Norges geologiske undersøkelse
Malmdatabasen

Hessjøgruva
Forekomst nr.5 i Holtålen (1644) kommune.
(Sist oppdatert 09.feb.2017)

Utskrift generert 26.mai.2019
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Hessjøgruva Alternativt navn: Gammelgruva, Hesjø, Hersjø
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn Co
Vurdering
Økonomisk: Kan være viktig , (Vurdering gjort 25.okt.2001 av BJERKGÅRD_TERJE)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 2990 tusen tonn
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon: 4 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum: 1100 m3
Lokalisering
Fylke: Sør-Trøndelag (16) Fylke forek. nr.: ST0188
Kommune: Holtålen (1644) Unik objekt Id.: 1644.005.00.00
Kart 1:50000: Dalsbygda (1620-2) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 608980
Nøyaktighet: Nord(m): 6951931
Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Datering: Metode:
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 200 / 55 Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene Geotektonisk enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Meråkerdekket Intrusivt komplex:
Gruppe: Fundsjø Formasjon:
..
Fri tekst
Hessjø-feltet (både Hessjøgruva og Nygruva): Hessjø-feltet ligger på Gruvhøgda oppe på snaufjellet ca. 1020 m.o.h. på vestsiden av Kjølidalen, sør for Hesjøen. Malmen i dette feltet har utgående i to hovedområder hvor det har vært beskjeden gruvedrift. Dette er selve Hessjøgruva eller Gammelgruva i nord som omtales her og Gruvhøgda eller Nygruva ca. 1.5 km mot sør som har eget nummer i databasen: ST0196. Den del av Hessjøforekomsten som er kjent som selve Hessjøgruva ble mutet av Henning Irgens ca. 1670. Kobberverket overtok gruva i 1687, men på grunn av dårlig utbytte overdratt til Irgens igjen i 1693. Kobberverket tok ut i alt 4456 tønner malm i denne perioden. 1 malmtønne tilsvarer 0,247 m³ og regner vi egenvekt på 3500 kg/m³, blir dette litt under 4000 tonn malm. Drift etter kobber var ikke lønnsom så Irgens gikk over til å produsere kobbervitriol og senere oker. Det finnes flere røsteplasser fra oker-produksjonen ved gammelgruva. Denne produksjonen var imidlertid heller ikke lønnsom. Driften opphørte etter Irgens død i 1699. Ny sporadisk drift i gruva ble det på slutten av 1800-tallet etter at kobberverket hadde gjort nye undersøkelser i 1873 og 1881, nå vesentlig på svovelkis fra Nygruva. Malmen i Nygruva ble oppdaget i 1829 av Ingebret Larsen Ryen og drift ble satt i gang i 1830 av kobberverket. Undersøkelsesdriften her gav kun i alt 84 tønner malm med 3-4 % Cu. Å dømme etter de små dimensjonene på driftene i både Gammelgruva og Nygruva, er det klart at bare små mengder malm har vært drevet ut. I begge gruve-områdene består driftene av røskegrøfter og flere synker. Geofysiske målinger (TURAM) ble utført i 1948 og disse viste seks utholdende sterke ledere i området, hvorav flere samsvarte med de kjente mineraliseringene. Den sterkeste lederen,som fikk betegnelsen A, hadde imidlertid ingen utgående. Røros Kobberverk startet boringer i 1970 og fortsatte i 1971. Gruveselskapet A/S Sydvaranger fortsatte med videre boringer i 1974-75, og Killingdal Grubeselskab AS i 1976-77. I alt ble det boret over 12 000 m fordelt på 68 hull i løpet av 70-tallet. Boringene påviste tre store malmlinjaler, A, B, C som alle har fall på ca. 50 grader og innbyrdes avstand på ca. 300 m. Den totale horisontale utstrekningen