Norges geologiske undersøkelse
Malmdatabasen

Høgtuva 1
Forekomst nr.99 i Rana (1833) kommune.
(Sist oppdatert 18.okt.2016)

Utskrift generert 20.okt.2018
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Høgtuva 1 Alternativt navn: Bordvedåga
Hovedtype: Spesialmetaller (Nb,Ta,Be,Li,Sc,REE) Subtype: Beryllium
Element(er): Be, Y, U, Nb, Zr, REE
Vurdering
Økonomisk: Meget viktig , (Vurdering gjort 29.mai.2015 av SCHILLING_JULIAN)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 350 tusen tonn
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum: 0 m3
Lokalisering
Fylke: Nordland (18) Fylke forek. nr.: NO0746
Kommune: Rana (1833) Unik objekt Id.: 1833.099.00.00
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 33 Øst(m): 449680
Nøyaktighet: Nord(m): 7365550
Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Datering: 434 (-14\+14) million år Metode: U/Pb
Genese: Metamorfogen Form: Linse
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 320 / 25 Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Kaledonidene Geotektonisk enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Høgtuvkomplekset Formasjon:
..
Fri tekst
Arbeidet som førte til funnet av Bordvedåga-forekomsten startet i 1974 med innsamling av bergartsprøver i Nordland, dette i regi av et granittprosjekt innen daværende Nord-Norge-prosjekt. Prøvene ble analysert og resultatene viste høyt innhold av uran og høyt uran/thorium-forhold i noen av prøvene fra den østlige delen av Høgtuva-vinduet. Rekognosering og påvisning av den radioaktive gneissonen ble gjort av NGUs uranprosjekt i 1981. Området ble mutet for staten på uran og zirkon. Fra 1982 ble arbeidene i forbindelse med mineraliseringen overtatt av USB-prosjektet (Undersøkelse av Statens Bergrettigheter). Vinteren 1983-1984 ble det funnet berylliumførende mineraler (fenakitt) i den radioaktive gneisen. I 1987 kom Folldal Verk A/S (seinere gjennom Norsulfid A/S) inn i prosjektet som også er støttet av Nordland Fylkeskommune, Rana Utviklingsselskap og NTNF. Etter funnet av den mineraliserte gneisen ved Bordvedåga er det foretatt regional kartlegging i Høgtuva og Sjona grunnfjellsvinduer for å studere potensialet for ytterligere mineraliseringer av samme type. Spesielt i den østlige delen av Høgtuva-vinduet har kartleggingen vært omfattende og detaljert, motivert av leting etter nye Be-mineraliseringer. Kartleggingen har dels foregått i stikningsnett. Parallelt med den geologiske kartleggingen er det gjort geokjemisk prøvetaking. Spesielt det omfattende programmet i 1987 ga et solid grunnlag for forståelsen av geokjemien regionalt. 598 fastfjellsprøver med tetthet en prøve pr. 1km2 ble samlet inn fra grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona.I stikningsnettet ved Bordvedåga er det prøvetatt og analysert knakkprøver systematisk med liten prøveavstand. Geofysiske målinger (radiometri, magnetometri og VLF) fra helikopter er utført over Høgtuva- og Sjona-vinduene. I 1987 ble det i kombinasjon med fastfjellsprøvetaking og geologiske observasjoner målt radiometri, gravimetri og susceptibilitet in situ på 598 lokaliteter. På detaljnivå er det også utført et geofysisk metodestudium over noen av de kjente Be-mineraliseringene. I perioden 1986-88 er Bordvedåga-forekomsten boret opp og avgrenset med 45 borhull på tilsammen 2215 m. Ved årsskiftet 88/89 ble det tatt initiativ til å gjennomføre et forstudie på mulig utnyttelse av Bordvedåga-forekomsten. Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og NGU ble etablert og startet opp, men etterhvert ble det klart at det ikke var mulig å fullfinansiere prosjektet og det ble derfor ikke gjennomført fullt ut.Innenfor et område på ca. 8 km2 i den østlige delen av Høgtuva-vinduet er det funnet et stort antall Be-mineraliseringer. Det er mineraliseringer av forskjellig type med forskjellig geokjemi og mineralogi. Forekomsttypene er disseminsjoner i 1) granittisk gneis, 2) flusspatrike horisonter i gneis, 3) flusspatrikt skarn, 4) aplitt, 5) pegmatitt og 6) udeformerte kvartsårer. Beryllium-mineralene fenakitt, høgtuvaitt, beryll, gadolinitt, danalitt, genthelvin og helvin opptrer i ulike parageneser i de ulike mineraliseringstyper. Bordvedåga-forekomsten er et eksempel på type 1), som økonomisk sett er mest interessant. Bordvedåga-forekomsten befinner seg sentralt i en 8 km lang og opptil 250 m mektig gneissone som er anriket på en rekke inkompatible litofile sporelementer. Den mineraliserte gneisen forløper parallelt med foliasjonen i gneisene og faller 20-30 grader mot NØ. Den skiller seg utseendemessig lite fra de omkringliggende gneiser bortsett fra opptreden av amazonitt i semikonkordante pegmatitter innenfor gneissonen. Den mineraliserte gneisen har et noe lavere innhold av SiO2, K2O og Al2O3 og høyere Fe2O3 og Na2O-innhold enn sidebergartene. Den er svakt peraluminøs, mens heng- og liggneis er metaluminøs. Beryllium-mineraliseringen har utgående på minst 400m x 20m. Malmberegning med cut off på 0.1% Be og cut off mektighet på 1.5m gir 350 000 tonn med gjennomsnittsgehalt på 0.18% Be. Beryllium-innholdet er hovedsaklig bundet i mineralet fenakitt med mindre mengder i gadolinitt, genthelvin og høgtuvaitt. Fenakitt er anriket i tynne bånd i gneisen. Formen på Be-mineraliseringen er noe uregelmessig, men i grove trekk er det to linser med rik mineralisering adskilt av et lavgehaltig parti. Linsene med Be-malm er omgitt av Be-mineraliseringer (mer enn 200 ppm Be). Over, under og mellom malmlinsene opptrer det som er betegnet Y-sone. Elementer som er anriket i malmlinsene er U, Th, Zr, Nb, Sn, W, Mo, Cu og Ba. Y-sonene er anriket på Y, Ce, La, Rb, Li, Zn, Pb og Co. Alle elementer innenfor malm-linsene og Y-sonene har god positiv korrelasjon innbyrdes, og negativ eller ingen korrelasjon til elementene i den andre gruppen. Dette er forholdet i den dagnære delen av malmen. På dypere nivå endres forholdet. Be-linsa som strekker seg dypest har lavgehaltige Be-mineraliseringer både over og under. Malmlinsen har her lavere innhold av alle sporelementer enn sidebergarten, bortsett fra Sn. I dette nivå er det dermed kun positiv korrelasjon mellom Be og Sn i malmlinsa. Soneringen i tilknytning til Be-malmen har betydning for fastsettelse av malmgrensene da yttrium og flere av de sjeldne jordartselementene som har stor verdi er anriket i Y-sonen. De høye gehaltene av inkompatible elementer i Bordvedåga-forekomsten gir seg uttrykk i opptreden av flere komplekse og uvanlige mineraler. En eventuell drift på forekomsten må i hovedsak baseres på beryllium, men flere andre elementer er aktuelle som biprodukter. For å studere hvordan de økonomisk interessante bielementene fordeler seg i mineralene er det gjort omfattende mikrosondeundersøkelser i tillegg til vanlig bergarts-mikroskopering. Flotasjonsforsøk har vist at malmen kan gi et fenakitt-konsentrat med 23% BeO med gjenvinning på ca. 80%. Undersøkelsen viste også at Be godt kan lutes fra et fenakitt-konsentrat med syre.

