Norges geologiske undersøkelse
Malmdatabasen

Bidjovagge
Forekomst nr.26 i Kautokeino (2011) kommune.
(Sist oppdatert 23.jun.2025)

Utskrift generert 20.jan.2026
© Norges geologiske undersøkelse


Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Bidjovagge Alternativt navn: C-bruddet
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Økonomisk: Viktig , (Vurdering gjort 25.feb.2008 av SANDSTAD_JAN_SVERRE)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 3380 tusen tonn
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon: 2380 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum: 1000000 m3
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.00.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558890
Nøyaktighet: Nord(m): 7686399
Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Datering: 1837 (-8\+8) million år Metode: U/Pb
Genese: Skjærsone-mineralisering Form: Linse
Hovedtextur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Albittisering
Strøk/Fall: 180 / 80 Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins Geotektonisk enhet: Kautokeinogrønnsteinsbeltet
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Cas'kejasformasjonen
..
Fri tekst
Gruva ligger 40 km NNV for Kautokeino på et høyfjellsplatå med tynt morenedekke og sparsom vegetasjon. En ny riksvei ble anlagt i tilknytning til gruvedriften fra Kautokeino til gruva. Forekomsten består av en rekke malmkropper over en lengde på ca. 2,5 km. Disse er gitt alfabetiske betegnelser og totalt har 13 malmkropper vært utnyttet. Gruvedriften har hovedsakelig foregått i flere dagbrudd, men i slutten av hver av de to driftsperiodene har betydelig underjordsdrift foregått. Koordinatene til dagbruddet der gruveanlegget lå er angitt, mens lokaliseringen av de andre viktige malmkroppene er gitt under mindre skjerp. Kobbermineraliseringer ble påvist i 1952, og Bolidens Gruveaktiebolag fra Sverige gjennomførte videre undersøkelser i 1952-53. I 1953 fikk de avslag på konsesjonssøknad og Staten overtok rettighetene. NGU ved Kautokeino Kobberfelter Statens Undersøkelser (KKSU) utførte omfattende undersøkelser i perioden 1956-65. Resultatet av disse var at 3,6 mill tonn malm med 1,8 % kobber ble påvist. A/S Bidjovagge Gruber ble stiftet 19. juni 1968 med Fangel & CO A/S som eier. Drift fra to dagbrudd (C og A) ble startet i 1971 før underjordsdrift kom i gang i 1974. A/S Sydvaranger overtok drifta i 1973, men dårlige gehalter og priser førte til driftshvile fra 28. juni 1975. Outokumpu Oy starta ny drift juni 1985. Gruva gikk inn i en lønnsom periode fram til ny driftshvile fra 13. oktober 1991. Fire år senere var oppryddingsarbeidet avsluttet. På slutten av 90-tallet ble området undersøkt av kanadiske juniorselskaper. Den første driftsperioden var preget av mange driftstekniske problemer. Totalt ble det produsert 430.000 tonn malm som ga ca. 23.000 tonn kobberkonsentrat. Dette ble transportert med bil til Alta og skipet til smelteverk i Spania. Den andre driftsperioden var mer lønnsom. Gruva ble gjenåpnet som kobbergruve, men økt kunnskap om gullmineraliseringen og gode priser førte til at grunnlaget for drift var en kobberholdig gullmalm. Drifta var planlagt kun i dagbrudd, men etter hvert ble underjordsdrifta betydelig. I denne perioden ble det produsert 1,95 mill. tonn malm med i gjennomsnitt 1,2 % kobber og 4 g/t gull. Dette ga 151.800 kobberkonsentrat med finfordelt gull, og av dette ble det igjen framstilt 24.000 tonn