Norges geologiske undersøkelse
Malmdatabasen

Kisgruva
Forekomst nr.50 i Kongsberg (0604) kommune.
(Sist oppdatert 21.sep.2007)

Utskrift generert 02.sep.2010
© Norges geologiske undersøkelse


Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Kisgruva Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Vurdering
Økonomisk: Forekomstområdet kan være viktig , (Vurdering gjort 23.apr.2007 av BJERKGÅRD_TERJE)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 581 tusen tonn
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon: 50 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum: 3200 m3
Lokalisering
Fylke: Buskerud (06) Fylke forek. nr.: BU0289
Kommune: Kongsberg (0604) Unik objekt Id.: 0604.050.00.00
Kart 1:50000: Kongsberg (1714-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 534426
Nøyaktighet: Nord(m): 6606940
Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtextur: Strukturløs Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins Geotektonisk enhet: Kongsbergkomplekset
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:
..
Fri tekst
Kisgruva ligger vel 3 km rett sør for Saggrenda. Det er vei helt fram til forekomsten. Den første skriftlige omtale av forekomsten stammer fra slutten av det 15. århundre og ble antakelig drevet i beskjedent omfang før 1623, da Kongsberg Søvverk overtok rettighetene. Sølvverket drev forekomsten i perioder fra omkring 1650 til 1902. Alt ialt skal det i følge Støren (1917) være tatt ut ca. 50000 t malm, hvorav 12000 t mellom 1842 og 1902. Skeidemalmen holdt vanligvis 35-40 % S og ca.1 % Cu. Geofysiske målinger utført i 1944 og 1945 viste at gruva ligger midt på en 800 m lang, uregelmessig, noenlunde N-S strykende EM anomali. Fallet på denne anomalien er ca. 25° mot øst i sør hvor den har sin største utholdenhet. Utfra beregninger etter boringer på midten av 1950-tallet skulle det være en svovelkismalm tilstede på 581000 t med 1.01% Cu, 1.18% Zn, 19.5% S, 430 g/t Se, 25 g/t Ag og 2.5 g/t Au. Befaring av NGU i 1976 og prøvetaking av tippmaterialet da kunne ikke bekrefte det høye gull-innholdet (3 prøver inneholdt mellom 0,2 og 0.49 g/t), men det anomalt høye selen-innholdet ble bekreftet (Mathiesen 1977). Ny boring (7 hull) ble utført i USB regi i 1978 og resultatet fra dette var nedslående: 0.5-1% Cu, 0.5-1% Zn, ca. 20% S, ca. 10 g/t Ag og 0.1-0.2 g/t Au i snitt ble beregnet. Potensielt kan det være i størrelsesorden 2-3 mill. t med de gehaltene Lindahl 1981). En undersøkelse av selen ble utført i 1981 og -82 (Foslie 1982) og viste at det meste av selen var bundet til hovedsulfidene i forekomsten (pyritt, kobberkis, sinkblende), resterende til clausthalitt-blyglans, altaitt og tetradymitt. Oppredningsforsøk tyder imidlertid på at utvinningen av selen er altfor lav (maks 18%) til at det vil være økonomisk. Mineraliseringen og bergarten den ligger i, er sterk breksjiert og foldet. Pyritt-krystaller er delvis rundet og opptrer dels i linser langs dm-skala slepefolder. Det er forskjell i fall langs den mineraliserte sonen fra sør til nord, noe som kan skyldes en fold med svakt aksefall mot sør. I selve Kisgruva er fallet 60-70° mot øst, mens det sør for Morttjern er 30-40°øst. CP måliger utført i 1978 viser at dem mineraliserte sonen er splittet i tre kropper med sulfidmineralisering. selv Kisgruva ligger på den nordligste av disse, mens den sørligste ligger ca. 1 km unna. Den sørligste er den som ble boret opp til å inneholde 581000 t malm. Mineraliseringen er dominert av pyritt og magnetkis, mens kobberkis og sinkblende opptrer i varierende, generelt underordnede mengder. Pyritt danner porfyroblaster opptil 1 cm i størrelse og utgiør typisk 70-90% av sulfidene i massiv mineralisering. De andre sulfidene opptrer som matriksmineraler sammen med kvarts, kloritt og amfibol. Noe granat opptrer stedvis. Selve hovedgruva består av en langstrakt, vannfylt dagåpning, ca. 90 m lang og inntil 15 m bred i sør hvor den er bredest. Den er orientert tilnærmet nord-sør (345°). Tippvolumet utenfor hovedgruva anslås til 2100 kbm. I østveggen av gruva opptrer dels rik pyrittimpregnasjon i amfibolholdig klorittskifer (prøver BU0289.01,02). Videre mot øst og i strukturell heng opptrer kvarts-sericittskifer med finkornet (1 mm) pyritt (prøve BU0289.03). I vestveggen, dvs. i strukturell ligg opptrer grålig grønn nærmest monomineralsk klorittskifer. På et sted her ble det observert en 10-15 cm mektig linse med relativt grovkornet, massiv pyritt. Prøve ble tatt (BU0289.04) av klorittskifer med spredt pyritt med kornstørrelse mellom 1 og 4 mm og med cm-tykke kvartsslirer. Selve massivmalmen er ikke blottlagt noe sted, så relasjoner mellom omvandling og malm er ukjent. Alle røskegrøfter ligger imidlertid på vestsiden (liggsiden), så mineraliseringen har tydeligvis største utbredelse i den retning. Videre er mineraliseringer i disse grøftene relativt kobberrike, så de kan godt tilhøre tilførselssonen til massivmalmen.

