Norges geologiske undersøkelse
Malmdatabasen

Tverrfjellet
Forekomst nr.13 i Dovre (0511) kommune.
(Sist oppdatert 14.sep.2023)

Utskrift generert 28.mar.2024
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Tverrfjellet Alternativt navn:
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Sulfider
Element(er): Kis Cu Zn
Vurdering
Økonomisk: Meget viktig , (Vurdering gjort 03.mai.2007 av OFTEN_MORTEN)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 4000 tusen tonn
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon: 15000 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Oppland (05) Fylke forek. nr.: OP0101
Kommune: Dovre (0511) Unik objekt Id.: 0511.013.00.00
Kart 1:50000: Hjerkinn (1519-3) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 526942
Nøyaktighet: 1500 Nord(m): 6899532
Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Datering: Metode:
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene Geotektonisk enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Group? Formasjon:
..
Beskrivelse
Forekomsten består av tre nesten vertikale linseformede malmkropper som stuper mot øst til en dybde på ca 650 m under overflaten. I øst er malmkroppene kuttet av en større forkastningssone som forskyver malmsonen med mer enn 300m ned. Den nedre delen ble funnet av både de geofysiske undersøkelsene og lange borhull, men hadde for lav gehalt og ble ansett som for liten til å bli drevet ut. I overflaten har forekomsten en utstrekning på ca 1200 m og smaler ned til 600-700 m på 500 m dybde. Mektigheten på malmkroppen er i snitt 15 m, men enkelte steder var den opp til 60 m. Vertsbergarten for forekomsten er grønnstein, glimmerskifer, kvartsitt og konglomerater og er trolig en ekvivalent til Størengruppens bergarter om lag 100 km mot NNV. Forekomsten ligger på kanten av en invertert del av Trondheim skyvedekke og er strukturelt kompleks med tette folder og repeterende litologier. Det er disse strukturene som er ansvarlige for malmkroppens linseform og at den er delt i nesten tre separate deler. Hovedmineralene er pyritt, kobberkis, sinkblende og magnetitt. Magnetkis og blyglans opptrer aksessorisk. De viktigste gangmineralene er kvarts, aktinolitt og kloritt. Fordelingen av de ulike malm-mineralene følger relativt strenge mønstre. Kobber-mineralene er konsentrert i de lavere foldene og i de sørvestre flankene av malmkroppen og er fulgt av de høyeste magnetittkonsentrasjonene. Tilsvarende er de delene som er fattigere på kobber rike på sink og har det høyeste svovelinnholdet.
Historisk betydning
Tverrfjellet-forekomsten ligger på Hjerkinn, Dovrefjell - omtrent 1100 m.o.h. Forekomsten ble funnet så tidlig som i 1920, men gruvedriften ble på grunn av lavt innhold av kobber ikke startet før juni 1968. I forkant av oppstarten var det en periode på ca 5 år med prospektering, som inkluderte både geofysiske undersøkelser og diamantboringer. På samme tid begynte malmreservene å minke for Folldal Verk A/S ved deres gruve i Folldal. Tverrfjellet gruve var i drift fra 1968 til 1993 og produserte totalt ca 15 millioner tonn med malm med snittinnhold på ca 1% kobber, 1,2% sink, 0,2% bly og 36% svovel. I tillegg inneholdt forekomsten også omtrent 5% magnetitt, 10 g/t sølv og 0,1 g/t gull. Gjenværende potensielle malmressurser da gruva ble stengt ble anslått å være ca 4 millioner tonn, men med lavere innhold enn gjennomsnittsverdiene. Årlig produksjon av råmalm var omtrent 650 000t. Fra dette ble det produserte konsentrater av kobber, sink og pyritt (for svovelsyreproduksjon). I en kort periode fra 1978 ble også magnetittkonsentrat produsert. Fra kobberkonsentratet ble det tatt ut omtrent 50 kg gull og 5000 kg sølv årlig.

Mineralogi:

Relasjon:

Mineral:

Mengde:
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Aktinolitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

Relasjon:

Bergart:

Opprinnelse:
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv;...Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Vertsbergart Kvartsitt Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Kvartssandstein
Vertsbergart Konglomerat Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Konglomerat
Vertsbergart Glimmerskifer Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Vakke

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
1968 - 1993 Regulær drift Ledet av :AS Folldal Verk

Produkt:

Navn på element eller produkt:

Gehalt/Kvalitet:

Enhet :
CU 1,0 %
PB 0,2 %
S 32 %
ZN 1,2 %

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Grenne, T.; Ihlen, P.M.; Vokes, F.M. , 1999
Scandinavian Caledonide metallogeny in a plate tectonic perspective.
;Springer;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Mineralium Deposita; No.34 (5/6);422-471 sider

Kvalheim, A. , 1952
Malmfunn i Tverrfjellet ved Hjerkinn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3944;5 sider
Abstrakt:
Malmfunnet opptrer som en stor jernhatt og et tykt lag med jernoker. Jernhatten stammer uten tvil fra kismineralisering og har krav på videre undersøkelse. Det blir foreslått geofysisk målinger i et 1,6 km2 stort felt.

