NGU - Malmdatabasen. Printout from deposit no. 0511.013

Norges geologiske undersøkelse

Malmdatabasen

Tverrfjellet
Forekomst nr.13 i Dovre (0511) kommune.

(Sist oppdatert 22.mai.2007)

Utskrift generert 02.sep.2010

Objekttype : Forekomstområde

Objekt nr.:

00.00

Navn: Tverrfjellet

Alternativt navn:

Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
		Element(er):	Kis Cu Zn

Vurdering

Økonomisk:	Meget viktig forekomstområde , (Vurdering gjort 03.mai.2007 av OFTEN_MORTEN)
Hist intresse:

Aktivitet/Produksjon

Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:	4000 tusen tonn
Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:	15000 tusen tonn
Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Lokalisering

Fylke:	Oppland (05)	Fylke forek. nr.:	OP0101
Kommune:	Dovre (0511)	Unik objekt Id.:	0511.013.00.00
Kart 1:50000:	Hjerkinn (1519-3)	Kart 1:250000:	Røros
Markeringspunkt:
	UTM sone: EU89-UTM Zone 32	Øst(m):	526468
	Nøyaktighet:	Nord(m):	6899542

Mineralisering

Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
Datering:		Metode:
Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv
Kornstørrelse:	Middelskornet (1-3 mm)	Hovedomvandling:	Klorittisering
Strøk/Fall:		Retning:
		Feltstupning:

Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
Provins:	Kaledonidene	Geotektonisk enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex:		Intrusivt komplex:
Gruppe:	Støren Group?	Formasjon:
..

Fri tekst

The Tverrfjellet deposit is situated at Hjerkinn, Dovrefjell, approximately 1100 m.a.s.l. The deposit was found as early as in 1920, but because of low grades of copper, mining did not commence until June 1968. The decision to open the deposit for mining came after a period of about 5 years with prospecting activity, including geophysics and diamond drilling. The prospecting activity at Dovrefjell was also motivated by the shortage of ore in Folldal,where the mining company Folldal Verk A/S was based. The Tverrfjellet mine was in operation from 1968 until 1993 and produced c. 15 mill. t of ore averaging 1.0% Cu, 1.2% Zn, 0.2% Pb and 36% sulphur. In addition, the deposit contained about 4% magnetite, 10 g/t Ag and 0.1 g/t Au. The potential resources when the mine was closed down is estimated to c. 4 mill. t. of ore, but of poorer grades than the average production. The mine produced concentrates of copper, zinc and pyrite (for sulphuric acid production). In a short period from 1978 a magnetite concentrate was also produced. From the copper concentrate about 50 kg gold and 5 000 kg silver was extracted annually. The annual production of raw ore was about 650 000 t. The deposit occurred in three almost vertical lenticular ore bodies, plunging to the east to a depth of approximately 650 m below the surface. To the east the ore body is cut of by a major east-dipping fault zone, down-throwing the ore body by more than 300 m. The down-thrown ore body was found by geophysics and long drillholes, but was found to have too low grades and too small to be mined. The length of the ore field was approximately 1 200 m at the surface narrowing down to 6-700 m at 500 m depth. The thickness of the ore body was on the average 15 m, but in some places was up to 60 m. The deposit is hosted by a rock series consisting of greenstone, mica schist, quartzite and conglomerate, and is probably an equivalent to the Støren Group, situated about 100 km to the NNW. The deposit lies on the edge of an inverted part of the Trondheim Nappe Complex, and consequently it is structurally complex with tight folding and repetition of lithologies. These structures are responsible for the lenticular shape and the almost separated three ore bodies. The main ore minerals are pyrite, chalcopyrite, sphalerite and magnetite. Pyrrhotite and galena are accessory phases. The most important gangue minerals are quartz, actinolite, and chlorite. The distribution of the various ore minerals follows fairly rigid patterns. Copper is concentrated in the lower folds and the south western flanks of the ore body, and is accompanied by the highest contnets of magnetite. Conversely, the zones of the ore body which are poorest in copper are richest in zinc, and have the highest sulphur contents.

