Norges geologiske undersøkelse
Natursteinsdatabasen

Torstein
Forekomst nr.638 i Larvik (0709) kommune.
(Sist oppdatert 18.jan.2005)

Utskrift generert 28.mar.2024
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Torstein Alternativt navn:
Hovedtype: Granitt og andre størkningsbergarter Subtype: Larvikitt
Vurdering
Økonomisk: Deler av forekomst viktig , (Vurdering gjort 29.des.2003 av KJØLLE_IDUNN)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Vestfold (07) Fylke forek. nr.: VE0041
Kommune: Larvik (0709) Unik objekt Id.: 0709.638.00.00
Kart 1:50000: Porsgrunn (1713-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 552768
Nøyaktighet: Nord(m): 6544299
Forekomst
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Perm
Datering: Metode:
Genese: Dypbergart Form: Massiv
Hovedtextur: Strukturløs
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Osloregionen Geotektonisk enhet:
Tektonisk complex: Intrusivt komplex: Larvik-Skrimbatolitten
Gruppe: Formasjon:
..
Beskrivelse
Torstein-forekomsten dekker et område på rundt 2,5 x 1,5 km. Det er ingen aktive brudd her i dag, men har vært drift i forekomsten tidligere, hovedsakelig i Torstein-bruddet. Dette ble drevet på midten av 1900-tallet. Torstein tilhører det store dypbergartskomplekset av larvikitter som omgir Larvik. Forekomsten består av Tvedalstypen larvikitt; økonomisk sett en av Norges klart viktigste natursteinstyper og pr. i dag den viktigste av larvikittypene. Denne typen utgjør en sone som brer seg ca. øst-vest i bue fra Barlindåsen/Auen og østover via Tvedalen mot sørlige del av Farrisvann. Torstein-forekomsten utgjør de første 2-3 km av sonen øst for Tvedalen-forekomsten. Tvedalstypen har grå til lys grå egenfarge og er en såkalt lys larvikittype. Fargespillet er dominert av blått, har god til meget kraftig intensitet og opptrer ganske tett. Mot øst i Torstein er det imidlertid en tendens til at fargespillet begynner å bli mer sølv/bronse-aktig. Både i nord og syd grenser Tvedalstypen mot Bassebutypen larvikitt. I forhold til det typiske utseendet for Tvedalstypen er Bassebutypen noe mindre blå i fargespillet (fargespill i lyseblått og sølv/bronse) og har normalt noe svakere intensitet. Larvikittenes fargespill overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging av ulike typer. Larvikitt består i hovedsak av mineralet feltspat. Feltspaten er av en unik variant og det er denne som gjør larvikitt til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Feltspatkrystallene inneholder mikroskopiske lameller av plagioklasfeltspat og kalifeltspat i veksling. Det velkjente fargespillet er en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som oppstår når lys brytes i disse krystallene. Utenom feltspaten, som er grovkornet, inneholder bergarten noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme omvandlingsmineraler (dannet senere). Disse er svært finkornige. Tvedalstypen har opptil 3 cm store feltspatkrystaller. Disse er stort sett parallelt orientert og gir larvikittypen en ganske tydelig og god kløv (letteste splitteretning og plan hvor fargespillet kommer best fram). Innen forekomsten heller kløven/fargeplanet rundt 80 grader mot nord. Tvedalstypen danner relativt høye åspartier i terrenget og på disse høydene er det ofte flere småtopper. Det er i åsene/forhøyningene det er størst sannsynlighet for å finne fjell som er massivt og "helt" nok til at det er mulig å ta ut kommersielle blokker. Forsenkninger fører mer oppsprukket fjell. Selv i et parti med "helt" fjell, relativt sett, er utnyttelsesgraden i Tvedalstypen likevel lav, oftest mindre enn 10 %. Dette har sammenheng med innslag av både forskjellige typer urenheter og sprekker; begge deler minker tilgangen på hele, feilfrie emner til blokk. Omvandlet larvikitt forekommer i partier, og slike partier er av redusert verdi pga. fargeendring (bleket, grønnlig eller rødlig) og ofte reduksjon eller "oppspisning" av fargespillet. Torstein-forekomsten inneholder partier med hyppig innhold av pegmatittårer, ganger, hvite stikk og bleket larvikitt. Det antas at dette er en viktig årsak til at forekomsten ikke drives i dag. I likhet med Tvedalen-forekomsten er oppsprekningsgraden høy og dagfjellsonen spesielt rammet. Her, i de øverste 10-20 m, finnes i tillegg ofte tynne, parallelle sprekker parallelt med fargeplanet, kalt "åpen kløv". Fenomenet antas å skyldes spenningsavlastning i fjellet langs terrengoverflaten, og er særlig vanlig i de "sprøeste" (minst porøse) larvikittypene. Potensiale: Torstein inneholder en svært attraktiv larvikittype, men forekomsten er ikke så økonomisk interessant som Tvedalen, fordi mer av steinen i Torstein er kvalitetsforringet. Arealet er imidlertid stort og det er viktig å påpeke at deler av Torstein kan utgjøre en verdifull ressurs.
Brukseksempler
Tvedalstypen larvikitt brukes til alle formål som bygningsstein, både innvendig og utendørs, - som fasadestein, fliser til gulv og vegger, trapper, bord- og benke-plater, interiør- og eksteriør-utsmykning, gravmonumenter, søyler, skulpturer, uteanlegg. Tvedalstypen regnes som meget holdbar, også utendørs i norsk klima. Dette har sammenheng med at feltspaten har uregelmessige korngrenser, hvilket gir god binding mellom kornene og gjør larvikittypen motstandsdyktig mot forvitring. Tvedalstypen brukes over hele verden, og eksempler kan finnes i nær sagt alle større byer.
Beliggenhet
Torstein ligger ca. 5 km vest for Larvik. Forekomsten strekker seg fra Hallevatnet og østover til omkring Steinsholttjern - Langevatnet og grenser i nord mot Lundsbukta-forekomsten. Den kan nås via grusveier fra både riksvei 302 og E18. Området er karakterisert av åsrygger og koller.

Produkt:

Navn på produkt:
Lys larvikitt, Blue Pearl, Lys labrador
Attributter
Klassifikasjon : blokker Farge :Grålig
Fargespill :Blå Homogenitet :Middels god
Litologi :Monzonitt Kornstørrelse :Grovkornet (>3 mm)

Mineralogi:
Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Augitt Underordnet mineral (1-10%)
Nefelin Underordnet mineral (1-10%)
Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Ilmenitt Underordnet mineral (1-10%)
Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Serisitt Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Olivin Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Klinozoisitt Aksessorisk mineral (<1%)
Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999
Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 sider
Abstrakt:
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.