er på knapt en kilometer. A-malmen som er best undersøkt, har en total bredde ca. 200 m og er fulgt 700 m langs fallet. B-malmen fører ca. halvparten så mye malm som A-malmen pr. meter langs linjalen og C-malmen fjerdeparten. Påvist malm er ca. 3 mill. t. med 1,7 % Cu og 1,4 % Zn. Innhold av andre elementer som Pb, Ag og Au synes å være meget lavt. Ingen av de tre malmlinjalene er avgrenset mot dypet med boringer og geofysikk indikerer at tonnasjen av mulig malm minst er like stor som den som er påvist. Gruvefeltet ligger i massiv grønnstein, epidot-aktinolitt-klorittskifer, tilhørende Hersjøformasjonen eller Fundsjøgruppen i Meråkerdekket i Øvre allokton i Trondheim dekke-kompleks. Metamorfosegraden er øvre grønnskiferfacies. Disse bergartene er antatt å være dannet i forbindelse med en øybue eller et marginalbasseng i forbindelse med en øybue. Bergartene er dannet i tidlig-ordovicisk tid utfra datering av tilsvarende bergarter lenger sør i Østerdalen. Hessjøgruva Hessjøgruva består av to synker og ni røskegrøfter i et område som strekker seg 105 meter langs strøket og ca. 30 meter på tvers. Det er drevet på flere parallelle malmlinser med strøk 191-209º og fall 50-59º. Linsene er modifisert av en folding som gir opphav til en tydelig lineasjon i bergartene. Denne har en trend mot VSV (250º) og en stupning på 46º. Tre hovedlinser med massivmalm kunne observeres, med mektighet 70 cm til 3 m. Dominerende malmtype er massiv, finkornet magnetkis med varierende mengder av kobberkis med spredte, euhedrale 1 mm til 2 cm store pyrittkuber. Lokalt opptrer en god del sinkblende. Teksturen er typisk uregelmessig sliret. Kvarts og kloritt opptrer som spredte korn og aggregater, lokalt også amfibol. Malmlinsene er omgitt av kvarts-kloritt og klorittskifer, dels også rik i kalkspat. Dene bergarten er et resultat av omvandling i forbindelse med malmdannelsen. Kloritten er fettaktig og har en mørk grønn farge som er typisk for jernrike kloritter. Denne omvandlingen går gradvis over i massiv epidot-aktinolitt-klorittskifer eller grønnstein, som lokalt kan ha en «spettete», nærmest gabbroisk tekstur. Den nordligste synken er en vannfylt loddsynk, 8 m i lengde langs strøket og 5 m bred. Det er ca. 2 m ned til vannspeilet. To malmlinser kan sees i sørkant av synken, den østligste ca. 1 m mektig og bestående av kobberkis med noe magnetkis og opptil cm-store pyrittkuber (Prøve ST0188.04), mens den vestligste er ca. 2 m mektig, mer magnetkisrik og med 1-2 mm pyrittkuber. Disse malmlinsene er atskilt av en 1,5 m mektig klorittskifer med svak pyritt-impregnasjon. Synken må være relativt dyp, siden tippvolumet er ca. 6-700 m³. Synken i sør ligger ca. 15 m SSV for den nordlige og er en vannfylt loddsynk. Den er ca. 7 x 5 m i omriss og det er 3-4 m ned til vannspeilet. Veggene i synkene er dominert av klorittskifer, men en massiv ca. 1 m mektig malmlinse opptrer i østsiden av synken. Denne består av magnetkis med noe kobberkis og opptil 1-2 cm pyrittkuber (Prøve ST0188.03). Denne synken er noe grunnere enn den andre. Tippvolumet er her ca. 3-400 m³. Røskene varierer i lengde fra 7 m til 30 m på tvers av strøket og er 0,5-1 m dype. De skjærer gjennom flere linser med massivmalm, klorittskifer samt mindre omvandlet grønnstein. En røsk ca. 10 m nord for nordligste synk er en grop, 10 m i lengde langs strøket, 6-7 m bred og 3 m dyp. Veggene i denne består av klorittskifer, dels karbonatrik.