kobber og nesten 6000 kg gull ved smelteverk i Finland. I gjennomsnitt var 110 personer engasjert i Bidjovagge i denne perioden. Noe malmleting pågikk i gruveområdet også etter driftshvilen. Ved utgangen av 1993 ga et anslag på in situ ressurser 778.000 tonn malm med 1,5 % Cu og 3,3 g/t Au. Det meste av disse ressursene er påvist sør for og dypere enn D-bruddet. Bidjovagge gull-kobber forekomst er tilknyttet en skjærsone i det tidlig-proterozoiske Kautokeino grønnsteinsbeltet som er antatt å være dannet i kontinentalt rift-miljø. Berggrunnen i gruveområdet består av metasedimentære karbonater, vulkanoklaster, grafittskifre, metasomatiske albittfelser og lagerganger av doleritt. Bergartene er foldet i en nord-sør orientert, antiform og skjæres av en skjærsone langs den østre sjenkelen. To mineraliseringsfaser er påvist; en tidlig gull-rik fase tilnyttet duktile til sprø skjærstrukturer og en senere kobber-rik fase tilknyttet sprø strukturer. Mineraliseringene opptrer i områder med endring i oksidasjonsforhold, og gjerne i åpne strukturer hvor skjærsonen går gjennom grafittskifer. De malmførende løsningene var CO2-rike og høysaline. Alle malmkroppen ligger i albittfels, men mineralogisk og kjemisk er det store forskjeller mellom dem. Gedigent gull er finkornet og i gjennomsnitt 15-30 µm. Under driften ble malmene inndelt i tre malmtyper som krevde ulike prosessering (Ekberg & Sotka 1991). Gradvise overganger finnes mellom disse: 1. Kobber-malm med 2-5 % Cu og mindre enn 1-2 ppm Au. Kobber opptrer i kobberkis og i mindre grad i bornitt i årer og ganger som er dominert av grovkornet karbonat (ankeritt og kalkspat) med mindre mengder albitt, aktinolitt og kvarts. De er gjerne sulfidrike (pyritt og kobberkis). C-malmen er et eksempel på denne typen. 2. Gull-malm med gehalt 5-20 ppm Au og 0,1-0,5 % Cu. Mineraliseringen finnes som disseminerte korn av gull i skjærdeformert og mikrobreksjert albittfels og dels i kvarts-dominerte årer. I tillegg til albitt består malmen av kvarts, aktinolitt, sulfider (pyritt, magnetkis og kobberkis), tellurider, daviditt og gull. Gull-malmene finnes gjerne i albittfels nær kontakten til grafittfels. Denne sonen (oksidasjonsfronten) har gjerne svakt forhøyd radioaktivitet. Eva-malmen og hengen av D-malmen er eksempler på denne malmtypen. 3. Gull-tellurid malm har samme struktur som gullmalmen, men har ulik mineralogi. Gull er i hovedsak bundet til tellurider (calaveritt). K-malmen er et eksempel på denne malmtypen. Under prosesseringen ble det framstilt et urent kobberkonsentrat med høyt innhold av Te. Det antas at det fortsatt er muligheter for ytterligere gull-kobber mineraliseringer mot dypet. Drift på denne malmtypen med relativt små malmkropper er imidlertid avhengig av gode metallpriser. C-malmen Denne malmkroppen er et eksempel på kobber-malm typen: Den var den første som ble utnyttet på 70-tallet, og over 400.000 tonn malm ble da produsert. Outukumpu satte den igjen i produksjon i 1990 med reserver på 416.000 tonn med 3,3 % kobber og 1,8 g/t gull. Malmen ligger i albittfels og dels grafittfels. Denne er rikere på jernsulfider, både pyritt og magnetkis med varierende mengdeforhold, enn de andre malmkroppene, mens tellurider er svært sjeldne. Gullkornene kan være større enn i de andre gull-malmene (> 100µm). En mindre linse gullmalm (ca. 60.000 tonn) ble drevet i ligg av hovedmalmen. De to siste driftsårene var det også underjordsdrift på to mindre linser sør dagbruddet.