Mineralogi:

Relasjon:

Mineral:

Mengde:
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Flusspat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Fenakitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Høgtuvaitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Zirkon Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Ilmenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Wolframitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Cassiteritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Fluoceritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Yttrialitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Thalenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kainositt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Euxenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Fergusonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Uraninitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Thoritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Pyroklor Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Genthelvin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Gadolinitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Allanitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

Relasjon:

Bergart:

Opprinnelse:
Vertsbergart Granitic gneis Intrusiv;...Opprinnelig bergart :Granitt
1800 (-2\+2) mill. år;..Metode:U/Pb
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer:

Lokalisering:

Type:

Orientring(360€):

Relasjon til min.:
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :100 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :320 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
1974 - 1974 Prøvetaking Ledet av :NGU
1981 - 1988 Prøvetaking Ledet av :NGU
1982 - 1982 Geofysikk Ledet av :NGU
1983 - 1983 Geologi Ledet av :NGU
1985 - 1988 Geologi Ledet av :NGU
1986 - 1988 Kjerneboring Ledet av :NGU
1987 - 1987 Geofysikk Ledet av :NGU

Produkt:

Navn på element eller produkt:

Gehalt/Kvalitet:

Enhet :
BE .18 %
NB 606 ppm
U 321 ppm
Y .11 %
ZR 1.3 %

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wilberg, Rune , 1988
Sporelementinnhold og -variasjoner i beryllium-forekomstene ved Bordvedåga, Høgtuva-vinduet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.177;86 sider

Boyd, R.; Bjerkgård, T.; Ihlen, P.M.; Korneliussen, A.; Sandstad, J.S.; Schiellerup, H. , 2012
Mineral- og metallressurser i Norge: "In situ" verdi av metallforekomster av nasjonal betydning
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2012.048;43 sider
Abstrakt:
Rapporten fremstiller ¿in situ¿ (i bakken) verdi av innholdet av metaller av potensiell økonomisk betydning i metallforekomster av nasjonal betydning som er kvantifisert på en troverdig måte når det gjelder både tonnasje og gehalt. Kvaliteten på beregningene varierer fra samsvar med internasjonale krav (JORC eller NI) til mer generelle vurderinger. Vurderingene angir verdien av forekomstenes metallinnhold i henhold til priser på verdens metallbørser pr. april 2012. Verdien av andelen av forekomstene som man kan realisere i en fremtidig drift vil påvirkes av driftsforhold og prisvariasjoner. Rapporten gir også en kort omtale av forekomster av betydning som er dokumentert til en viss grad, men ikke nok til at man vet tonnasje eller gehalt, og av felt hvor det er klare indisier på potensial, men foreløpig uten funn. Ikke minst ligger det et betydelig potensial i dypereliggende funn i ¿historiske¿ malmfelt.

Wilberg, Rune; Lindahl, Ingvar , 1991
Bordvedåga beryllium-forekomst, Rana kommune, Nordland. Samplerapport.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.180;38 sider
Abstrakt:
Undersøkelsene i Høgtuva og Sjona grunnfjellsvinduer i Nordland ble gjennom- ført i perioden 1980-1990. Det detaljerte og mest omfattende arbeidet inklu- dert diamantboring på selve Bordvedåga-forekomsten ble utført fra 1984-88. NGU har stått for planlegging og gjennomføring av arbeidene med støtte fra Norsulfid A/S, Nordland Fylkeskommune, NTNF og Rana Utviklingsselskap. Beryllium-forekomsten ligger i grunnfjellsgranitt av antatt alder på 1700- 1900 M.a. Avsetning av malmen fant sted før metamorfosen av amfibolitt facies og foliasjon av grunnfjellet ved dannelse av den kaledonske fjellkjede. Avsetning av Be, Sn, U, Th, Y, sjeldne jordarter, osv. fant sted ved magmatisk differentiasjon og hydrotermal aktivitet. Et stort antall tildels sjeldne mineraler er identifisert i forekomsten. Så langt er den oppborede reserve i forekomsten 350.000 tonn med en gjennomsnittsgehalt på 0.18 % Be. Det er et potensiale for ytterligere reserver i området. Et innledende studie for utnyt- telse av forekomsten ble startet, men oppnådde ikke fullfinansiering. Be- mineralet i forekomsten er fenakitt og flotasjonsforsøk ga et konsentrat med høy gehalt (23 % BeO) med god utvinning. Denne rapporten oppsummerer resul- tatene fra undersøkelser og gir en komplett rapportliste. Alle disse data kan gjøres tilgjengelig for selskap interessert i en utnyttelse.