Mineralogi:

Relasjon:

Mineral:

Mengde:
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Karbonat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

Relasjon:

Bergart:

Opprinnelse:
Sidebergart Skifrig grønnstein Ekstrusiv;...Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer:

Lokalisering:

Type:

Orientring(360€):

Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :191 / 50 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :209 / 59 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Sidebergart Foldeakse Retning/Stupning :224 / 54 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Sidebergart Foldeakse Retning/Stupning :250 / 46 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
1670 - 1693 Regulær drift Ledet av :Henning Irgens
Kobber
1687 - 1693 Regulær drift Ledet av :Røros Kobberverk
Kobber, ca. 4000 tonn malm produsert
1693 - 1699 Regulær drift Ledet av :Henning Irgens
Produksjon av kobbervitriol og oker
1948 - 1948 Geofysikk Ledet av :Geofysisk Malmleting
Turam bakkemålinger
1959 - 1959 Geofysikk Ledet av :ABEM
EM-målinger med fly
1970 - 1971 Kjerneboring Ledet av :Røros Kobberverk
1971 - 1971 Geofysikk Ledet av :NGU
Turam i borhull
1972 - 1972 Geofysikk Ledet av :NGU
Borhullsmålinger, Turam
1974 - 1974 Geofysikk Ledet av :NGU
EM helikoptermålinger
1974 - 1975 Geofysikk Ledet av :NGU
Bakkemålinger, SP og VLF
1974 - 1975 Kjerneboring Ledet av :A/S Sydvaranger
1975 - 1976 Geofysikk Ledet av :NGU
CP og SP i borhull
1976 - 1977 Kjerneboring Ledet av :Killingdal Grubeselskap AS

Produkt:

Navn på element eller produkt:

Gehalt/Kvalitet:

Enhet :
CU 1,7 %
KIS
ZN 1,4 %

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bakke, Stig , 1975
En malmgeologisk undersøkelse ved Hersjø Gruber i Ålen.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Grenne, Tor , 1988
Marginal basin type metavolcanites of the Hersjø Formation, eastern Trondheim District, Central Norwegian Caledonides.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.412;29-42 sider
Abstrakt:
Forkortet. The more than 300 km long greenstone belt of the eastern Trondheim district in the Caledonian Upper Allochthon displays considerable heterogeneity in lithology as well as metavolcanite geochemistry. A largely bimodal mafic- felsic volcanic assemblage comprises submarine flows, agglomerates, tuffs and tuffites. In many areas, especially in the south, these are intimately rela- ted to interlayered metapelitic units, graphitic phyllites, thin marbles and conglomerates. The metavolcanites in the investigated central area, in the Hersjø Formation, show a conspicuous tripartite subdivision in their geochemical traits.

Bjerkgård, Terje , 2007
The Hersjø ore deposit, evaluation of ore potential
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.023;33 s. sider
Abstrakt:
Forkortet: The Hersjø sulfide deposit is situated in the Holtålen municipality, some 17 km to the nortwest of Røros. The depoist is situated within the Forollhogna National park. Holtålen municipality have retained claims on the deposit since 1982. The increased metal prices have led to increased interest for the potential of the Hersjø deposit. Geophysics and drilling campaigns in the 1970s identified a resource of 2.99 mill. t of Cu-Zn ore with 1.70% Cu and 1.40% ZN distributed on three sulfide lenses.

Kvalheim, A. , 1914
Rapport No.2 over Hersjø-feltet, Holtålen kommune, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4132;10 sider
Abstrakt:
S-ligst i feltet opptrer hovedsakelig fattig svovelkismalm, som må konsen- treres. Kobberinnholdet her synes ubetydelig. Malmmektigheten er 0.5-1 m. I 2de arbeidspunkt er blanding av svovelkis og magnetkis. Cu-innholdet er høyt, men ikke så høyt at det kan utskeides smeltemalm av betydning fra leie- stedet. Mektigheten synes å være omkring 1 m malm. Utstrekning langs strøk- retningen ser ut til bare å være noen få meter. I 3de arbeidspunkt 100 m lenger N fins hovedsakelig magnetkis med litt svovelkis. Lavt kobberinnhold. Mektigheten er rundt 1 m. Lite utholdende langs strøkretningen. I 4de arbeidspunkt, Gamle Gruben, ca. 700 m fra 3de, ligger en rekke fattige kisstokker og små kislinser, hvor også kobberinnholdet synes nokså lite i gjennomsnitt. Mektigheten av kisstokkene kan gå opp til 3-4 m, men man har liten lateral utholdenhet. Feltet sett under ett er for lite undersøkt til at man kan felle noen avgjørelse angående feltets økonomiske potensial.