Mineralogi:
Relasjon:
Mineral:
Mengde:
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Tellurobismuthitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Altaite Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon:
Bergart:
Opprinnelse:
Sidebergart Quartz-feldspar gneiss
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Amphibolitic gneiss
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer:
Lokalisering:
Type:
Orientring(360€):
Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :336 / 50 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Operasjoner:
Fra - Til:
Aktivitet:
Kommentar :
1650 - 1902 Regulær drift Ledet av :Kongsberg Sølvverk
1944 - 1944 Geofysikk Ledet av :Geofysisk Malmleting
1945 - 1945 Geofysikk Ledet av :Geofysisk Malmleting
1945 - 1945 Kjerneboring
1955 - 1956 Kjerneboring
1976 - 1976 Befaring Ledet av :NGU
1978 - 1978 Geofysikk Ledet av :NGU
1978 - 1978 Kjerneboring Ledet av :NGU

Produkt:
Navn på element eller produkt:
Gehalt/Kvalitet:
Enhet :
AG 10 ppm
CU 0.5-1 %
S 20 %
ZN 0.5-1 %

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 1981
Diamantboring ved Kisgruva.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.1650/7B;14 sider
Abstrakt:
Data fra tidligere diamantboringer fra Kisgruva er sammenstilt og analysene samlet. Rapporten omhandler videre diamantboringer utført i USB-regi i 1978, tilsammen 537,60 m fordelt på 7 hull. Kisgruve-mineraliseringene er en fahl- bånd-type med kobber og sink. I tillegg fører kisen omkring 400 g/t Se, og 10 g/t Ag. Det er gjort en økonomisk vurdering av mineraliseringene datert mai 1981. Konklusjonen er at forekomsten kan inneholde 2-3 mill. t. kis, og at det bør søkes utmål på den.

Foslie Gleny , 1983
Selenundersøkelse på to prøver fra Kisgruva
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1850/7D;16 sider
Abstrakt:
Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt. Bare selen i Cu-konsentratet vil kunne gi økonomisk gevinst. Beregninger viser at maks.ca. 5% av selenet i prøve I og ca. 18% av selenet i prøve II vil kunne utvinnes i et Cu-konsentrat.

