Norges geologiske undersøkelse
Malmdatabasen

Hovin
Forekomst nr.2 i Tinn (0826) kommune.
(Sist oppdatert 19.mar.2025)

Utskrift generert 09.jun.2026
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Hovin Alternativt navn: Storekås dagbrudd
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu
Vurdering
Økonomisk: Lite viktig , (Vurdering gjort 19.mar.2025 av BJERKGÅRD_TERJE)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon: 11,59 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0004
Kommune: Tinn (0826) Unik objekt Id.: 0826.002.00.00
Kart 1:50000: Tinnsjø (1614-1) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 501409
Nøyaktighet: 1500 Nord(m): 6633044
Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Form: Linse
Hovedtextur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Albittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins Geotektonisk enhet: Telemarkovergruppen
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Heddal Group Formasjon:
..
Fri tekst
Hovin kobbergruver ligger 1-2 km sørøst for Hovin kirke og strekker seg 8-900 m i nord-sør retning i den bratte vestvendte lia i Vasstveitåsen. Hoveddriften har foregått fra bredden av Tinnsjøen og noen hundre meter oppover lia. Det har her vært drevet flere kortere stoller, sjakter og et større dagbrudd (Storekås). Det meste av arbeidet i gruvene ble utført på begynnelsen av 1900-tallet mellom 1907 og 1922. Kobbermineraliseringen er tilknyttet et langstrakt, men tynt lag av amfibolitt som ligger parallell foliasjonen i omgivende kvartsrike skifre. Forekomsten ble funnet omkring 1780 og mindre forsøksdrift foregikk på slutten av 1700-tallet. Det var videre en svært beskjeden forsøksdrift i 1903-1904. I 1907 ble aksjeselskapet Tinsjø kobberminer startet og ny mer omfattende forsøksdrift igangsatt, men selskapet gikk konkurs allerede i slutten av 1909. I 1913 ble Tinnsjø Kobberverk startet og det ble ved hjelp av tysk kapital drevet en relativt omfattende forsøksdrift fram til 1919, da verket overgikk til aksjeselskapet A/S Hovin Kobberverk med skipsreder J. Henriksen og ingeniør N. Lunde m.fl. som eiere. Driften varte imidlertid kun fram til 1922, da den ble stoppet på grunn av en odelstvist. Mislykkede forsøk på å reise ny aksjekapital og lave kobberpriser utover på 1930-tallet gjorde at driften ikke kom i gang igjen. På grunnlag av de gamle rapportene som finnes i hovedsak i Bergarkivet ved NGU er det beregnet at det er tatt ut og oppredet 11 590 tonn malm med 2% kobber og 100 g/t sølv ved kobber-gruvene. Det ble igangsatt nye undersøkelser i 1941 under ledelse av C.W. Carstens med prøvetaking i de gamle gruvene og det ble boret tre borhull i den sørlige delen av forekomsten, nær de største gruvedriftene. Det ble også boret seks borhull i 1963-1964 under ledelse av H. Bjørlykke ved NGU i samme område. Begge disse boringene viser tilnærmet samme gehalter og størrelse på mineralisering bestående av en ca. 10 m bred sone med en gjennomsnittlig gehalt på omtrent 0.3% Cu (Figur 3). Prøvene tatt i gruvene i 1941 viser i stor grad tilsvarende gjennomsnittlige Cu-verdier som borkjernene. Nye undersøkelser i østre Telemark ble utført av A/S Sulfidmalm i 1973-1976 med arbeid på Hovingruvene i 1975 og 1976 i form av kartlegging av geologien og mineralogiske undersøkelser, samt begrenset geofysikk, bl.a. magnetometri. I perioden 1983-1988 gjorde Norsk Hydro, dels sammen med NGU en del undersøkelser i feltet, dels ved hjelp av studenter fra Århus Universitet i Danmark. Det ble videre ansamlet tre prøver fra gruvene av NGU i 2005 i forbindelse med oppdateringer av NGUs malmdatabase. Det er en rekke stoller og mindre dagskjæringer som strekker seg fra omtrent Vasstveit gård og Åsestulen i nord til Tinnsjøen i sør, det vil si en total lengde av omtrent 900 meter. Hovedgruva er det såkalte Storekås dagbrudd som befinner seg 296 m over havet og 280 m nord for Tinnsjøen. Bruddet har et areal på ca. 560 m2 og en dybde på inntil 10 m, og det er tatt ut rundt 2500 m3 med stein. Fra bunnen av dagbruddet er det en synk/loddsjakt som er 50 m dyp og når ned til en grunnstoll som har utgående 110 m mot SV nede ved veien som går langs sjøen. Fra sjakta går det horisontale drifter mot nord og sør langs malmsonen på to nivåer, på henholdsvis 13 meters dyp og 22 meters dyp. Den nordlige driften har en lengde på ca. 100 m med to østgående tverrslag som ikke går gjennom den mineraliserte sonen. Den sørlige driften er ca. 60 m lang og har tre østgående tverrslag, men ingen av dem når grensen for malmsonen. Grunnstollen er drevet forbi sjakta gjennom gabbrosonen og inn i sidebergartene i hengen. Det er også drevet en 80 m lang feltort mot sør.