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1954
Geofysiske undersøkelser Tverrfjellfeltet. Hjerkinn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.103;15 sider
Abstrakt:
Utgangspunktet for undersøkelsen var en jernhattdannelse synlig i en grop i morenedekket, og et tykt lag av forvitringsmaterialer (jernoker) som dekker en del av terrenget nedenfor gropen. Da det ikke kunne ses bort fra muligheten av at jernhattdannelsen og jernokeren har tilknytning til større kisfore- komster, var oppgaven i første omgang å undersøke et ca. 800 x 1 200 meter stort område over og omkring utgangspunktet. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) ut fra to kabelanlegg. Ved målingene ble det påvist flere ledende soner av varierende utstrekning. De observerte indikasjoner er tildels sterke. Målingene tyder på at sonene står steilt. Sonene ligger i et belte nær de nevnte forekomster av forvitrings- materialer. De mest markerte av sonene er i rapporten nummerert fra 1 til 5. Sone nr. 1 korresponderer med jernhattdannelsen i den ovenfor nevnte gropen. Det anbefales videre undersøkelser for å bringe på det rene hva de indikerte sonene inneholder. De geologiske forhold i feltet er i rapporten beskrevet av fil.mag. H. Wennervirta. Se forøvrig to senere tillegg til rapportene (I 1957, II 1958).

Singsaas, Per , 1966
Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet, Dovre/Oppdal, Grisungvatna, Dovre, Reindølseter, Lesja.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.630;10 sider

Singsaas, Per , 1965
Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.552 A;8 sider

Singsaas, Per , 1965
Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.594;4 sider

Singsaas, Per , 1980
Elektromagnetiske borhullsmålinger Tverrfjellet gruve
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1718;8 sider
Abstrakt:
Tverrfjellforekomsten er begrenset mot øst av en forkastning som har skåret av malmen i 350 - 400 m dyp. Det er antatt at østsiden er falt ned i forhold til vestsiden. Som ledd i arbeidet for å finne igjen malmen på østsiden, er det på gruvenivå 7 drevet en ort igjennom forkastningen. Ca. 50 m innenfor for -kastningen er det diamantboret to horisontale hull, det første 250 m i sør- sørøstlig retning, det andre 250 m i nord-nordøstlig retning. Det ble ikke påtruffet malmsoner i hullene. Formålet med målingene var å undersøke om det skulle ligge ledende malmsoner i nærheten av borhullene. Det ble foretatt elektromagnetiske målinger ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen igjennom et 4-5 km langt kabel- anlegg utlagt på bakken og jordet i begge ender. Det ble observert tydlige anomalier på østre ende av den kjente delen av Tverrfjellforekomsten. Ellers fremkom ingen anomalier av betydning.

Singsaas, Per , 1965
Elektromagnetiske borhullsmålinger Tverrfjellet Grube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.590;5 sider

Svinndal, Sverre , 1971
Diamantboring i Tverrfjellet Gruver, Hjerkinn.
;Norges geologiske undersøkelse;INTERN RAPPORT;NGU-rapport; No.882;4 sider
Abstrakt:
Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper. Boringen gikk stort sett bra, men det var problemer med en del kvartsrike soner hvor det var vanskeligheter med borkronene. Det ble gjort forsøk med Dromus B som spyletilsats og det virket som dette var gunstig og stabiliserte boringen. Det ble boret i alt 2067,80 m. fordelt på 8 hull.

Eierskap:

Type eierskap:

Navn:

Gårds- og bruksnr.:
Rettighetshaver Folldal verk AS

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
Bh81G, 115.0-116.0 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh81G, 63.70-64.70 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh81G, 65.10-66.10 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh81G, 69.60-70.60 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh93G, 344.85-346.25 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh93G, 358.15-359.10 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh94G, 49.25-50.25 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh94G, 55.00-56.00 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh94G, 57.60-58.60 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
Bh94G, 59.70-60.70 Borkjerne
Prøvetaker :T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Antall elementanalyser fra denne feltprøven = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Analyseresultater
fra
Tverrfjellet
Forekomst nr.13 i Dovre (0511) kommune.