Mathiesen C.O. , 1977
Ang. Kisgruben, Kongsberg.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/7A;8 sider
Abstrakt:
Kisgruben ved Kongsberg består av lag av massiv svovelkis i prekambriske sedimenter. Forekomsten ble drevet periodevis fra før 1623 til 1902, fra omkring 1650 av Sølvverket. Totalproduksjonen var ca. 50 000 tonn malm som etter skeiding holdte 35-40 % S og ca. 1 % Cu. Elektromagnetiske målinger ble foretatt i 1944 og diamantboring i midten av 50-årene. I en rapport av Sølvverkets direktør H.N. Ross (1957) er gjenstående malm beregnet til 581 000 tonn med 1,01 % Cu, 1,18 % Zn, 19,5 % S, 430 g/t Se, 25 g/t Ag og 2,5 g/t Au. Flotasjonsforsøk ble utført i 1955, men konsentratet ble ikke analysert på Au. Tre analyser av prøver samlet under USB-Befaring i 1976 viste 25-27 % S, 1-4 % Cu, ca. 2 % Zn, ca. 0,04 % Se, 16-33 ppm Ag og 0,2-0,4 ppm Au. Forekomsten må regnes som verdiløs med mindre gjennomsnittsinnholdet av gull er langt høyere enn disse prøver gir inntrykk av. Det anbefales at fore- komstens Au-føring blir nærmere undersøkt.

Dalsegg Einar , 1979
CP-målinger ved Kisgruva, Kongsberg
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/7C;10 sider
Abstrakt:
Målingene viste at den tidligere påviste EM-indikasjon (GM-rapport nr. 40 og 44) bestod av tre separate ledere. De sterkest mineraliserte delene av de tre lederne synes på grunnlag av målingene å gi et samlet areal (strøklengde x utgående) på 2-300 000 m2. Det syntes ikke å være nødvendig med flere geofysiske målinger i området før eventuelle nye boringer.

Støren, R. , 1917
Kobbergruber i Hedenstad, Brattgruben og Kisgruben
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3075;5 sider
Abstrakt:
Dokumentet er sidene 11 - 15 av en større rapport. Brattgruben, som ble drevet i det 17. årh., er beskrevet, og noen stuffanalyser samt resultatene av et sulfatiserings- og røsteforsøk er oppgitt. Om Kisgruber er det bare noen få linjer med prosukjsonstall, og opplysningen at skeidemalmen førte a. 35 - 40 % S og 1% Cu. Rapporten avslutter med en liste over andre sulfidforekomster i Kongsbergdistriktet.

Sakshaug G. F.; Brækken H. , 1944
Geofysisk undersøkelse Brecciesonen Meheia, Kisgruben, Verlohrne Sohn Grube
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.40;25 sider
Abstrakt:
Følgende oppgaver var stilt: Beliggenhet og bredde av brecciesonen på Meheia skulle forsøkes fastlagt. Ved Kisgruben og ved Verlohrne Sohn grube skulle man klarlegge om det gjenstår drivverdig kis og dessuten undersøke om det i grube- områdene finnes andre forekomster av betydning. I alle feltene ble det utført elektromagnetiske målinger. Over brecciesonen ble det dessuten foretatt elekt- riske feltkvotientmålinger, magnetiske målinger og et begrenset forsøk med selvpotensialmålinger. Resultatene som fremlegges av undersøkelsene over brecciesonen skriver seg hovedsakelig fra de elektromagnetiske målinger. Feltkvotientmålingene ga verdifull støtte. De øvrige målingene ga ingen positive resultater. De elektromagnetiske målingene viser at brecciesonen har lavere spesifikk motstand enn sidebergarten. Det foreslås i rapporten å bore et sonderende hull på brecciesonen. Kisgrubens malmsone ga sterke indikasjoner og ble fulgt gjennom hele det undersøkte område, sonen fortsetter muligens videre i begge retninger. I feltet omkring Verlohrne Sohn grube ble det kun påvist korte og svakt ledende soner.