Foto:
Tatt av :
Motiv:
J.S. Sandstad Au-Cu malm
J.S. Sandstad Cu-Au malm

Mineralogi:
Relasjon:
Mineral:
Mengde:
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Ankeritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Gull Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Daviditt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Melonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Altaite Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Calaveritt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon:
Bergart:
Opprinnelse:
Vertsbergart Albittfels Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metatuff Ekstrusiv;...Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metadiabas Intrusiv;...Opprinnelig bergart :doleritt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer:
Lokalisering:
Type:
Orientring(360¤):
Relasjon til min.:
Vertsbergart Skjærplan Strøk/Fall :180 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Operasjoner:
Fra - Til:
Aktivitet:
Kommentar :
1952 - 1970 Geofysikk Ledet av :Boliden, KKSU, Bleikvassli Gruber
1958 - 1970 Kjerneboring Ledet av :KKSU, Bleikvassli Gruber
1971 - 1975 Regulær drift Ledet av :Bidjovagge Gruver, Bleikvassli
1975 - 1984 Kjerneboring Ledet av :Bidjovagge Gruber, Bleikvassli/Sydvarang
1984 - 1985 Kjerneboring Ledet av :Bidjovagge Gruber, Outokumpu
1985 - 1991 Regulær drift Ledet av :Bidjovagge Gruber, Outokumpu
2006 - 2008 Kjerneboring Ledet av :IGE International Gold Exploration AB
2010 - 2011 Kjerneboring Ledet av :Arctic Gold AB
2022 - 2022 Geofysikk Ledet av :Arctic Minerals AB

Produkt:
Navn på element eller produkt:
Gehalt/Kvalitet:
Enhet :
AU 1.27 ppm
CU 0,97 %

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjørlykke, A.; Ettner, D. C. , 1995
Geology, fluid geochemistry, and genesis of gold and copper mineralization at the Bidjovagge deposit, Finnmark, Northern Norway. [Abstract]
;Grønlands geologiske undersøgelse;ARTIKKEL;Open file series; Gold mineralization in the Nordic countries and Greenland. Extended; abstracts; No.95/10;16-19 sider

Bjørlykke, A.; Nilsen, K.S.; Anttonen, R.; Ekberg, M. , 1993
Geological setting of the Bidjovagge deposit and related gold- copper deposits in the northern part of the Baltic Shield.
;E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart;ARTIKKEL;Proceedings of the Eighth Quadrennial IAGOD Symposium, Ottawa, Canada,; August 12-18, 1990.;667-680 sider

Ettner, D. C.; Bjørlykke, A.; Andersen, T. , 1999
Fluid geochemistry of the Bidjovagge gold-copper deposit, Norway: An example of a Proterozoic greenstone belt-hosted mesothermal gold-base metal deposit.
;NGU/UBIT;ARTIKKEL;Gold '99;s.70-71 sider

Sandstad, Jan Sverre , 1984
Berggrunnsgeologisk kartlegging av prekambrisk grunnfjell innen kartbladet Mållejus, Kvænangen/Kautokeino, Troms/Finnmark
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1886/5;30 sider
Abstrakt:
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker. Cas'kejasgruppen består av vulkanske, gjennomsettende og sedimentære berg- arter. De har strøkretninger fra nord-sør til nordnordvest-sørsørøst og er hovedsakelig steilstående. Åpne og mere tette folder med akser parallelt strøkretningene dominerer det tektoniske bildet. Metamorfosegraden varierer fra lav grad til øvre middels grad. De basiske bergartene har subalkalin tholeittisk kjemi som havbunnsbasalter.Cu-Au-forekomsten Bieddjuvag'gi ligger i Cas'kejasgruppen.