Foto:

Tatt av :

Motiv:
T. Bjerkgård Storekåsbruddet
T. Bjerkgård Kobbermineralisering

Mineralogi:

Relasjon:

Mineral:

Mengde:
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Feltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Bornitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Digenitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Stromeyeritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hessitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

Relasjon:

Bergart:

Opprinnelse:
Vertsbergart Amfibolitt Intrusiv;...Opprinnelig bergart :doleritt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kvarstitt Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Kvartssandstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer:

Lokalisering:

Type:

Orientring(360¤):

Relasjon til min.:
Vertsbergart Hydrotermalåre Strøk/Fall :148 / 60 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :352 / 85

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
1903 - 1904 Prøvedrift
1907 - 1910 Prøvedrift Ledet av :A/S Tinsjø kobberminer
1913 - 1922 Regulær drift Ledet av :A/S Tinnsjø kobberverk
A/S Hovin kobberverk fra 1919
1941 - 1941 Kjerneboring Ledet av :?
ledet av C.W. Carstens
1963 - 1963 Kjerneboring Ledet av :NGU
ledet av H. Bjørlykke
1975 - 1976 Detaljkartlegging Ledet av :A/S Sulfidmalm
Mineralogi, geologi og begrenset geofysikk (magnetometri)
1983 - 1988 Geologi Ledet av :Norsk Hydro
samarbeid med Århus Universitet
2005 - 2005 Prøvetaking Ledet av :NGU
2024 - 2024 Geologi Ledet av :NGU
Prøvetaking, strukturgeologi, kartlegging av gruveåpninger

Produkt:

Navn på element eller produkt:

Gehalt/Kvalitet:

Enhet :
AG 100 ppm
CU 2 %

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Carstens, C. W. , 1940
Vasstveit kobberforekomst. (Hovin)
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 878;14 sider
Abstrakt:
Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tinnsjø, Hovin. Rapporten behandler en to-dagers befaring av Vasstveit kobberforekomst. Det blir gitt en malmgeologisk beskrivelse av forekomsten. Det fremgår at mineraliseringen opptrer som impregnasjon i gabbro i en kvartsittisk bergart.Malmmineralene er bornitt, noe kobberkis og malakitt. En begrenset videre undersøkelse med diamantboring blir anbefalt.

Bjørlykke, H. , 1964
Rapport over orienterende undersøkelser av Vasstveit kobberforekomster, Hovin, Telemark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3481;4 sider
Abstrakt:
Kobberforekomstene ble fra 1907 - 1919 drevet av Tinnsø kobberverk og fra 1919 av A/S Hovin Kobberverk. Bergartene i gruvefeltet er amfibolitt kvartsittiske og biotittiske bergarter. Malmmineraler er bornitt, kobberglans (0.43P, Ag) og kobberkis. I tillegg til de bedre mineraliseringene finnes utstrakte impregnasjoner. Boringer ble utført i 1963, totalt på 3 hull. Konklusjonen er negativ m.h.t. malmreserver. Borkjernelog og analyselister er vedlagt sammen med kartskisser.