Singsaas, Per , 1972
El.magn. bakkemålinger Hersjøfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1085;5 sider
Abstrakt:
I 1948 utførte Geofysisk Malmleting el.magn. målinger (Turam) over de gamle gruvene på Hersjøhøgda (Harsjø Vest, GM Rapport nr. 63). Kobberverket har utført magnetiske målinger på Hersjøhøgda. Målingene viser at de kjente kisforekomstene følges av magnetiske anomalier. I området nord for kisforekomstene - nord for det gamle målefeltet - ble det påvist magnetiske anomalier av liknende karakter. De nye Turammålingene hadde som formål å undersøke om det opptrer ledende soner/kisforekomster i forbindelse med disse anomalier. Spesiell interesse knyttet seg til en markert magnetisk anomali 500 -600 meter nord for den såkalte A-malmen. Det nye målefeltet overlapper nordligste del av det gamle og strekker seg 1 700 meter videre mot nord. Ved Turammålingene ble det ikke påvist ledende soner i tilknytning til magnetiske anomalier.

Singsaas Per , 1975
Turammålinger Hersjøfeltet
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1305;5 sider
Abstrakt:
Malmfeltet på Hersjøhøgda er tidligere undersøkt ved Turammålinger i 1948 og 1971. EM borhullsmålinger ble forsøkt i 1971. I 1969, 70 og 71 ble det utført røsking og boring. Hersjøforekomsten består av flere malmkropper/linser som stikker 35-50 grader mot dypet i vestlig retning. A-malmen synes å være størst De nye målinger hadde som formål å kartlegge A-malmen noe nøyere. Spesielt var det av interesse å få akseretningen sikrere fastlagt. Det ble utført målinger på vanlig måte, tildels med strømtilførsel direkte til malmens utgående. I tillegg til Turammålingene ble det gjort forsøk med VLF-målinger. Ved målingene ble bredden (horisontalprojeksjonen) av A-malmens øvre del fastlagt relativt nøye. Malmens akseretning fremgår ganske tydelig av målingene.

Singsaas, Per , 1976
Turammålinger Hersjøfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1392;6 sider
Abstrakt:
De tidligere undersøkelsene i Hersjøfeltet omfatter bl.a. Turammålinger utført i 1948, 1971 og 1974 samt EM borhullsmålinger i 1971. I årene etter 1969 er det boret en rekke hull på malmforekomstene i området. Formålet med Turam-målingene i 1974 var å foreta en nøyere kartlegging av A-forekomsten. Foreliggende undersøkelse var nærmest en fortsettelse av målingene i 1974, og oppgaven var om mulig å følge A-forekomsten ytterligere mot dypet. Det var boret et par hull på forekomsten og påtruffet forholdsvis mektig malm i 450 m dyp. Strøm ble tilført direkte til malmen gjennom et av disse hullene, og det ble målt et antall profiler videre mot Vest. Målingene har imidlertid ikke gitt holdepunkter i spørsmålet om A-forekomstens utstrekning mot dypet vest for jordingspunktet i borhull 312.