Olesen, Odleiv; Sandstad, Jan Sverre; Bjørlykke, Arne , 1992
Samtolkning av geodata i Kautokeino-Masi-området
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.143;22 sider
Abstrakt:
Geofysiske, geokjemiske og geologiske data fra Kautokeino-grønnsteinsbeltet er samtolket for å påvise favorable områder for å finne nye Cu-Au minerali- seringer av Bidjovagge-type. Bilde-behandlingssystemet Erdas og det geograf- iske informasjonssystemet Arc/Info er benyttet ved denne samtolkningen. Aeromagnetiske (22.000 profil-km) og gravimetriske (2500 punkt) data er sammenstilt, griddet til 100 x 100 m rutenett og overført til Erdas og fram- stilt på Calcomp fargeplotter. Digital topografi er et 100 x 100 m grid fra Statens Kartverk og EM-data er også overført til bildebehandlingssystemet. Blotninger fra 12 foreløpige og trykte berggrunnskart i målestokk 1:50.000 er digitalisert (ca.6300 blotninger) og overført til det geografiske infor- masjonssystemet Arc/Info. Geofysisk tolkningskart er framstilt ved bruk av Erdas.Berggrunnsgeologisk kart er laget på tolkningsstasjon med kombinert bruk av Arc/Info og Erdas: Arc/Info for editering av vektor-data (geologi) og Erdas for prosessering av raster-data (geofysikk). På tolkningsstasjonen framtrer kartene som "overlay" over de ulike typer raster-data. Geokjemisk kart (Cu og Mn) er sammenstilt med geofysisk tolkningskart og elektromagnet- iske data for å påvise interessante områder med hensyn på Cu-Au mineraliser- inger. Feltarbeid er utført spesielt med tanke på undersøkelse av omvand- linger, sulfid-mineraliseringer og forkastningssoner.

Hollander, Nils B. , 1979
The geology of the Bidjovagge mining field, western Finnmark, Norway.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.59 (4);327-336 sider
Abstrakt:
The Cu-mineralizations in Bidjovagge occur in the Caskias-Stuorajaure group which consists of green-, hornblende-, and graphitic schists, greenstones, and plagioclase-carbonate rocks. Amphibolites and diabases of presumably intrusive origin are common. The mineralizations are localized to fels and carbonaceous schist in the limbs of an anticline striking N-S and dipping 15-30° north. The ore minerals are chalcopyrite, pyrite, and pyrrhotite occurring as impregnation and in veins, occasionally with galena, sphalerite, and magnetite. The best ore is C, consisting of three ore bodies with total reserves of approximately 2.3 million ton ores with 1.5% Cu.

Mathiesen, Carl O. , 1970
An occurrence of unusual minerals at Bidjovagge, Northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.266;86-104 sider
Abstrakt:
A complex titanium mineral containing abundant vanadium, and iron is described. The distribution of minor cerium, yttrium and scandium characterizes the two phases of which the mineral is comprised. As associate minerals occur thortveitite, vanadio-rutile, vanadiochrome spinel, gadolinite, and euxinite. Microscopic, analytic (including microprobe), X-ray powder, an other data are given.

Gjelsvik, Tore , 1958
Epigenetisk koppermineralisering på Finnmarksvidda.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.203;49-59 sider
Abstrakt:
In the Precambrian rocks of Finnmarksvidda, one big copper deposit, Biddjovagge, and a series of small sulphide occurrences are located. The sulphides are pyrite, chalkopyrite and phyrrhotite, in some places also bornite and chalcocite. The ore deposits at Biddjovagge are formed in brecciated parts of tight anticlines, the other occurences are disseminations, either within, or at the contacts of various greenstones. Most abundant, however, are quartz-carbonate-sulphide veins within the same rocks. Granitic rocks occur at some distance, but the field relations indicate a closer genetic relationship between the ores and some late orogenic gabbroic intrusives.

