| I.L.: Galt navn på det nye 50 000-kartet. Heimgruva skal være som navnet sier: Heingruva. Tilgang til forekomsten er langs bomvei fra Lånke ved Stjørdal.
Befart 11.6.01: Det har vært drift på materiale til bryner i Heingruva i flere hundre år. Gruven ble iallfall drevet på 1600-tallet. Råmaterialet er en fylittisk skifer med meget markert stenglighet eller linjasjon. Det som i dag er mest synlig etter driften er et vannfylt hull på ca. 15x30 meter. Dette skal være omtrent 15 m dypt i følge folk som lenset gruven i 1891. Guiden over området fra Trondheim Amatørgeologiske klubb anslår dypet til 5-7 meter.
Det har vært aktivitet langs strøket over kanskje 200 m, og så ender driften opp i den 15 m dype synken i øst hvor det tydeligvis var det beste råmaterialet. Gruven ligger i Leksdal Statsallmenning. Den siste som hadde avtale med Statens Skoger om rettigheter til uttak av bryner var I. Leikvold. Avtalen gikk ut i 1979. Det er familien Leikvold som drev uttak av heinmaterialet de siste årene. Den samme familien hadde også skiferdrift i Sjørdalsområdet. Brynene ble pakket i esker og eksportert til både Europa og visstnok også Cuba. Brynet var kjent for god kvalitet og gikk under navnet Never-hein etter elva Nevra som renner like forbi gruven.
Bergarten er en lavmetamorf fylittskifer i grønnskifer facies. Stedvis er det utviklet svovelkiskrystaller på skifrighetsplanene, spesiet i lyst keratofyrisk materiale. Skiferen er dels svakt rødfarget av hematitt som kan være med å gi den ekstra gode egenskaper som hein. Fylitten er stedvis markert grønn. Stengligheten er som nevnt meget fremtredende. Den har retning mot øst med et fall på omkring 30 grader.
Like i sidesteinen til gruven i nord ligger en litt knudrete jaspis med knoller av hematitt og magnetitt. Fargen er dels helt blodrød og meget frisk. Dette må være et utmerket materiale for produksjon av souvenirer i en hjemmeindustri eller som "kulturstein".
Området ble dekket med geofysiske bakkemålinger i 1949. Det ble gjort for å finne kis- og jernforekomster. Se NGU - GM rapp. 68. Det finnes flere kis- og jerndrag med ledere som har utstrekning på et par hundre meter.
Familien Leikvold ønsker å få en avtale med Statskog for å kunne ta ut materiale til bryner. Først og fremst vil dette være for souvenir produksjon. Det bør også være aktuelt å bruke den blodrøde jaspisen til samme type produksjon.
Konklusjon:
Forekomsten har ikke verdi for stordrift. Det kan være betydelig mengde råstoff for souvenir produksjon fra forekomsten. Det bør sjekkes om grunneier bør sikre gruvehullet slik at ikke folk og fe faller nedi.
Littr.: GM rapp. no. 68.
Turguide Tronheim Amatørgeologiske klubb - 1993.
Stig Sund, NTNU:
I August 2006 ble gruva tømt for vann for å se hva som fantes under vannet. Tror det var Malvik eller Stjørdal historielag som sto for dette. Jeg var der like etter og tok noen bilder. |