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1949
Geofysisk undersøkelse 1. Hessdalen Grube 2. Storvoll Grube 3. Rogn- gruben 4. From-gruben 5. Harsjø Grube Vest.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.63;41 sider
Abstrakt:
Formålet med undersøkelsene var å fastslå utstrekningen av de kjente malmforekomstene i grubene, samt å påvise eventuelt ukjente malmer i tilstøtende områder. Arealene av de enkelte målefeltene er: Hessdalen Grube 2,1 km2, Storvoll Grube 2,1 km2, Rogn-gruben 0,4 km2, From-gruben o,5 km2 og Harsjø Grube Vest 1,8 km2. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam). Ved de betydeligste av de gamle gruber: Hessdalen Grube, Storvoll Grube og Harsjø Grube Vest har målingene vist at det opptrer tildels utstrakte, sterkt ledende soner som fortjener nøyere undersøkelser. Ved Rogn-gruben og Frogn-gruben er indikasjonsbildet vesentlig anderledes. Her ble det ikke observert indikasjoner på sammenhengende soner av større feltutstrekning, og indikasjonene på selve forekomstene er svake. Bortsett fra Harsjø Grube Vest er alle de undersøkte gruber beskrevet av G. Aasgård i NGU's publikasjon nr. 129 "Gruber og Skjerp i kisdraget Øvre Gauldal - Tydal.

Håbrekke Henrik , 1975
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter over Harsjø- feltet som omfatter deler av kommunene Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag og Tolga, Os i Hedmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1306;8 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Harsjøfeltet vest for Røros. Det ble utført magnetiske- og elektromagnetiske målinger over et 85 km2 stort område, og tilsammen ble det fløyet 510 km profil. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble fotomosaikk i målestokk 1:15 000 benyttet, og resultatene fra målingene er også tegnet ut som kotekart i sammemålestokk. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 150 meter.

C. H. , 1919
Røros-kobberverk, Harsjøfeltet
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2187;6 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler følgende forekomster innen feltet. Gammel gruben, Nygruben, skjærp nr. 2 og skjærp nr. 3. Rapporten beskriver følgende: 1. Beliggenhet 2. Transport 3. Geologi 4. Malmen 5. Analyser 6. Utførte arbeider 7. Produksjon i alt.

Birkeland, T. , 1964
Geologisk kart over traktene Harsjøen - Hanksjøen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4420;2 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av et geologisk kart over strøket Harsjøen - Hanksjøen samt tegnforklaring og oversendelsesbrev til geolog Færden.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920.

Truls Gjestland 1997: Gruvedrifta i Hessdalen og Dalsbygda 50 pp. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner.

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
ST0188.01 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Massiv, finkornet magnetkis-kobberkis malm med spredte, grovkornede pyrittkuber. Kvartsrik, uregelmessig sliret. Fra røsk sør for synkene. Mineraliseringen i røsken er 3 m mektig og omgitt av klorittskifer.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.02 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Massiv til semimassiv magnetkis-kobberkismalm med noe sinkblende i mm-kornet kvarts. Spredte pyrittkuber og enkelte korn av sinkblende. Fra røsk sørøst for synkene. Denne røsken går N-S, parallell en av malmlinsene, som er opptil 1 m mektig.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.03 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Massiv magnetkis-kobberkismalm med hyppige opptil cm-store pyrittkuber. Matriks består ellers av kloritt, amfibolnåler og kvarts. Fra sørlige synk.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.04 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Massiv malm dominert av kobberkis, ellers magnetkis og enkelte pyrittkuber. Ellers opptrer kvarts. Fra nordlige synk.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.05 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Semimassiv pyrittmineralisering med noe kobberkis i kloritt. Fra røsk nord for synkene. Ca 10 cm mektig sone i klorittskifer.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.06 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Finkornet, massiv kobberkis-magnetkismalm med noe pyritt i kloritt og kvarts.Fra røsk nord for synkene, fra en 30-35 cm mektig massivmalm-sone.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.07 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Klorittskifer med spredte pyrittkuber. Typisk omvandlingsbergart. Fra røsk sør for synkene.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 01.00
Navn: Kjøllufjellet skjerp Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Produksjon: ,011 tusen tonn
Prod. status: Tippvolum: 25 m3
Lokalisering
Fylke: Sør-Trøndelag (16) Fylke forek. nr.: ST0188
Kommune: Holtålen (1644) Unik objekt Id.: 1644.005.01.00
Kart 1:50000: Dalsbygda (1620-2) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 608916
Nøyaktighet: Nord(m): 6951782
Fri tekst
Kjøllufjellet skjerp ligger ca. 300 m sør for Gammelgruva i Hessjøfeltet, rett sør for vannet nord for gruva. Skjerpet består av et innhugg ca. 4 x 2 m i kant av liten kolle. Dette er vannfylt. Foliasjon i klorittskifer i veggen er 172°/64° og en lineasjon / krenulasjonsfolding har retning og stupning 267°/60°. I følge Braastad (1920) ble skjerpet undersøkt allerede i 1768 og det ble tatt ut 13 tønner malm. Det andre skjerpet oppe i lia ble undersøkt i 1856 og senere. Tipphaugen ved skjerpet er ca. 25 m³ og består hovedsaklig av massivmalm-blokker. Malmen i haugen kan inndeles i to hovedtyper: 1) Massiv magnetkis med uregelmessige slirer av kobberkis og opptil 0,5 cm store pyrittkuber. Spredt sinkblende opptrer i aggregater (Prøve ST0188.08). 2) Båndet til uregelmessig sliret massiv magnetkis-kobberkis-sinkblende-pyrittmalm. Dels båndet på mm til cm-skala mellom sinkblenderike og kobberkis-pyritt-magnetkisrike bånd. Pyritt opptrer dels i opptil 0,5 cm kuber (prøve ST0188.09). I begge typer opptrer kvarts i større aggregater eller fragmenter, lokalt også cm-store fragmenter av grønnsvart amfibol.

