NGU - Malmdatabasen. Printout from deposit no. 1833.099

Norges geologiske undersøkelse

Malmdatabasen

Høgtuva 1
Forekomst nr.99 i Rana (1833) kommune.

(Sist oppdatert 18.okt.2016)

Utskrift generert 03.mai.2024

Objekttype : Forekomstområde

Objekt nr.:

00.00

Navn: Høgtuva 1

Alternativt navn:

Bordvedåga

Hovedtype:	Spesialmetaller (Nb,Ta,Be,Li,Sc,REE)	Subtype:	Beryllium
		Element(er):	Be Y U Nb Zr REE

Vurdering

Økonomisk:	Meget viktig , (Vurdering gjort 29.mai.2015 av SCHILLING_JULIAN)
Hist intresse:

Aktivitet/Produksjon

Aktivitet:	Prospektering	Reserver:	350 tusen tonn
Prod. metode:		Produksjon:
Prod. status:		Tippvolum:	0 m3

Lokalisering

Fylke:	Nordland (18)	Fylke forek. nr.:	NO0746
Kommune:	Rana (1833)	Unik objekt Id.:	1833.099.00.00
Kart 1:50000:	Mo i Rana (1927-1)	Kart 1:250000:	Mo i Rana
Markeringspunkt:	(Koordinatene ER bekreftet)
	UTM sone: EU89-UTM Zone 33	Øst(m):	449680
	Nøyaktighet:	Nord(m):	7365550

Mineralisering

Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
Datering:	434 (-14\+14) million år	Metode:	U/Pb
Genese:	Metamorfogen	Form:	Linse
Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:	Disseminert
Kornstørrelse:	Middelskornet (1-3 mm)	Hovedomvandling:
Strøk/Fall:	320 / 25	Retning:
		Feltstupning:

Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
Provins:	Kaledonidene	Geotektonisk enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:		Intrusivt komplex:
Gruppe:	Høgtuvkomplekset	Formasjon:
..

