon: |
Mineral: |
Mengde: |
Gangmineral | Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Barytt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Tennantitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Digenitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Siegenitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Covellin | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Idaitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Sulfosalt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon: |
Bergart: |
Opprinnelse: |
Vertsbergart | Dolomitt | Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Dolomitt | |
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Leirstein | Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Leirstein | |
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Siltstein | Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Siltstein | |
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer: |
Lokalisering: |
Type: |
Orientring(360¤): |
Relasjon til min.: |
Vertsbergart | Forkastningsplan | Strøk/Fall :70 / 90 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Operasjoner: |
Fra - Til: |
Aktivitet: |
Kommentar : |
1837 - 1870 | Regulær drift | Ledet av :Alten Copper Mines | |
1900 - 1906 | Kjerneboring | Ledet av :Alten Kobbergruber |
Produkt: |
Navn på element eller produkt: |
Gehalt/Kvalitet: |
Enhet : |
CU | 3 | % |
Litteraturfortegnelser: |
||||
Fra NGU's Referansearkiv.: | ||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
Feltprøver: |
Prøvenr.: |
Prøvetype: |
Diverse: |
||
NO-41-121 | Tipprøve |
|
|||
NO-41-122 | Tipprøve |
|
|||
NO-41-123 | Tipprøve |
|
|||
NO-41-124 | Tipprøve |
|
|||
NO-41-125 | Tipprøve |
|
|||
NO-41-126 | Tipprøve |
|
|||
NO-41-127 | Tipprøve |
|
|||
NO-41-128 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Raipas Forekomst nr.24 i Alta (2012) kommune. |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | B* | Na* | Mg* | Al* | P* | S% | K * |
NO-41-121 | Tipprøve | 4 | 0 | 2 | 0 | 0 | 5.15 | 0 |
NO-41-122 | Tipprøve | 3 | 0 | 5 | 0 | 0 | .70 | 0 |
NO-41-123 | Tipprøve | 2 | 0 | 6 | 0 | 0 | 5.75 | 0 |
NO-41-124 | Tipprøve | 5 | 0 | 5 | 0 | 0 | 2.70 | 0 |
NO-41-125 | Tipprøve | 3 | 0 | 6 | 0 | 0 | .32 | 0 |
NO-41-126 | Tipprøve | 2 | 0 | 8 | 0 | 0 | .54 | 0 |
NO-41-127 | Tipprøve | 2 | 0 | 2 | 0 | 0 | 1.80 | 0 |
NO-41-128 | Tipprøve | 2 | 0 | 4 | 0 | 0 | 8.65 | 0 |
------------------ |
Prøvenr. | Ca* | Ti* | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Co* | Ni* | Cu* |
NO-41-121 | 3 | 0 | 6 | 10 | 2022 | 5.20 | 242 | 200 | 8885 |
NO-41-122 | 10 | 0 | 9 | 12 | 5905 | 2.30 | 11 | 67 | 6128 |
NO-41-123 | 12 | 0 | 3 | 1 | 6123 | 2.51 | 17 | 14 | 18934 |
NO-41-124 | 11 | 0 | 2 | 17 | 5951 | 2.67 | 65 | 20 | 20195 |
NO-41-125 | 14 | 0 | 3 | 3 | 7266 | 1.93 | 22 | 17 | 4185 |
NO-41-126 | 17 | 0 | 3 | 4 | 4948 | 1.72 | 12 | 13 | 3523 |
NO-41-127 | 4 | 0 | 5 | 16 | 2467 | 2.58 | 225 | 116 | 20276 |
NO-41-128 | 7 | 0 | 1 | 4 | 3687 | 1.58 | 25 | 13 | 7239 |
------------------ |
Prøvenr. | Zn* | As* | Sr* | Mo* | Rh# | Pd# | Ag* | Cd* | Sb* |
NO-41-121 | 19 | 694 | 12 | 32 | 2.0 | 2.0 | 1.6 | .4 | 3 |
NO-41-122 | 28 | 34 | 20 | 2 | 2.0 | 4.0 | .3 | .6 | 2 |
NO-41-123 | 52 | 60 | 286 | 2 | 2.0 | 5.0 | 18.0 | 1.6 | 2 |
NO-41-124 | 910 | 3419 | 148 | 3 | 2.0 | 3.0 | 16.4 | 6.3 | 248 |
NO-41-125 | 25 | 88 | 84 | 5 | 2.0 | 4.0 | 3.5 | .3 | 2 |
NO-41-126 | 37 | 72 | 71 | 1 | 2.0 | 3.0 | .8 | .6 | 2 |
NO-41-127 | 53 | 395 | 16 | 4 | 3.0 | 5.0 | 2.4 | 1.5 | 5 |
NO-41-128 | 21 | 47 | 414 | 4 | 2.0 | 4.0 | 1.0 | .6 | 3 |
------------------ |
Prøvenr. | Ba* | La* | W* | Pt# | Au# | Pb* | Bi* | Th* | U* |
NO-41-121 | 10 | 3 | 1 | 3.0 | 1.0 | 16 | 4 | 1 | 5 |
NO-41-122 | 30 | 5 | 1 | 6.0 | 1.0 | 2 | 2 | 1 | 7 |
NO-41-123 | 55 | 3 | 1 | 5.0 | 2.0 | 9 | 21 | 1 | 11 |
NO-41-124 | 28 | 3 | 1 | 2.0 | 31.0 | 2 | 58 | 1 | 7 |
NO-41-125 | 364 | 5 | 1 | 3.0 | 2.0 | 4 | 6 | 1 | 11 |
NO-41-126 | 179 | 3 | 1 | 1.0 | 3.0 | 2 | 3 | 1 | 7 |
NO-41-127 | 82 | 4 | 1 | 4.0 | 1.0 | 4 | 2 | 2 | 7 |
NO-41-128 | 73 | 2 | 1 | 5.0 | 1.0 | 3 | 10 | 1 | 9 |