Mineralogi:

Relasjon:

Mineral:

Mengde:
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

Relasjon:

Bergart:

Opprinnelse:
Sidebergart Grønnstein Ekstrusiv;...Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer:

Lokalisering:

Type:

Orientring(360€):

Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :172 / 64 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Sidebergart Foldeakse Retning/Stupning :267 / 60 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
Røsking

Produkt:

Navn på element eller produkt:

Gehalt/Kvalitet:

Enhet :
CU
KIS

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
ST0188.08 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Massiv magnetkis med uregelmessige slirer av kobberkis og opptil 0.5 cm store pyrittkuber. Spredt sinkblende opptrer i aggregater
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.09 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Båndet til uregelmessig sliret massiv magnetkis-kobberkis-sinkblende-pyrittmalm. Dels båndet på mm til cm-skala mellom sinkblenderike og kobberkis-pyritt-magnetkisrike bånd. Pyritt opptrer dels i opptil 0.5 cm kuber
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 02.00
Navn: Skjerp 2 Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum: 25 m3
Lokalisering
Fylke: Sør-Trøndelag (16) Fylke forek. nr.: ST0188
Kommune: Holtålen (1644) Unik objekt Id.: 1644.005.02.00
Kart 1:50000: Dalsbygda (1620-2) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 608873
Nøyaktighet: Nord(m): 6951619
Fri tekst
Skjerpet ligger ca. 500 m sør for Gammelgruva i Hessjøfeltet, i stigningen opp mot Gruvhøgda. Skjerpet, som ifølge Braastad ble undersøkt i 1856, består av en 10 m lang, 2 m bred og opptil 2 m dyp røskegrøft ca. 45° på strøket som ble målt til 179°/67°. I skjæringen opptrer en semimassiv til massiv malmsone ca. 1 m mektig bestående av vesentlig finkornet magnetkis og kobberkis omgitt av pyritt-impregnert klorittskifer. Impregnasjonen er svak, men anriket i mm-tykke bånd. Pyritt opptrer i <0.5 - 3 mm store korn. Pyritt opptrer også som mm-store korn som semimassiv mineralisering i kvarts (prøve ST0188.10). Typisk malmtype er en finkornet (opptil mm-store korn), uregelmessig sliret, rik, impregnasjon av magnetkis og kobberkis i kvarts. Pyritt opptrer spredt som mm-store kuber (1-5 mm).