Fri tekst

Arbeidet som førte til funnet av Bordvedåga-forekomsten startet i 1974 med innsamling av bergartsprøver i Nordland, dette i regi av et granittprosjekt innen daværende Nord-Norge-prosjekt. Prøvene ble analysert og resultatene viste høyt innhold av uran og høyt uran/thorium-forhold i noen av prøvene fra den østlige delen av Høgtuva-vinduet. Rekognosering og påvisning av den radioaktive gneissonen ble gjort av NGUs uranprosjekt i 1981. Området ble mutet for staten på uran og zirkon. Fra 1982 ble arbeidene i forbindelse med mineraliseringen overtatt av USB-prosjektet (Undersøkelse av Statens Bergrettigheter). Vinteren 1983-1984 ble det funnet berylliumførende mineraler (fenakitt) i den radioaktive gneisen. I 1987 kom Folldal Verk A/S (seinere gjennom Norsulfid A/S) inn i prosjektet som også er støttet av Nordland Fylkeskommune, Rana Utviklingsselskap og NTNF. Etter funnet av den mineraliserte gneisen ved Bordvedåga er det foretatt regional kartlegging i Høgtuva og Sjona grunnfjellsvinduer for å studere potensialet for ytterligere mineraliseringer av samme type. Spesielt i den østlige delen av Høgtuva-vinduet har kartleggingen vært omfattende og detaljert, motivert av leting etter nye Be-mineraliseringer. Kartleggingen har dels foregått i stikningsnett. Parallelt med den geologiske kartleggingen er det gjort geokjemisk prøvetaking. Spesielt det omfattende programmet i 1987 ga et solid grunnlag for forståelsen av geokjemien regionalt. 598 fastfjellsprøver med tetthet en prøve pr. 1km2 ble samlet inn fra grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona.I stikningsnettet ved Bordvedåga er det prøvetatt og analysert knakkprøver systematisk med liten prøveavstand. Geofysiske målinger (radiometri, magnetometri og VLF) fra helikopter er utført over Høgtuva- og Sjona-vinduene. I 1987 ble det i kombinasjon med fastfjellsprøvetaking og geologiske observasjoner målt radiometri, gravimetri og susceptibilitet in situ på 598 lokaliteter. På detaljnivå er det også utført et geofysisk metodestudium over noen av de kjente Be-mineraliseringene. I perioden 1986-88 er Bordvedåga-forekomsten boret opp og avgrenset med 45 borhull på tilsammen 2215 m. Ved årsskiftet 88/89 ble det tatt initiativ til å gjennomføre et forstudie på mulig utnyttelse av Bordvedåga-forekomsten. Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og NGU ble etablert og startet opp, men etterhvert ble det klart at det ikke var mulig å fullfinansiere prosjektet og det ble derfor ikke gjennomført fullt ut.Innenfor et område på ca. 8 km2 i den østlige delen av Høgtuva-vinduet er det funnet et stort antall Be-mineraliseringer. Det er mineraliseringer av forskjellig type med forskjellig geokjemi og mineralogi. Forekomsttypene er disseminsjoner i 1) granittisk gneis, 2) flusspatrike horisonter i gneis, 3) flusspatrikt skarn, 4) aplitt, 5) pegmatitt og 6) udeformerte kvartsårer. Beryllium-mineralene fenakitt, høgtuvaitt, beryll, gadolinitt, danalitt, genthelvin og helvin opptrer i ulike parageneser i de ulike mineraliseringstyper. Bordvedåga-forekomsten er et eksempel på type 1), som økonomisk sett er mest interessant. Bordvedåga-forekomsten befinner seg sentralt i en 8 km lang og opptil 250 m mektig gneissone som er anriket på en rekke inkompatible litofile sporelementer. Den mineraliserte gneisen forløper parallelt med foliasjonen i gneisene og faller 20-30 grader mot NØ. Den skiller seg utseendemessig lite fra de omkringliggende gneiser bortsett fra opptreden av amazonitt i semikonkordante pegmatitter innenfor gneissonen. Den mineraliserte gneisen har et noe lavere innhold av SiO2, K2O og Al2O3 og høyere Fe2O3 og Na2O-innhold enn sidebergartene. Den er svakt peraluminøs, mens heng- og liggneis er metaluminøs. Beryllium-mineraliseringen har utgående på minst 400m x 20m. Malmberegning med cut off på 0.1% Be og cut off mektighet på 1.5m gir 350 000 tonn med gjennomsnittsgehalt på 0.18% Be. Beryllium-innholdet er hovedsaklig bundet i mineralet fenakitt med mindre mengder i gadolinitt, genthelvin og høgtuvaitt. Fenakitt er anriket i tynne bånd i gneisen. Formen på Be-mineraliseringen er noe uregelmessig, men i grove trekk er det to linser med rik mineralisering adskilt av et lavgehaltig parti. Linsene med Be-malm er omgitt av Be-mineraliseringer (mer enn 200 ppm Be). Over, under og mellom malmlinsene opptrer det som er betegnet Y-sone. Elementer som er anriket i malmlinsene er U, Th, Zr, Nb, Sn, W, Mo, Cu og Ba. Y-sonene er anriket på Y, Ce, La, Rb, Li, Zn, Pb og Co. Alle elementer innenfor malm-linsene og Y-sonene har god positiv korrelasjon innbyrdes, og negativ eller ingen korrelasjon til elementene i den andre gruppen. Dette er forholdet i den dagnære delen av malmen. På dypere nivå endres forholdet. Be-linsa som strekker seg dypest har lavgehaltige Be-mineraliseringer både over og under. Malmlinsen har her lavere innhold av alle sporelementer enn sidebergarten, bortsett fra Sn. I dette nivå er det dermed kun positiv korrelasjon mellom Be og Sn i malmlinsa. Soneringen i tilknytning til Be-malmen har betydning for fastsettelse av malmgrensene da yttrium og flere av de sjeldne jordartselementene som har stor verdi er anriket i Y-sonen. De høye gehaltene av inkompatible elementer i Bordvedåga-forekomsten gir seg uttrykk i opptreden av flere komplekse og uvanlige mineraler. En eventuell drift på forekomsten må i hovedsak baseres på beryllium, men flere andre elementer er aktuelle som biprodukter. For å studere hvordan de økonomisk interessante bielementene fordeler seg i mineralene er det gjort omfattende mikrosondeundersøkelser i tillegg til vanlig bergarts-mikroskopering. Flotasjonsforsøk har vist at malmen kan gi et fenakitt-konsentrat med 23% BeO med gjenvinning på ca. 80%. Undersøkelsen viste også at Be godt kan lutes fra et fenakitt-konsentrat med syre.