Wilberg, Rune , 1989
Økonomisk mineralogi i Bordvedåga beryllium-forekomst, Rana, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.083;114 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Schilling, J., Bingen, B., Skår, Ø., Wenzel, T. and Markl, G. 2015. Formation and evolution of the Høgtuva beryllium deposit, Norway. Contributions to Mineralogy and Petrology 170:30, (doi:10.1007/s00410-015-1179-7)

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
JSHog25 Fastfjell
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Antall oksydanalyser fra denne feltprøven = 1
JSHog27 Fastfjell
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Antall oksydanalyser fra denne feltprøven = 1
JSHog30 Fastfjell
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Antall oksydanalyser fra denne feltprøven = 1
JSHog33 Fastfjell
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Antall oksydanalyser fra denne feltprøven = 1
JSHog5 Fastfjell
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Antall oksydanalyser fra denne feltprøven = 1
JSHog57 Fastfjell
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Antall oksydanalyser fra denne feltprøven = 1
2015 Fastfjell
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Analyseresultater
fra
Høgtuva 1
Forekomst nr.99 i Rana (1833) kommune.

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Be* Sc* V* Co* Ni* Cu* Zn*
JSHog25 Fastfjell 8 15 3 1 1 229
JSHog27 Fastfjell 7534 1 1 1 1 211
JSHog30 Fastfjell 295 2 1 0 1 180
JSHog33 Fastfjell 82 5 40 3 2 1 129
JSHog5 Fastfjell 6893 1 1 1 100
JSHog57 Fastfjell 5721 5 1 1 1 112
2015 Fastfjell
------------------
Prøvenr. Ga* As* Se* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* Mo*
JSHog25 46 4 903 14 1044 4493 637 30
JSHog27 47 987 14 674 10072 743 0
JSHog30 67 1158 30 1686 8125 632 13
JSHog33 56 2 470 104 681 3611 316 0
JSHog5 52 2 6 412 12 894 14887 433
JSHog57 44 1 1023 10 345 7447 809 0
2015 873
------------------
Prøvenr. Ag* Cd* Sn* Sb* Cs* Ba* La* Ce* Pr*
JSHog25 .1 .2 263 0 2 28 54 169 25
JSHog27 .2 .1 131 0 2 27 139 370 41
JSHog30 1.1 110 1 3 44 226 651 86
JSHog33 .2 36 0 2 49 479 999 129
JSHog5 255 0 1 16 27 118 15
JSHog57 1.4 .2 217 0 3 22 27 183 21
2015 98 308 36
------------------
Prøvenr. Nd* Sm* Eu* Gd* Tb* Dy* Ho* Er* Tm*
JSHog25 109 61 2 95 22 183 41 149 28
JSHog27 125 34 1 38 11 79 29 134 32
JSHog30 319 126 4 160 43 312 71 227 35
JSHog33 510 130 6 130 22 130 25 81 13
JSHog5 49 17 1 22 9 92 33 179 45
JSHog57 71 19 1 19 5 49 15 78 20
2015 120 40 1 49 13 30 139 29
------------------
Prøvenr. Yb* Lu* Hf* Ta* W* Pb* Bi* Th* U*
JSHog25 213 29 170 63 4 56 0 24 211
JSHog27 217 33 371 47 5 103 1 1573 394
JSHog30 218 29 303 51 6 91 1 778 316
JSHog33 87 13 134 15 11 39 0 138 92
JSHog5 376 50 596 30 2 36 0 364 175
JSHog57 170 24 289 44 5 306 4 3463 564
2015 226 29

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO Na2O
JSHog25 Fastfjell 73.520 10.390 1.180 4.800 .030 .610 2.880
JSHog27 Fastfjell 70.200 11.790 .280 4.380 .020 .280 4.970
JSHog30 Fastfjell 61.980 16.800 .320 5.070 .030 .370 6.550
JSHog33 Fastfjell 58.840 19.530 .270 6.410 .050 1.540 6.700
JSHog5 Fastfjell 69.890 12.170 .330 4.370 .030 .170 6.410
JSHog57 Fastfjell 70.040 10.350 .230 7.720 .040 .530 4.740
------------------
Prøvenr. K2O P2O5 Loss Sum
JSHog25 4.240 .300 98.00
JSHog27 2.700 .020 .300 95.00
JSHog30 4.720 .700 97.00
JSHog33 2.180 .900 96.00
JSHog5 .960 .040 .100 94.00
JSHog57 1.840 .100 96.00