Mathiesen, Carl O. , 1972
The Bidjovagge area, Finnmark, Norway.; 1:10 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Henderson, Iain H.C.; Viola, Giulio; Nasuti, Aziz , 2015
A new tectonic model for the Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt, northern Norway, based on high-resolution airborne magnetic data and field structural analysis and implications for mineral potential
;Geological Society of Norway;ARTIKKEL;Norwegian journal of geology; No.95 (3/4);339-364 sider
Abstrakt:
The Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt (KkGB) is a highly tectonised metasupracrustal belt sandwiched between the gneissic Ráiseatnu Complex to the west and the metaplutonic Jergul Complex to the east. The KkGB has been interpreted as an Early Proterozoic rift basin inverted during the Svecofennian orogeny (c. 1.9-1.7 Ga). The structural framework and tectonic development of the KkGB remain poorly investigated and understood. New airborne magnetic and structural data help to unravel the belt´s architecture and tectonic evolution, allowing its subdivision into two tectonic compartments. The eastern part shows NE-SW-trending, weak magnetic anomalies. The western part has pronounced NNW-SSE-trending anomalies. In the Jergul Complex, to the east of the KkGB, only relatively weak but pervasive NE-SW-trending anomalies are observed, similar to those in the eastern KkGB. These are locally deflected into NNE-SSW sets of discrete anomalies with a dextral offset. These two anomaly sets in the east are truncated by a pervasive set of NNW-SSE-trending strong anomalies in the western KkGB. The Jergul and Ráiseatnu Complexes display different aeromagnetic signatures suggesting that they are different terranes juxtaposed along the KkGB. Field structural analysis supports our interpretation of the geophysics. The eastern NE-SW-trending KkGB and the Jergul Complex contain flat-lying, west-dipping, NE-SW-trending shear zones accommodating dip-slip, top-to-the-east thrusting. The western NNW-SSE-trending KkGB is characterised by steeply dipping shear zones with both dip-slip and strike-slip kinematics. Strike-slip shear zones are predominantly sinistral, but coexisting sinistral and dextral kinematics are commonly observed together with steeply plunging lineations suggesting a degree of horizontal flattening. The NNW-SSE-trending shear zones, corresponding to the NNW-SSE-trending magnetic anomalies, form a mega-sinistral array truncating and sinistrally deflecting the earlier thrust structures. The KkGB is geometrically and kinematically similar to other Archaean-Palaeoproterozoic basement domains in northern Norway. Gold mineralisation at the Bidjovagge mine is genetically relat

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Lamberg, P. & Toikkanen 1991: Chemical, petrological and mineralogical study of five mineralized drill holes containing Au-Cu-(Te-) ore (C2-, C3-, C4-, E- and K-ore) and immediate surrondings in Bidjovagge Au-Cu ore, Finnmark, Norway. Report 074/Bidjo, ore types.


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 01.00
Navn: A-bruddet Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.01.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558469
Nøyaktighet: Nord(m): 7687600


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 02.00
Navn: B-bruddet Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.02.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558389
Nøyaktighet: Nord(m): 7688380


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 03.00
Navn: D-bruddet Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon: 247 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.03.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558840
Nøyaktighet: Nord(m): 7686999
Fri tekst
Denne malmkroppen ble påvist på 60-tallet, men var uten økonomisk interesse før 1986 da en gull-rik sone ble påvist i hengen. Den besto av 25.000 tonn med 26 g/t gull, men kun 0,1 % kobber. Brytbar mengde malm i hele D-malmen var 247.000 tonn med 0,9 % Cu og 4,1 g/t Au. De vanligste sulfidmineralene er pyritt og kobberkis. De rikeste gullmineraliseringene opptrer i tellurid-rike soner. De vanligste telluridene er melonitt og tellurvismutitt, men altaitt, frohbergitt, gedigent tellur, calaveritt og montbrayitt er også påvist. Gull opptrer helst som finkornete (~17µm) inneslutninger i aggregater av ulike telluridmineraler.

