Norges geologiske undersøkelse
Natursteinsdatabasen

Auen
Forekomst nr.605 i Porsgrunn (0805) kommune.
(Sist oppdatert 21.mai.2017)

Utskrift generert 20.okt.2018
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Auen Alternativt navn:
Hovedtype: Blokkstein Subtype: Larvikitt
Vurdering
Økonomisk: Viktig , (Vurdering gjort 21.mai.2017 av HELDAL_TOM)
Hist intresse: N (Vurdering gjort 20.nov.2009 avFURUHAUG_LEIF)
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: I drift Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Telemark (08) Fylke forek. nr.: TE0016
Kommune: Porsgrunn (0805) Unik objekt Id.: 0805.605.00.00
Kart 1:50000: Porsgrunn (1713-2) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 547707
Nøyaktighet: Nord(m): 6545509
Forekomst
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Geotektonisk enhet:
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:
..
Beskrivelse
Ordinær drift foregår kun ett sted i forekomsten, i Sagåsen (kalt Strandåsen på 1:50 000-kartet). Bruddet drives av Blue Pearl AS og ligger i sørvesthellinga av åsen. Man gjør uttak på dypt nivå; dette er eneste larvikittbrudd hvor kran benyttes. Brudd fins også i øvre og nordlige del av åsen, men disse er nedlagt. I Hallingsås, nordøst i forekomsten mellom Langvannet og Barlindås, er det et brudd som har vært drevet i 2-3 år, men er under avvikling. Både denne og åsryggen rett vestenfor har de senere år vært undersøkt og dels forsøkt drevet av Blue Pearl AS, men steinen anses ikke å være av god nok kvalitet. Et brudd hvor det er tatt ut betydelige mengder stein er i Karikleivås, noen hundre meter nord for Sagåsen-bruddet. Bruddet er utdrevet og ble nedlagt i ca. 2000. Det ble drevet av Blue Pearl AS. Karikleivås-bruddet utmerket seg tidlig pga. omfattende bruk av diamantwiresaging, det har nesten bare glatte, sagde flater. Østre del av Auen-forekomsten bærer mange spor etter drift eller forsøk på dette. Det fins flere små nedlagte brudd mellom Sagåsen, Auen og Bua. Blant annet drev T.I. Syenitt AS et brudd i Bløytveiåsen i ca. 5 år. Dette ble nedlagt i 2002. Vestlige del av forekomsten kan være vanskeligere å få utnyttet til steindrift, fordi området fra strandsonen og et godt stykke østover ønskes benyttet til rekreasjon og friluftsliv. Firmaet Johs. Nilsen & Co AS har rettigheter innen deler av dette arealet. Auen tilhører det store dypbergartskomplekset av larvikitter som omgir Larvik. Forekomsten består av Tvedalstypen larvikitt; økonomisk sett en av Norges klart viktigste natursteinstyper og pr. i dag den viktigste av larvikittypene. Denne typen utgjør en sone som brer seg ca. øst-vest i bue fra Barlindåsen/Auen og østover via Tvedalen mot sørlige del av Farrisvann. Tvedalstypen har grå til lys grå egenfarge og er en såkalt lys larvikittype. Fargespillet er dominert av blått, har god til meget kraftig intensitet og opptrer ganske tett. Både i nord og syd grenser Tvedalstypen mot Bassebutypen larvikitt. Denne er noe mindre blå i fargespillet (fargespill i lyseblått og sølv/bronse) og har normalt en svakere intensitet enn Tvedalstypen. Larvikittenes fargespill overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging av ulike typer. Larvikitt består i hovedsak av mineralet feltspat. Feltspaten er av en unik variant og det er denne som gjør larvikitt til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Feltspatkrystallene inneholder mikroskopiske lameller av plagioklasfeltspat og kalifeltspat i veksling. Det velkjente fargespillet er en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som oppstår når lys brytes i disse krystallene. Utenom feltspaten, som er grovkornet, inneholder bergarten noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme omvandlingsmineraler (dannet senere). Disse er svært finkornige. Tvedalstypen har opptil 3 cm store feltspatkrystaller. Disse er stort sett parallelt orientert og gir larvikittypen en ganske tydelig og god kløv (letteste splitteretning og plan hvor fargespillet kommer best fram). Innen forekomsten heller kløven/fargeplanet rundt 60-70 grader mot nordøst. Forekomsten har en middels bra homogenitet. Intensiteten til fargespillet kan veksle fra god til meget kraftig over korte avstander. Et brudd vil vanligvis ha kun deler av produksjonen i absolutt toppkvalitet. Tvedalstypen danner relativt høye åspartier i terrenget og på disse høydene er det ofte flere småtopper. Det er i åsene/forhøyningene det er størst sannsynlighet for å finne fjell som er massivt og "helt" nok til at det er mulig å ta ut kommersielle blokker. Forsenkninger fører mer oppsprukket fjell. Selv i et parti med "helt" fjell, relativt sett, er utnyttelsesgraden i Tvedalstypen likevel lav, oftest mindre enn 10 %. Dette har sammenheng med innslag av pegmatittårer, ganger, omvandlet stein, hvite stikk og oppsprekning - dvs. urenheter i fjellet som minker tilgangen på hele, feilfrie emner til blokk. Omvandlede partier er av redusert verdi pga. fargeendring (bleket, grønnlig eller rødlig) og ofte reduksjon eller "oppspisning" av fargespillet. I dagfjellsonen (øverste 10-20 m) kan det i tillegg forekomme tynne, parallelle sprekker parallelt med fargeplanet, kalt "åpen kløv". Fenomenet antas å skyldes spenningsavlastning i fjellet langs terrengoverflaten, og er særlig vanlig i de "sprøeste" (minst porøse) larvikittypene. Potensiale: Den svært attraktive og lønnsomme larvikittypen og de store reservene gjør Auen til en forekomst av stor verdi og viktighet. Potensialet kan være mindre i vestligste del av forekomsten pga. interessekonflikter ang. bruken av området. 2016: ingen aktiv drift i området.
Brukseksempler
Tvedalstypen larvikitt brukes til alle formål som bygningsstein, både innvendig og utendørs, - som fasadestein, fliser til gulv og vegger, trapper, bord- og benke-plater, interiør- og eksteriør-utsmykning, gravmonumenter, søyler, skulpturer, uteanlegg. Steintypen har de siste årene vært spesielt populær til kjøkkeninnredninger. Tvedalstypen regnes som meget holdbar, også utendørs i norsk klima. Dette har sammenheng med at feltspaten har uregelmessige korngrenser, hvilket gir god binding mellom kornene og gjør larvikittypen motstandsdyktig mot forvitring. Tvedalstypen brukes over hele verden, og eksempler kan finnes i nær sagt alle større byer.
Beliggenhet
Auen-forekomsten ligger 3-4 km sør for Langangen og utgjør nesten hele området mellom Langangsfjorden og Mørjefjorden - Langvannet. Den grenser i nord mot Bassebu-forekomsten og strekker seg sørover til Auen - Bua. Det meste av forekomsten ligger i Telemark fylke. Det er veiadkomst i østlige del av forekomsten, men ikke i den vestlige.

Produkt:

Navn på produkt:
Blue Pearl, Lys labrador
Attributter
Klassifikasjon : Farge :
Fargespill : Homogenitet :
Litologi : Kornstørrelse :