Singsaas P.; Brækken H. , 1945
Elektromagnetisk undersøkelse Kisgruben Sæggrenda.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.44;10 sider
Abstrakt:
Ved målinger i 1944 (GM Rapport nr. 40) ble det ca. 400 meter øst for Kis- gruben observert sterke indikasjoner som den gang ikke ble nøyere undersøkt. Videre ga målingene indikasjoner på dypere strømkonsentrasjoner beliggende mellom Kisgruben og de overfornevnte soner. Den foreliggende oppgave var i første rekke å klarlegge disse indikasjoner nærmere. Denest skulle undersøkes om det innen et ca. 4 km2 stort felt som støter inntil det tidligere under- søkte område finnes malmforekomster av interesse. Det ble utført el.magn. konduktive målinger (Turam). Målingene tyder på at kisgrubens malmsone strekker seg ca. 400 meter lenger not syd enn tidligere antatt. Øst for Kisgruben ute på Heistadmoens skytebane ble det påvist en rekke parallelle, gruntliggende soner av betydelig utstrekning (3 500 meter). Indikasjonene skyldes trolig fahlbånd, dvs. rustsoner i grunnfjellet. Det ble ikke observert indikasjoner på dypereliggende strømkonsentrasjoner i det oven- for nevnte område.

Feltprøver:
Prøvenr.:
Prøvetype:
Diverse:
BU0289.01 Fastfjell
Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Scattered pyrite in quartz-chlorite schist. Hangingwall of ore zone.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
BU0289.02 Fastfjell
Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Relatively rich pyrite impregnation in amphibole-bearing chlorite schist. Sample from hangingwall of ore zone, 3 m higher up than no. 1.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
BU0289.03 Fastfjell
Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Quartz-sericite schist with fine-grained impregnation of pyrite. From hangingwall of ore zone about 3 m above no.2 and 6 m above no.1
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
BU0289.04 Fastfjell
Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Chlorite schist, possibly with sericite, and with scattered pyrite. Veinlets of quartz. From footwall of ore zone.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
BU0289.05 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Rich impregnation of pyrite, pyrrhotite and lesser chalcopyrite in chlorite schist with scattered garnet and needles of amphibole.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
BU0289.06 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Massive pyrite-pyrrhotite mineralization with subordinate chalcopyrite, traces of sphalerite. Matrix of quartz and amphibole.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 01.00
Navn: Kisgruva Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Buskerud (06) Fylke forek. nr.: BU0289
Kommune: Kongsberg (0604) Unik objekt Id.: 0604.050.01.00
Kart 1:50000: Kongsberg (1714-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 534390
Nøyaktighet: Nord(m): 6606860
Fri tekst
En skjæring sør for Hovedgruva, omlag 15 m lang, 3-4 m bred og drevet i retning øst-vest, dvs. på tvers av strøket (retning 092°). Foliasjonen er her 312°/37°. Skjæringen er strukturelt i ligg for hovedgruva. Tippvolumet er omlag 225 kbm. Mineralisering består av pyritt, magnetkis og kobberkis i årer og slirer i biotittførende klorittskifer.

Strukturer:
Lokalisering:
Type:
Orientring(360€):
Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :312 / 37 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Feltprøver:
Prøvenr.:
Prøvetype:
Diverse:
BU0289.07 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Pyrite-pyrrhotite-chalcopyrite veinlets in biotite-bearing chlorite schist.
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 02.00
Navn: Kisgruva Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Buskerud (06) Fylke forek. nr.: BU0289
Kommune: Kongsberg (0604) Unik objekt Id.: 0604.050.02.00
Kart 1:50000: Kongsberg (1714-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 534410
Nøyaktighet: Nord(m): 6606650
Fri tekst
Vannfylt synk, 10 m lang i nord-sør retning, 4 m bred. Stor overgrodd tipp.