Mineralogi:	Relasjon:	Mineral:	Mengde:
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Albitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Flusspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kalkspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Fenakitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Høgtuvaitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Zirkon	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Wolframitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Cassiteritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Fluoceritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Yttrialitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Thalenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kainositt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Euxenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Fergusonitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Uraninitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Thoritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Pyroklor	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Genthelvin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Gadolinitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Allanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:	Relasjon:	Bergart:	Opprinnelse:
	Vertsbergart	Granitic gneis	Intrusiv;...Opprinnelig bergart :Granitt
			1800 (-2\+2) mill. år;..Metode:U/Pb
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer:	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Minerallineasjon	Strøk/Fall :100 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :320 / 25	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Operasjoner:	Fra - Til:	Aktivitet:	Kommentar :
	1974 - 1974	Prøvetaking	Ledet av :NGU
	1981 - 1988	Prøvetaking	Ledet av :NGU
	1982 - 1982	Geofysikk	Ledet av :NGU
	1983 - 1983	Geologi	Ledet av :NGU
	1985 - 1988	Geologi	Ledet av :NGU
	1986 - 1988	Kjerneboring	Ledet av :NGU
	1987 - 1987	Geofysikk	Ledet av :NGU

Produkt:	Navn på element eller produkt:	Gehalt/Kvalitet:	Enhet :
	BE	.18	%
	NB	606	ppm
	U	321	ppm
	Y	.11	%
	ZR	1.3	%

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wilberg, Rune , 1988

Sporelementinnhold og -variasjoner i beryllium-forekomstene ved Bordvedåga, Høgtuva-vinduet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.177;86 sider

Boyd, R.; Bjerkgård, T.; Ihlen, P.M.; Korneliussen, A.; Sandstad, J.S.; Schiellerup, H. , 2012

Mineral- og metallressurser i Norge: "In situ" verdi av metallforekomster av nasjonal betydning

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2012.048;43 sider

Abstrakt:

Rapporten fremstiller ”in situ” (i bakken) verdi av innholdet av metaller av potensiell økonomisk betydning i metallforekomster av nasjonal betydning som er kvantifisert på en troverdig måte når det gjelder både tonnasje og gehalt. Kvaliteten på beregningene varierer fra samsvar med internasjonale krav (JORC eller NI) til mer generelle vurderinger. Vurderingene angir verdien av forekomstenes metallinnhold i henhold til priser på verdens metallbørser pr. april 2012. Verdien av andelen av forekomstene som man kan realisere i en fremtidig drift vil påvirkes av driftsforhold og prisvariasjoner. Rapporten gir også en kort omtale av forekomster av betydning som er dokumentert til en viss grad, men ikke nok til at man vet tonnasje eller gehalt, og av felt hvor det er klare indisier på potensial, men foreløpig uten funn. Ikke minst ligger det et betydelig potensial i dypereliggende funn i ”historiske” malmfelt.

Wilberg, Rune; Lindahl, Ingvar , 1991

Bordvedåga beryllium-forekomst, Rana kommune, Nordland. Samplerapport.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.180;38 sider

Abstrakt:

Undersøkelsene i Høgtuva og Sjona grunnfjellsvinduer i Nordland ble gjennom- ført i perioden 1980-1990. Det detaljerte og mest omfattende arbeidet inklu- dert diamantboring på selve Bordvedåga-forekomsten ble utført fra 1984-88. NGU har stått for planlegging og gjennomføring av arbeidene med støtte fra Norsulfid A/S, Nordland Fylkeskommune, NTNF og Rana Utviklingsselskap. Beryllium-forekomsten ligger i grunnfjellsgranitt av antatt alder på 1700- 1900 M.a. Avsetning av malmen fant sted før metamorfosen av amfibolitt facies og foliasjon av grunnfjellet ved dannelse av den kaledonske fjellkjede. Avsetning av Be, Sn, U, Th, Y, sjeldne jordarter, osv. fant sted ved magmatisk differentiasjon og hydrotermal aktivitet. Et stort antall tildels sjeldne mineraler er identifisert i forekomsten. Så langt er den oppborede reserve i forekomsten 350.000 tonn med en gjennomsnittsgehalt på 0.18 % Be. Det er et potensiale for ytterligere reserver i området. Et innledende studie for utnyt- telse av forekomsten ble startet, men oppnådde ikke fullfinansiering. Be- mineralet i forekomsten er fenakitt og flotasjonsforsøk ga et konsentrat med høy gehalt (23 % BeO) med god utvinning. Denne rapporten oppsummerer resul- tatene fra undersøkelser og gir en komplett rapportliste. Alle disse data kan gjøres tilgjengelig for selskap interessert i en utnyttelse.

Wilberg, Rune , 1989

Økonomisk mineralogi i Bordvedåga beryllium-forekomst, Rana, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.083;114 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Schilling, J., Bingen, B., Skår, Ø., Wenzel, T. and Markl, G. 2015. Formation and evolution of the Høgtuva beryllium deposit, Norway. Contributions to Mineralogy and Petrology 170:30, (doi:10.1007/s00410-015-1179-7)

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:

JSHog25

Fastfjell