, 1938
Tinnsjø/Hovin kobberverk
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6631;7 sider
Abstrakt:
Rapporten er en samkopiering av Bergvesenets beretning om Norges bergverksdrift. Driftsrapporten gjelder Tinsjø/Hovin kobberverk.

Egeberg, E. P. , 1940
Hovin kupererzzone.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 879;10 sider
Abstrakt:
Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tinnsjø, Hovin. Rapporten gir anvisninger på drift av forekomstene.

Bruun, B. , 1941
Vasstveit grube. Borehullprofil 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2183

Carstens, C. W. , 1941
Das kupfervorkommen von Vasstveit, Hovin in Telemark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 67;26 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en malmgeologisk beskrivelse av forekomsten ved Vasstveit. Det fremgår at mineraliseringen i hovedsak opptrer som impregnasjon av kobberglans og bornitt i gabbro, delvis som mineralisering i kalkspat og kvartsganger. En vesentlig del av rapporten består av borekjernebeskrivelser med analyser.

Riiber, Carl C. , 1931
A/S Hovin kobberverks gruver og anlegg i Hovin herred.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4448;4 sider
Abstrakt:
Rapporten er bergvesentets befaringsrapport som omtaler driften. Teksten er den samme som i BA 3985. Historisk interesse.

Bjerkgård, Terje , 2025
Vurdering av Hovin kobbergruver
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2025.010;12 s. sider
Abstrakt:
Deler av Vasstveitåsen ved Hovin ved Tinnsjøen i Tinn kommune ønskes fredes ved Frivillig skogvern. Hovin kobbergruver som ble drevet i liten skala for over hundre år siden ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. NGU er i den forbindelse bedt om en uttalelse når det gjelder verdivurdering av forekomsten. Selskapet AuCu Exploration AS har for tiden undersøkelsesrett på forekomsten. Vurderingen av om kobberforekomstene kan være av økonomisk interesse er foretatt på grunnlag av eksisterende data sammen med detaljundersøkelsene i forbindelse med befaringen og analyseresultatene fra prøvene som ble innsamlet. Viktigst for vurderingen har vært befaringer og kartlegging som ble gjort av NGU i mai 2024, samt diamantboringer som ble gjort i 1941 (3 hull) og 1963 (6 hull). I tillegg har det vært brukt rapporter fra bergarkivet hos NGU og fra arkivet til Direktoratet for Mineralforvaltning: Rapportene er fra driftsperiodene og fra seinere undersøkelser. Konklusjonen fra dette arbeidet er at det er en svært liten sannsynlighet for at kobber-mineraliseringene ved Hovin kan være økonomiske. Et optimistisk anslag er omtrent 1.3 millioner tonn mineralisering med 0.35% kobber og 20-30 g/t sølv, noe som ikke kan være lønnsomt. Mest sannsynlig er tonnasjen vesentlig mindre enn dette, mens gehaltene i beste fall er 0.5% kobber.

Hovin grube. Oversiktskart, gruver og daganlegg 1:1 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1548

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
BARK_411 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken
Kommentar :Bornitt i kvarts-kalsitt og kalifeltspat-kvarts
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
TE0004.01 Fastfjell
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2
Kommentar :Rik bornitt-kobberglans disseminasjon/stikk i amfibolitt
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
TE0004.02 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2
Kommentar :Bornitt+kobberglans disseminasjon i grovkorna amfibol-feltspat bergart rundt kalkspatårer
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
TE0004.03 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2
Kommentar :Bornitt+kobberglans+kobberkis disseminasjon i amfibolitt
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Prøvepunkt Objekt nr.: 00.01
Navn: Grøft 8 Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0004
Kommune: Tinn (0826) Unik objekt Id.: 0826.002.00.01
Kart 1:50000: Tinnsjø (1614-1) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 501355
Nøyaktighet: 1500 Nord(m): 6633365
Fri tekst
Røskegrøft nr.8 er en ca. 10 m lang, temmelig gjengrodd grøft. I skjæringen er det finkornet mørk amfibolitt, mens nedenfor denne er det laminert til båndet kvartsrik glimmerskifer. Det er utsprengt flere blokker med rik mineralisering av bornitt-kobberglans i kvarts-karbonat (prøve BARK-409)