Foto:
Tatt av :
Motiv:
J.S. Sandstad D-bruddet


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 04.00
Navn: Eva Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.04.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558509
Nøyaktighet: Nord(m): 7687660


Objekttype : Prøvepunkt Objekt nr.: 04.01
Navn: BH N20E Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.04.01
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558616
Nøyaktighet: Nord(m): 7687611

Feltprøver:
Prøvenr.:
Prøvetype:
Diverse:
190.95-192.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 190,95-192,0 m i BH N20E
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
192.0-194.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 192,0-194,0 m i BH N20E
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
194.0-196.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 196,0-198,0 m i BH N20E
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
196.0-198.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 194,0-196,0 m i BH N20E
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 05.00
Navn: Franciska Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.05.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558420
Nøyaktighet: Nord(m): 7688169


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 06.00
Navn: Gerd Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.06.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558729
Nøyaktighet: Nord(m): 7686950


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 07.00
Navn: Hilde Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.07.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558829
Nøyaktighet: Nord(m): 7686730


Objekttype : Prøvepunkt Objekt nr.: 07.01
Navn: BH S128I Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.07.01
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 559055
Nøyaktighet: Nord(m): 7686110

Feltprøver:
Prøvenr.:
Prøvetype:
Diverse:
67.85-69.17 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 67,85-69,17 m i BH S128I
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
69.17-70.32 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 69,17-70.32 m i BH S128I
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
70.32-71.54 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 70,32-71,54 m i BH S128I
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
76.27-77.43 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 76,27-77,43 m i BH S128I
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
77.43-78.43 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 77,43-78,43 m i BH S128I
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
78.43-79.70 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 78,43-79,70 m i BH S128I
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Prøvepunkt Objekt nr.: 07.02
Navn: BH S144F Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.07.02
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558936
Nøyaktighet: Nord(m): 7685961

Feltprøver:
Prøvenr.:
Prøvetype:
Diverse:
117.0-118.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 117,0-118,0 m i BH S144F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
118.0-119.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 118,0-119,0 m i BH S144F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
119.0-120.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 119,0-120,0 m i BH S144F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
120.0-121.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 120,0-121,0 m i BH S144F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
121.0-122.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 121,0-122,0 m i BH S144F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
122.0-123.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 122,0-123,0 m i BH S144F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
123.0-124.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i albittfels, analyse fra 123,0-124,0 m i BH S144F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Prøvepunkt Objekt nr.: 07.03
Navn: BH S154B Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.07.03
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558975
Nøyaktighet: Nord(m): 7686851

Feltprøver:
Prøvenr.:
Prøvetype:
Diverse:
100-0-102.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i metagabbro, analyse fra 100,0-102,0 m i BH S154B
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
102.0-104.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i metagabbro, analyse fra 102,0-104,0 m i BH S154B
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
104.0-106.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i metagabbro, analyse fra 104,0-106,0 m i BH S154B
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
106.0-108.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i metagabbro, analyse fra 106,0-108,0 m i BH S154B
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
108.0-110.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-gull i metagabbro, analyse fra 108,0-110,0 m i BH S154B
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 08.00
Navn: Inger Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.08.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558390
Nøyaktighet: Nord(m): 7687600


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 09.00
Navn: K-bruddet Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon: 145 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.09.00
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558289
Nøyaktighet: Nord(m): 7688450
Fri tekst
K-malmen er et eksempel på gull-tellurid malm. Den ble påvist i mai 1989 og kom i produksjon i september samme år: Produksjonen ble avsluttet i juli 1990. Brytbar malm var 145.000 tonn med 0,7 % kobber og 9,3 g/t gull. Gjennomsnittelig tellur innhold var 0,06 %. Calaveritt er det mest vanlige gullførende mineralet i denne malmen. Omtrent 85 % av gullet forekommer i calaveritt og 15 % som gedigent gull. Denne malmtypen har lavt innhold av sulfidmineraler.


