Norges geologiske undersøkelse
Natursteinsdatabasen

Kjøøya
Forekomst nr.602 i Sør-Varanger (2030) kommune.
(Sist oppdatert 24.mar.2015)

Utskrift generert 26.apr.2024
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Kjøøya Alternativt navn:
Hovedtype: Kleberstein og serpentinitt Subtype: Kleberstein
Vurdering
Økonomisk: Lite viktig , (Vurdering gjort 24.mar.2015 av FURUHAUG_LEIF)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Ikke satt i drift Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Finnmark (20) Fylke forek. nr.: FI0044
Kommune: Sør-Varanger (2030) Unik objekt Id.: 2030.602.00.00
Kart 1:50000: Bugøynes (2434-4) Kart 1:250000: Kirkenes
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 36 Øst(m): 376238
Nøyaktighet: Nord(m): 7759142
Forekomst
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Geotektonisk enhet:
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:
..
Beskrivelse
Kleberstein finnes i steile blotninger på nordvestsiden av eidet som omtalt under "Location". Flere steder over en strekning på 30 m fra strandkanten i nordvest og østover opptrer små kleberblotninger som tilsammen utgjør noen få m2. Kleberen er mørk grønn, grovkornet og inneholder slirer og linser av jernrik kloritt. Den opptrer i en mørk, ultramafisk bergart som igjen ligger bare noen meter under en mørk, båndet gneis. den ultramafiske bergarten finnes på begge sider av eidet, og består av steile blotninger ned mot overdekket område. Eidet er 40-50 m bredt og går over hele øya i øst-vestlig retning. Alle de ultramafiske blotningene ble gått over, men kleber ble kun funnet i de omtalte i nordvest. Ingen uttak av kleber ble funnet.
Beliggenhet
Sør på Kjøøya gjør kystlinja en bue innover både fra øst og vest slik at det er dannet et lavt eide. Dette området er stort sett overdekket, men inn mot gneisen, som er hovedbergarten på øya, opptrer en ultramafisk bergart. Dette gjelder både på nordsiden og sydsiden av det overdekkede området. Kleberstein opptrer kun på noen få m2 på nordvestsiden av eidet helt i strandkanten.

Foto:

Tatt av :

Motiv:
Leif Furuhaug Den største kleberblotningen
Leif Furuhaug Kleberblotning ned til venstre
Leif Furuhaug Det omtalte eidet med ultramafisk bergart på sidene
Leif Furuhaug Gneisen kiler seg inn i den ultramafiske bergarten

Produkt:

Navn på produkt:
Kleberstein
Attributter
Klassifikasjon : blokker Farge :Mørk grønn
Fargespill : Homogenitet :
Litologi :Kleberstein Kornstørrelse :Grovkornet (>3 mm)

Foto:
Motiv :Håndstuff med linse av kloritt opp til venstre

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000
Talc deposits in Norway
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider
Abstrakt:
Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

Føyn, Sven , 1945
Spalteganger i Sør-Varanger.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; Olaf Holtedahl på 60-årsdagen 24. juni 1945.; No.25 (1-4);127-146 sider
Abstrakt:
The coastal districts of Sør-Varanger, Petsamo, and Murmansk are intersected by dark dykes. Two main directions are much in evidence, i.e. approximately N 25 W and N 25 E. Dykes in a third direction, N 80 W, are also encountered, but to a far lesser extent. Only dykes the widths of which are more tham 10 m are shown on the map. Maximum width 80 m. The dip is verticaL or very steep. Younger than the dykes are tectonic lines, along which horizontal dislocations have occurred. A block structure is thus developed, and always the northernmost block is seen to have moved towards the north. The terrain is built up of various pre-Cambrian gneisses, mostly striking N 40 W. Petrographically the dykes are divided into four groups. I. Diabases, the principal minerals being plagioclase (composition: core 55 An, rim about 35 An) and diopsidic pyroxene. II. Spessarites (=altered diabases), mineral constituents being now plagioclase (core 55 An, rim 25 An) and green hornblende, secondary from pyroxene, and also some quartz. III. Oceanitic dykes: plagioclase (core labradoritic), diopsidic pyroxene, olivine (with about 15 per cent of fayalite). IV. Quartz diorites, with plagioclase (core 15-20 An, rim 8 An), green hornblende, quartz. The mineral contents might indicate that groups I and III are Younger than groups II and IV. Observations from the intersections of the dykes only in a few cases give positive informations as to the relative ages of the dykes. However, one dyke, a variant of group III, is younger than another dyke, the type of which, unfortunately, is unknown. Furthermore, a variant of group I is younger than a dyke of group II. The object of this paper is to show the interesting map pattern formed by the dykes, and to point out the tectonic problems relating to the directions of the dykes and the younger tectonic lines.

Feltprøver:

Prøvenr.:

Prøvetype:

Diverse:
203060201 Håndstykke
Prøvetaker :Leif Furuhaug/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :1
Kommentar :Kleberstein med klorittslirer