Mineralogi:	Relasjon:	Mineral:	Mengde:
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Aktinolitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:	Relasjon:	Bergart:	Opprinnelse:
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv;...Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Vertsbergart	Kvartsitt	Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Kvartssandstein
	Vertsbergart	Konglomerat	Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Konglomerat
	Vertsbergart	Glimmerskifer	Sedimentær;...Opprinnelig bergart :Vakke

Operasjoner:	Fra - Til:	Aktivitet:	Kommentar :
	1968 - 1993	Regulær drift	Ledet av :AS Folldal Verk

Produkt:	Navn på element eller produkt:	Gehalt/Kvalitet:	Enhet :
	CU	1,0	%
	PB	0,2	%
	S	32	%
	ZN	1,2	%

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Grenne, T.; Ihlen, P.M.; Vokes, F.M. , 1999

Scandinavian Caledonide metallogeny in a plate tectonic perspective.

;Springer;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Mineralium Deposita; No.34 (5/6);422-471 sider

Kvalheim, A. , 1952

Malmfunn i Tverrfjellet ved Hjerkinn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3944;5 sider

	Abstrakt:
	Malmfunnet opptrer som en stor jernhatt og et tykt lag med jernoker. Jernhatten stammer uten tvil fra kismineralisering og har krav på videre undersøkelse. Det blir foreslått geofysisk målinger i et 1,6 km2 stort felt.

Singsaas P.; Brækken H. , 1954

Geofysiske undersøkelser Tverrfjellfeltet. Hjerkinn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.103;15 sider

Abstrakt:

Utgangspunktet for undersøkelsen var en jernhattdannelse synlig i en grop i morenedekket, og et tykt lag av forvitringsmaterialer (jernoker) som dekker en del av terrenget nedenfor gropen. Da det ikke kunne ses bort fra muligheten av at jernhattdannelsen og jernokeren har tilknytning til større kisfore- komster, var oppgaven i første omgang å undersøke et ca. 800 x 1 200 meter stort område over og omkring utgangspunktet. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) ut fra to kabelanlegg. Ved målingene ble det påvist flere ledende soner av varierende utstrekning. De observerte indikasjoner er tildels sterke. Målingene tyder på at sonene står steilt. Sonene ligger i et belte nær de nevnte forekomster av forvitrings- materialer. De mest markerte av sonene er i rapporten nummerert fra 1 til 5. Sone nr. 1 korresponderer med jernhattdannelsen i den ovenfor nevnte gropen. Det anbefales videre undersøkelser for å bringe på det rene hva de indikerte sonene inneholder. De geologiske forhold i feltet er i rapporten beskrevet av fil.mag. H. Wennervirta. Se forøvrig to senere tillegg til rapportene (I 1957, II 1958).

Singsaas Per , 1966

Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet, Dovre/Oppdal, Grisungvatna, Dovre, Reindølseter, Lesja.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.630;10 sider

Singsaas Per , 1965

Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.552 A;8 sider

Singsaas Per , 1965

Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.594;4 sider

Singsaas Per , 1980

Elektromagnetiske borhullsmålinger Tverrfjellet gruve

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1718;8 sider

Abstrakt:

Tverrfjellforekomsten er begrenset mot øst av en forkastning som har skåret av malmen i 350 - 400 m dyp. Det er antatt at østsiden er falt ned i forhold til vestsiden. Som ledd i arbeidet for å finne igjen malmen på østsiden, er det på gruvenivå 7 drevet en ort igjennom forkastningen. Ca. 50 m innenfor for -kastningen er det diamantboret to horisontale hull, det første 250 m i sør- sørøstlig retning, det andre 250 m i nord-nordøstlig retning. Det ble ikke påtruffet malmsoner i hullene. Formålet med målingene var å undersøke om det skulle ligge ledende malmsoner i nærheten av borhullene. Det ble foretatt elektromagnetiske målinger ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen igjennom et 4-5 km langt kabel- anlegg utlagt på bakken og jordet i begge ender. Det ble observert tydlige anomalier på østre ende av den kjente delen av Tverrfjellforekomsten. Ellers fremkom ingen anomalier av betydning.

Singsaas Per , 1965

Elektromagnetiske borhullsmålinger Tverrfjellet Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.590;5 sider

Svinndal Sverre , 1971

Diamantboring i Tverrfjellet Gruver, Hjerkinn.

;Norges geologiske undersøkelse;INTERN RAPPORT;NGU-rapport; No.882;4 sider

Abstrakt:

Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper. Boringen gikk stort sett bra, men det var problemer med en del kvartsrike soner hvor det var vanskeligheter med borkronene. Det ble gjort forsøk med Dromus B som spyletilsats og det virket som dette var gunstig og stabiliserte boringen. Det ble boret i alt 2067,80 m. fordelt på 8 hull.

Eierskap:	Type eierskap:	Navn:	Gårds- og bruksnr.:
	Rettighetshaver	Folldal verk AS