Objekttype : Prøvepunkt Objekt nr.: 09.01
Navn: BH N95F Alternativt navn:
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(er): Au Cu
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0238
Kommune: Kautokeino (2011) Unik objekt Id.: 2011.026.09.01
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 34 Øst(m): 558372
Nøyaktighet: Nord(m): 7688331

Feltprøver:
Prøvenr.:
Prøvetype:
Diverse:
34.0-35.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Gull-tellur i albittfels, analyse fra 34,0-35,0 m i BH N95F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
35.0-36.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Gull-tellur i albittfels, analyse fra 35,0-36,0 m i BH N95F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
36.0-36.6 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Gull-tellur i albittfels, analyse fra 36,0-36,6 m i BH N95F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
36.6-38.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Gull-tellur i albittfels, analyse fra 36,6-38,0 m i BH N95F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
40.0-41.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Gull-tellur i albittfels, analyse fra 40,0-41,0 m i BH N95F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
41.0-42.0 Borkjerne
Prøvetaker :M. Ekberg/...Lager :Løkken
Kommentar :Gull-tellur i albittfels, analyse fra 41,0-42,0 m i BH N95F
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Analyseresultater
fra
Bidjovagge
Forekomst nr.26 i Kautokeino (2011) kommune.

Elementanalyser
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Na* Mg* P* S% Ca* Ti* V*
100-0-102.0 Borkjerne 44143 36843 1353 5.34 2973 15884 393
102.0-104.0 Borkjerne 44069 38592 1292 5.28 4067 14685 384
104.0-106.0 Borkjerne 37095 29185 820 11.30 6904 9830 242
106.0-108.0 Borkjerne 43550 24180 742 6.73 5510 9051 261
108.0-110.0 Borkjerne 42362 40100 1292 4.62 4545 14386 347
117.0-118.0 Borkjerne 27154 54994 231 9.10 11078 3207 223
118.0-119.0 Borkjerne 52675 2231 445 13.00 542 3219 322
119.0-120.0 Borkjerne 52527 7718 192 13.00 1987 3596 324
120.0-121.0 Borkjerne 44440 8321 214 14.50 2644 3315 186
121.0-122.0 Borkjerne 40879 8442 179 13.80 2230 3375 190
122.0-123.0 Borkjerne 51562 9467 118 12.60 2716 3656 316
123.0-124.0 Borkjerne 71371 3739 502 4.73 1179 5958 446
190.95-192.0 Borkjerne 41472 1146 266 21.20 416 2787 112
192.0-194.0 Borkjerne 69219 1387 271 2.06 2187 3998 278
194.0-196.0 Borkjerne 58091 8502 244 6.36 4317 3752 343
196.0-198.0 Borkjerne 65510 241 205 7.45 1815 4208 350
34.0-35.0 Borkjerne 69219 1990 358 .22 1837 3980 204
35.0-36.0 Borkjerne 62320 1809 323 .30 1808 3998 180
36.0-36.6 Borkjerne 71890 543 384 .23 1194 4262 177
36.6-38.0 Borkjerne 65807 0 428 .14 1308 4136 144
40.0-41.0 Borkjerne 52675 1628 362 .20 8862 3081 134
41.0-42.0 Borkjerne 55939 1688 301 2.27 6968 3339 159
