Nasafjell kvartsforekomst er Norges største kjente gangkvartsforekomst. Den ligger på sydøstlige del av Saltfjellet inn mot svenskegrensa der E6 ligger nærmest Sverige, med en avstand på 4,5km.
Kvartsforekomsten består av flere kvartslinser som ligger etter hverandre i øst-vestlig retning i sør-sørvesthellingen av grensefjellet Nasafjell. Den vestligste hovedlinsen er en omkring 1500 m lang gang og har sin vestligste ende i en avstand på 2,5 km fra E6. Den andre hovedlinsen ligger 1 km øst for vestlinsen. Denne østlige linsen har en lengde på omkring 1000 m og den henger sammen med en linse på svensk side som er vertsbergart for sølv-og blymineraliseringen ved Nasa Silvergruva.
De to hovedlinsene står med et fall på omkring 45º mot sør, og de regnes å gå dypt, og dermed ha form som plater. I dagen har gangene en bredde på 15-100 m, og dominerende tykkelse er på omkring 50m og over i lange partier. Samlet dagareal på kvartsgangene er ca 145 dekar, noe som tilsvarer et kvantum på 3,8 mill tonn pr. 10 metes dyp. Høyst sannsynlig stikker kvartsgangene fleer hundre meter nedover i fjellet, og flere titalls millioner tonn vil derved være tilstede.
Kvarsten er ren, men noe forurensning av små- og middelskornede kalkspatkorn er tilstede.
Kjemiske analyser av samleprøver viser følgende gjemnnomsnitt:
Al2O3<0,01 Fe2O3=0,08% TiO2=0,001% CaO=0,06% Na2O<0,05% K2O=0,002% MgO<0,01% MnO=0,01%
(analysene utført ved NGU med XRF)
Kjemiske analyser av kvartsgitteret i de enekelte kvartskorn viser følgende:
Li<4ppm Al=10-30ppm Ti=2-3ppm Fe<0,5ppm Na<10ppm K<10ppm B<1ppm Ca<5ppm P<5ppm.
(analysene utført ved NGU med laserablasjon)
Kvartlinsene ligger umiddelbart på granittiske grunnfjellsgneiser i Nasafjellvinduet, og med skyvekontakt til overliggende dekkebergarter, som her i det vesentlige er gneiser.
Kvartslinsene opptrer sammen med grafittførende svartskifer som ligger som en tilgrensende sone både i heng og ligg.
Forekomsten var selvsagt kjent i den tiden Nasa sølvgruber ble drevet, men den gang var ikke kvartsen av interesse.
Geologistudent Hans Øines og entreprenør Møllersen fra Mo utførte i perioden 1969-1973 undersøkelser av forekomsten med tanke på kvartsutvinning. Undersøkelsene bestod den gang av utsprengning av røskegrøfter og diamantboring, samt uttak av et større prøveparti for testing ved Meråker Smelteverk og Fiskaa Verk. Til sammen ca. 600 t kvarts ble utsprengt og to 50 meters diamanthull ble boret på den vestlige del av hovedpartiet av vestgangen. Forekomsten ble den gang lagt på is av Union Carbide som da drev Meraker Smelteverk.
I 1987 tok Elkem ut noen prøver fra forekomsten med tanke på potensialet for solcellekvaliteter. Undersøkelsene omfattet kartlegging og noe prøvetaking for etterfølgende oppredningsforsøk ved NTH. Også disse undersøkelsene stilnet hen.
NGU (ved Wanvik) "gjenoppdaget" så forekomsten sommeren 1998 i forbindelse med generelle kvartsressursbefaringer i Nordland. NGU ønsket som et ledd i en nasjonal oversikt å kartlegge forekomsten bedre, og et samarbeid med grunneier Statskog ble innledet. Kartlegging, prøvetaking og kjemiske analyser ble utført og resultatene er rapportert i 2 rapporter ved Wanvik (se referanser).
Elkem ble også kontaktet for å fremskaffe best mulig opplysninger om de tidligere utførte undersøkelser. Elkem hadde lite eller ingenting tilgjengelig, men selskapet fattet nå ny interesse for å vurdere forekomsten som Si-metall ressurs, og er nå (2005) i ferd med å skaffe seg konsesjon for kvartsuttak.
|