Foto:

Tatt av :

Motiv:
T. Bjerkgård Kobbermineralisering
T. Bjerkgård Kobbermineralisering

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
BARK_409 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken
Kommentar :Bornitt og kobberglans i kvarts-kalsitt
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 01.00
Navn: Vasstveit gruve Alternativt navn: Hagestollen
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0004
Kommune: Tinn (0826) Unik objekt Id.: 0826.002.01.00
Kart 1:50000: Tinnsjø (1614-1) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 501226
Nøyaktighet: 1000 Nord(m): 6633595
Fri tekst
Vasstveit gruve, også kjent som Hagestollen er en 62 m lang stoll omtrent 100 m sør for Søndre Vasstveit gård. Den befinner seg omtrent 600 m nord for Storekåsbruddet. Stollen er drevet i østlig retning med en rekke tverrslag i flere retninger fra omtrent 40 m innenfor stollåpningen, typisk undersøkelsesdrifter. Oppe i lia øst for stollen og gården er det flere mindre dagskjæringer (Bekkeleiet), men det ser ut til at stollen ikke når inn til den mineraliserte sonen i skjæringene. Ved 40 m er det sprekkefyllinger av kvarts og karbonat med spredte inntil cm-store aggregater av bornitt-kobberglans. På tippen er det kvarts-karbonatårer med spredte, inntil 5-6 mm kobberkisaggregater. Det er også kvartsårer med bornitt-kobberkisaggregater med litt karbonat. Sistnevnte ble prøvetatt (BARK-408).

Foto:

Tatt av :

Motiv:
T. Bjerkgård Stollinngangen
T. Bjerkgård Kobbermineralisering

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
BARK_408 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken
Kommentar :Bornitt og kobberkis i kvarts og omgivende glimmerskifer
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 02.00
Navn: Bekkeleiet Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0004
Kommune: Tinn (0826) Unik objekt Id.: 0826.002.02.00
Kart 1:50000: Tinnsjø (1614-1) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 501318
Nøyaktighet: 1500 Nord(m): 6633631
Fri tekst
Bekkeleiet er navnet på flere mindre skjæringer omtrent 100 m øst for stollen ved Vasstveit. Disse er 8-15 m lange og inntil 4 m dype. Det er lite å se av mineralisering i disse. Stuffer på tipphaugen viser spredte disseminerte kobbersulfider i kvarts, typisk bornitt og kobberglans (prøve BARK-410). Kvartsårene er opptil 5-10 cm mektige og gjennomskjærer en lys amfibolrik skifer.

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
BARK_410 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken
Kommentar :Bornitt og kobberglans svakt disseminert i kvarts
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 03.00
Navn: Wannagstollen Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0004
Kommune: Tinn (0826) Unik objekt Id.: 0826.002.03.00
Kart 1:50000: Tinnsjø (1614-1) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 501412
Nøyaktighet: 1500 Nord(m): 6633154
Fri tekst
Wannagstollen er en 30 m lang stoll i nordlig retning 100 m nord for Storekåsbruddet


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 04.00
Navn: Krumstollen Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0004
Kommune: Tinn (0826) Unik objekt Id.: 0826.002.04.00
Kart 1:50000: Tinnsjø (1614-1) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 501437
Nøyaktighet: 1500 Nord(m): 6632914
Fri tekst
Krumstollen er en 15 m lang stoll i nordlig retning 140 m sør for Storekås-bruddet. Det er tatt en prøve med slirer og stikk av kobberkis i en kvartsåre i amfibolitt (BARK-400).

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
BARK_400 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken
Kommentar :Slirer/årer av kobberkis i kvarts
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 05.00
Navn: Tinnsjøstollen Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0004
Kommune: Tinn (0826) Unik objekt Id.: 0826.002.05.00
Kart 1:50000: Tinnsjø (1614-1) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 501423
Nøyaktighet: 1500 Nord(m): 6632848
Fri tekst
Tinnsjøstollen befinner seg 200 m syd for Storekåsbruddet og bare 50 m fra Tinnsjøen. I høyde ligger denne stollen 5 m dypere enn grunnstollen under Storekåsbruddet. Tinnsjøstollen er drevet inn ca. 40 m og inn til en gabbrogang, muligens en parallellgang til hovedsonen med mineralisering. Åpningen er stengt av ras eller er blitt gjenfylt i forbindelse med anlegning av veien. Det er derfor lite å finne her.