67.85-69.17 Borkjerne 58313 7538 345 7.04 1551 4364 313
69.17-70.32 Borkjerne 33905 29426 153 13.50 5417 2248 116
70.32-71.54 Borkjerne 37021 17065 480 14.20 2895 2637 203
76.27-77.43 Borkjerne 49930 10975 201 9.32 2116 2541 131
77.43-78.43 Borkjerne 28341 47697 493 15.00 8719 1469 135
78.43-79.70 Borkjerne 67958 11578 170 4.50 2223 4993 399
------------------
Prøvenr. Cr* Mn* Fe% Co* Ni* Cu* Zn* As* Y*
100-0-102.0 34 906 11.12 260 220 6160 0 20 33
102.0-104.0 36 705 8.24 220 150 17500 10 50 29
104.0-106.0 38 1665 15.86 510 290 43800 20 40 18
106.0-108.0 142 1162 9.48 360 150 31600 20 50 25
108.0-110.0 47 1100 9.02 250 130 14700 1850 0 26
117.0-118.0 75 5329 14.86 308 363 45100 25 3 22
118.0-119.0 187 291 13.70 308 417 73200 41 12 6
119.0-120.0 209 867 20.29 704 506 43300 19 19 4
120.0-121.0 205 1030 19.46 735 388 70400 45 15 18
121.0-122.0 170 883 19.32 738 738 64400 29 77 23
122.0-123.0 196 1077 17.34 964 233 44800 15 43 13
123.0-124.0 216 487 7.61 226 166 15900 7 10 9
190.95-192.0 134 116 18.42 1380 860 44100 10 80 10
192.0-194.0 210 310 2.29 160 140 10600 10 0 22
194.0-196.0 177 922 6.82 170 250 40600 80 0 15
196.0-198.0 185 349 6.79 130 430 42100 30 0 30
34.0-35.0 172 204 .74 46 127 772 4 2 9
35.0-36.0 172 167 .69 69 193 562 3 8 20
36.0-36.6 185 107 .56 55 196 188 3 5 25
36.6-38.0 172 112 .45 42 66 103 4 8 17
40.0-41.0 112 662 .45 23 50 153 0 4 41
41.0-42.0 142 523 3.05 118 574 217 3 3 43
67.85-69.17 225 524 6.73 329 275 26400 27 34 19
69.17-70.32 152 829 13.86 569 560 59300 21 116 9
70.32-71.54 144 434 14.64 683 703 71500 100 28 11
76.27-77.43 170 303 9.51 499 375 47600 28 21 5
77.43-78.43 94 2176 16.95 673 889 80500 38 0 17
78.43-79.70 276 1015 5.30 188 195 27400 16 7 22
------------------
Prøvenr. Nb* Mo* Te* Ba* Ta* Au# Pb* Th* U*
100-0-102.0 24 0 0 45 0 810.0 20 6 50
102.0-104.0 27 18 0 27 0 11370.0 10 8 20
104.0-106.0 24 7 0 45 0 20250.0 10 8 20
106.0-108.0 19 10 0 36 0 5870.0 20 10 0
108.0-110.0 27 4 0 45 0 1160.0 800 17 70
117.0-118.0 2 0 0 45 180 27200.0 10 5 17
118.0-119.0 13 36 0 81 230 1210.0 0 15 33
119.0-120.0 9 26 0 36 140 1320.0 10 15 26
120.0-121.0 9 27 0 99 230 1430.0 20 0 32
121.0-122.0 14 24 0 81 180 2700.0 40 12 23
122.0-123.0 12 29 0 54 140 2380.0 10 6 0
123.0-124.0 13 22 0 18 60 650.0 20 2 32
190.95-192.0 14 17 0 45 80 3400.0 50 0 9
192.0-194.0 13 10 0 72 20 300.0 110 6 21
194.0-196.0 12 26 0 81 70 640.0 310 6 67
196.0-198.0 14 65 0 45 80 800.0 50 4 80
34.0-35.0 0 11 240 27 10 3100.0 10 3 19
35.0-36.0 0 22 560 18 0 14000.0 60 3 25
36.0-36.6 0 7 500 45 10 11300.0 30 2 30
36.6-38.0 0 5 70 9 0 2600.0 10 0 22
40.0-41.0 0 8 60 72 0 3900.0 320 4 20
41.0-42.0 0 11 880 45 0 16000.0 40 1 41
67.85-69.17 12 5 0 170 20 190.0 10 7 17
69.17-70.32 13 10 0 72 50 2820.0 20 0 16
70.32-71.54 7 11 0 63 80 1660.0 30 12 25
76.27-77.43 9 8 0 72 50 11000.0 10 4 13
77.43-78.43 9 28 0 63 70 7360.0 30 4 31
78.43-79.70 12 28 0 134 20 530.0 10 0 15