Mineralogi:

Relasjon:

Mineral:

Mengde:
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

Relasjon:

Bergart:

Opprinnelse:
Sidebergart Grønnstein Ekstrusiv;...Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer:

Lokalisering:

Type:

Orientring(360€):

Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :179 / 67 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
Røsking

Produkt:

Navn på element eller produkt:

Gehalt/Kvalitet:

Enhet :
CU
KIS

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
ST0188.10 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Semimassiv pyrittmineralisering i kvarts. Pyritt opptrer som mm-store korn.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
ST0188.11 Fastfjell
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :5
Kommentar :Fastfjellsprøve fra røskegrøft. Finkornet (opptil mm-store korn), uregelmessig sliret, rik, impregnasjon av magnetkis og kobberkis i kvarts. Pyritt opptrer spredt som mm-store kuber (1-5 mm).
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Analyseresultater
fra
Hessjøgruva
Forekomst nr.5 i Holtålen (1644) kommune.

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype B* S% V* Cr* Mn* Fe% Co*
ST0188.01 Fastfjell 7 26.16 1 -1 35 30.04 1
ST0188.02 Fastfjell 3 26.04 2 -1 809 29.68 96
ST0188.03 Fastfjell -3 31.29 1 -1 581 34.79 143
ST0188.04 Fastfjell -3 33.93 -1 -1 225 42.61 277
ST0188.05 Fastfjell -3 39.06 8 -1 535 26.24 950
ST0188.06 Fastfjell -3 31.18 -1 -1 234 36.63 353
ST0188.07 Fastfjell -3 1.55 130 50 1653 13.67 26
ST0188.08 Tipprøve 3 34.70 1 -1 1513 36.98 382
ST0188.09 Tipprøve -3 34.69 1 -1 2657 41.94 293
ST0188.10 Tipprøve -3 26.87 -1 1 33 12.17 65
ST0188.11 Fastfjell 4 31.15 -1 -1 314 30.56 326
------------------
Prøvenr. Ni* Cu* Zn* As* Sr* Mo* Pd# Ag* Cd*
ST0188.01 1 8110 2909 -2 -1 3 -1.0 .6 13.9
ST0188.02 4 19586 13727 83 4 1 16.0 .5 39.8
ST0188.03 -1 15838 1241 2419 1 -1 7.0 -.3 6.1
ST0188.04 -1 61129 3406 103 1 2 15.0 5.6 14.8
ST0188.05 1 22475 1329 47 2 -1 -1.0 .5 4.0
ST0188.06 -1 28441 1163 28 1 4 11.0 1.2 6.9
ST0188.07 10 881 674 21 1 4 10.0 -.3 1.4
ST0188.08 11 10580 27681 622 2 6 14.0 6.2 51.1
ST0188.09 9 13436 40880 127 1 9 11.0 6.9 75.2
ST0188.10 5 1230 647 45 -1 1 7.0 1.0 1.4
ST0188.11 1 26263 1556 41 1 1 -1.0 5.3 3.5
------------------
Prøvenr. Sb* Ba* La* W* Pt# Au# Pb* Bi* Th*
ST0188.01 -3 -1 -1 -2 2.0 19.0 -3 4 3
ST0188.02 -3 -1 1 -2 12.0 16.0 -3 16 2
ST0188.03 4 9 1 -2 3.0 5.0 -3 11 3
ST0188.04 6 -1 -1 2 5.0 18.0 -3 -3 3
ST0188.05 -3 4 1 -2 9.0 9.0 -3 -3 2
ST0188.06 -3 4 -1 -2 5.0 12.0 -3 -3 3
ST0188.07 -3 6 1 -2 7.0 15.0 -3 -3 -2
ST0188.08 -3 1 -1 -2 3.0 33.0 5 6 2
ST0188.09 -3 6 -1 -2 8.0 93.0 8 10 2
ST0188.10 -3 1 -1 -2 -1.0 5.0 4 -3 -2
ST0188.11 -3 -1 -1 -2 -1.0 39.0 14 -3 2
------------------
Prøvenr. U*
ST0188.01 -8
ST0188.02 -8
ST0188.03 -8
ST0188.04 -8
ST0188.05 -8
ST0188.06 -8
ST0188.07 -8
ST0188.08 -8
ST0188.09 -8
ST0188.10 -8
ST0188.11 -8