Analyseresultater
fra
Hovin
Forekomst nr.2 i Tinn (0826) kommune.

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Li* Be* B* Na* Mg* Al* P*
BARK_400 Tipprøve 18 2 24200 17700 66400 6270
BARK_408 Tipprøve 22 1 16000 9400 46000 2960
BARK_409 Tipprøve 7 0 10500 5700 21200 250
BARK_410 Tipprøve 5 0 3500 2800 9700 750
BARK_411 Tipprøve 11 1 44300 10700 66200 5660
TE0004.01 Fastfjell -3 0
TE0004.02 Tipprøve -3 0
TE0004.03 Tipprøve 4 0
------------------
Prøvenr. S% K * Ca* Sc* Ti* V* Cr* Mn* Fe%
BARK_400 .98 13100 42400 33 13350 78 3 1965 9.97
BARK_408 .55 17000 41000 15 9140 56 16 1235 4.42
BARK_409 2.27 4500 57700 4 870 23 26 1010 2.73
BARK_410 1.06 3200 17000 5 2530 262 27 368 2.01
BARK_411 1.79 7000 41300 17 9850 150 4 1260 10.05
TE0004.01 3 130 27 986 9.67
TE0004.02 13 84 -1 3960 11.72
TE0004.03 2 118 27 754 8.77
------------------
Prøvenr. Co* Ni* Cu* Zn* Ga* Ge* As* Se* Rb*
BARK_400 24 2 12550 170 22 0 2 -1 37
BARK_408 12 5 11500 118 12 0 2 4 53
BARK_409 8 10 66500 53 4 -0 1 6 15
BARK_410 4 2 31300 29 3 -0 1 2 9
BARK_411 15 2 54800 97 15 0 2 2 21
TE0004.01 36 11 4797 143 16
TE0004.02 32 6 10000 163 4
TE0004.03 32 10 10000 130 -2
------------------
Prøvenr. Sr* Y* Zr* Nb* Mo* Pd# Ag* Cd* In*
BARK_400 347 64 81 24 1 1.0 22.1 .8 0
BARK_408 244 37 59 15 11 -1.0 33.1 1.1 0
BARK_409 281 14 51 1 55 -1.0 240.0 7.3 0
BARK_410 51 8 8 2 175 -1.0 23.8 2.9 0
BARK_411 258 49 143 8 73 -1.0 448.0 2.8 0
TE0004.01 45 5 7.0 28.9 1.3
TE0004.02 488 179 -2.0 100.0 2.3
TE0004.03 44 40 -2.0 58.7 1.1
------------------
Prøvenr. Sn* Sb* Te* Cs* Ba* La* Ce* Hf* Ta*
BARK_400 3 0 -0 4 640 48 115 2 1
BARK_408 2 0 0 4 810 28 62 1 1
BARK_409 1 0 1 1 140 9 20 1 0
BARK_410 0 0 -0 1 160 5 13 0 0
BARK_411 2 0 -0 2 330 42 97 3 1
TE0004.01 -3 678 19
TE0004.02 -3 114 3
TE0004.03 -3 590 9
------------------
Prøvenr. W* Re* Pt# Au# Tl* Pb* Bi* Th* U*
BARK_400 1 -0 -5.0 1.0 0 26 0 3 1
BARK_408 1 0 -5.0 7.0 0 46 5 3 2
BARK_409 0 0 -5.0 11.0 0 63 24 2 1
BARK_410 1140 0 -5.0 1.0 0 12 1 0 1
BARK_411 11 0 -5.0 79.0 0 35 55 3 1
TE0004.01 2 3.0 126.0 6 -3
TE0004.02 5 3.0 11.0 31 35
TE0004.03 -2 -2.0 11.0 12 -3