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Li* Be* P* S% Sc* Ti* V*
Bh81G, 115.0-116.0 Borkjerne 0 0 5 10.00 0 25 6
Bh81G, 63.70-64.70 Borkjerne 0 0 90 10.00 0 25 19
Bh81G, 65.10-66.10 Borkjerne 1 0 40 10.00 0 25 10
Bh81G, 69.60-70.60 Borkjerne 1 0 5 9.53 0 25 12
Bh93G, 344.85-346.25 Borkjerne 2 0 310 10.00 2 300 75
Bh93G, 358.15-359.10 Borkjerne 2 0 180 10.00 2 430 32
Bh94G, 49.25-50.25 Borkjerne 4 1 210 10.00 3 820 37
Bh94G, 55.00-56.00 Borkjerne 1 0 20 10.00 0 25 18
Bh94G, 57.60-58.60 Borkjerne 1 0 470 10.00 1 140 55
Bh94G, 59.70-60.70 Borkjerne 2 0 30 10.00 2 180 20
------------------
Prøvenr. Cr* Mn* Fe% Co* Ni* Cu* Zn* Ga* Ge*
Bh81G, 115.0-116.0 5 144 33.10 661 12 27500 17700 1 0
Bh81G, 63.70-64.70 3 724 36.20 147 5 19950 12300 3 0
Bh81G, 65.10-66.10 3 198 43.30 443 3 13250 2350 7 0
Bh81G, 69.60-70.60 3 359 50.00 1735 3 9870 437 8 2
Bh93G, 344.85-346.25 22 255 36.60 56 50 1720 3060 5 0
Bh93G, 358.15-359.10 11 281 35.60 590 17 12300 7690 4 0
Bh94G, 49.25-50.25 20 599 29.10 175 22 12850 9260 7 0
Bh94G, 55.00-56.00 6 555 32.20 616 14 34800 12950 7 0
Bh94G, 57.60-58.60 12 674 30.20 375 14 25100 4980 11 0
Bh94G, 59.70-60.70 7 658 31.50 77 12 11600 5790 4 0
------------------
Prøvenr. As* Se* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* Mo* Pd#
Bh81G, 115.0-116.0 242 85 0 12 2 -1 0 34 1.0
Bh81G, 63.70-64.70 111 51 0 28 1 -1 0 21 1.0
Bh81G, 65.10-66.10 90 43 0 11 0 -1 0 18 1.0
Bh81G, 69.60-70.60 433 82 0 7 0 -1 0 40 .5
Bh93G, 344.85-346.25 259 20 3 29 6 4 0 27 4.0
Bh93G, 358.15-359.10 106 83 1 45 3 1 0 18 .5
Bh94G, 49.25-50.25 180 29 6 54 5 9 2 21 1.0
Bh94G, 55.00-56.00 326 95 0 49 3 1 0 35 2.0
Bh94G, 57.60-58.60 154 51 0 62 3 2 0 20 .5
Bh94G, 59.70-60.70 111 20 1 61 2 2 0 22 .5
------------------
Prøvenr. Ag* Cd* In* Sn* Sb* Te* Cs* Ba* La*
Bh81G, 115.0-116.0 29.8 70.5 1 2 0 3 0 5 0
Bh81G, 63.70-64.70 12.1 40.6 1 1 1 2 0 10 0
Bh81G, 65.10-66.10 6.9 7.9 0 1 1 1 0 5 0
Bh81G, 69.60-70.60 4.3 1.7 1 0 1 1 0 10 0
Bh93G, 344.85-346.25 2.0 14.6 0 2 0 1 0 40 2
Bh93G, 358.15-359.10 19.4 34.0 1 3 0 1 0 20 1
Bh94G, 49.25-50.25 16.8 34.9 1 2 1 1 1 20 3
Bh94G, 55.00-56.00 44.0 49.9 2 6 3 3 0 20 0
Bh94G, 57.60-58.60 29.7 22.1 1 2 2 2 0 10 1
Bh94G, 59.70-60.70 14.7 25.9 0 1 0 1 0 10 0
------------------
Prøvenr. Ce* Hf* Ta* W* Re* Pt# Au# Tl* Pb*
Bh81G, 115.0-116.0 0 0 0 0 0 2.5 191.0 0 849
Bh81G, 63.70-64.70 0 0 0 0 0 2.5 92.0 0 297
Bh81G, 65.10-66.10 0 0 0 0 0 2.5 73.0 0 27
Bh81G, 69.60-70.60 0 0 0 0 0 2.5 38.0 0 15
Bh93G, 344.85-346.25 4 0 0 0 0 6.0 21.0 2 406
Bh93G, 358.15-359.10 1 0 0 0 0 5.0 325.0 1 269
Bh94G, 49.25-50.25 5 0 0 0 0 2.5 401.0 4 364
Bh94G, 55.00-56.00 1 0 0 0 0 2.5 568.0 1 600
Bh94G, 57.60-58.60 1 0 0 0 0 2.5 544.0 1 329
Bh94G, 59.70-60.70 1 0 0 0 0 2.5 91.0 1 413
------------------
Prøvenr. Bi* Th* U*
Bh81G, 115.0-116.0 10 0 0
Bh81G, 63.70-64.70 5 0 1
Bh81G, 65.10-66.10 4 0 1
Bh81G, 69.60-70.60 4 0 0
Bh93G, 344.85-346.25 2 1 3
Bh93G, 358.15-359.10 5 0 1
Bh94G, 49.25-50.25 2 0 1
Bh94G, 55.00-56.00 4 0 0
Bh94G, 57.60-58.60 3 0 1
Bh94G, 59.70-60.70 3 0 0