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 03.00
Navn: Kisgruva Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Buskerud (06) Fylke forek. nr.: BU0289
Kommune: Kongsberg (0604) Unik objekt Id.: 0604.050.03.00
Kart 1:50000: Kongsberg (1714-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 534339
Nøyaktighet: Nord(m): 6607260


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 04.00
Navn: Kisgruva Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Buskerud (06) Fylke forek. nr.: BU0289
Kommune: Kongsberg (0604) Unik objekt Id.: 0604.050.04.00
Kart 1:50000: Kongsberg (1714-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 534430
Nøyaktighet: Nord(m): 6606689
Fri tekst
Langstrakt vannfylt grøft 20 m lang, 5 m bred. Overgrodde tipphauger.


Objekttype : Lokalitet Objekt nr.: 05.00
Navn: Kisgruva Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Vurdering
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Buskerud (06) Fylke forek. nr.: BU0289
Kommune: Kongsberg (0604) Unik objekt Id.: 0604.050.05.00
Kart 1:50000: Kongsberg (1714-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 534404
Nøyaktighet: Nord(m): 6606625
Fri tekst
Vannfylt stor grop, 15 m lang og 7-10 m bred. Overgrodd tipp med dybde inntil 5 meter. Gropen har største utstrekning i N-S retning, dvs. retning ca.020°. Foliasjonen/skifrigheten har orientering 038/53. Tippvolum totalt i området ved skjerp 2,4,5, ca. 700 kbm men vanskelig å anslå siden de er overgrodd.

Strukturer:
Lokalisering:
Type:
Orientring(360€):
Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :38 / 53 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Analyseresultater
fra
Kisgruva
Forekomst nr.50 i Kongsberg (0604) kommune.

Elementanalyser
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype B* S% V* Cr* Mn* Fe% Co*
BU0289.01 Fastfjell 5 .58 174 50 1132 11.85 16
BU0289.02 Fastfjell 6 22.60 45 20 456 24.74 138
BU0289.03 Fastfjell 6 3.48 1 75 71 4.93 19
BU0289.04 Fastfjell 3 1.63 39 1 894 10.85 8
BU0289.05 Tipprøve 2 14.10 3 27 672 19.03 43
BU0289.06 Tipprøve 6 35.30 22 10 161 35.33 86
BU0289.07 Tipprøve 2 14.50 1 34 469 21.40 82
------------------
Prøvenr. Ni* Cu* Zn* As* Sr* Mo* Pd# Ag* Cd*
BU0289.01 40 915 1022 50 47 1 1.0 .8 1.9
BU0289.02 29 1588 5246 245 2 3 1.0 1.9 4.5
BU0289.03 9 1269 209 45 6 3 2.0 .6 .2
BU0289.04 2 636 830 48 5 3 2.0 .8 .7
BU0289.05 9 3207 9138 95 4 6 1.0 3.0 11.4
BU0289.06 13 16079 8945 358 3 2 1.0 19.6 23.1
BU0289.07 13 1090 1149 108 2 2 1.0 1.5 1.4
------------------
Prøvenr. Sb* Ba* La* W* Pt# Au# Pb* Bi* Th*
BU0289.01 2 28 5 1 1.0 9.0 33 4 3
BU0289.02 2 11 3 1 1.0 77.0 114 2 3
BU0289.03 2 33 5 1 4.0 8.0 27 4 2
BU0289.04 2 12 6 1 1.0 36.0 43 4 4
BU0289.05 2 6 13 1 1.0 58.0 30 8 3
BU0289.06 2 4 4 1 5.0 180.0 1324 97 1
BU0289.07 2 18 8 1 3.0 124.0 51 14 2
------------------
Prøvenr. U*
BU0289.01 17
BU0289.02 11
BU0289.03 4
BU0289.04 4
BU0289.05 16
BU0289.06 15
BU0289.07 14