Norges geologiske undersøkelse
Industrimineraldatabasen

Bårstad
Forekomst nr.301 i Vågå (0515) kommune.
(Sist oppdatert 09.feb.2017)

Utskrift generert 18.des.2018
© Norges geologiske undersøkelse



Objekttype : Forekomstområde Objekt nr.: 00.00
Navn: Bårstad Alternativt navn: Tolstad
Hovedtype: Talk Subtype: Talk
Vurdering
Økonomisk: Viktig , (Vurdering gjort 16.mai.2008 av GAUTNEB_HAVARD)
Hist intresse:
Aktivitet/Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:
Lokalisering
Fylke: Oppland (05) Fylke forek. nr.: OP0038
Kommune: Vågå (0515) Unik objekt Id.: 0515.301.00.00
Kart 1:50000: Otta (1718-4) Kart 1:250000: Lillehammer
Markeringspunkt: (Koordinatene ER bekreftet)
UTM sone: EU89-UTM Zone 32 Øst(m): 515547
Nøyaktighet: 2000 Nord(m): 6855861
Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Strarigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Geotektonisk enhet:
Tektonisk complex: Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:
..
Fri tekst
Beliggenhet/adkomst, etc. Bårstad ligger ca. 2 km i luftlinje nord for tettstedet Lalm i Ottadalen, den største av sidedalene til Gudbrandsdalen. Avstanden fra Otta til Lalm er 17 km målt langs riksvei 15. En sidevei tar av mot øst fra Rv. 15 ca. 1 km nord for Lalm og fører bratt opp lia til gruveområdet. Gruva med oppredningsverket har nå vært nedlagt i over 10 år, taubanen ble demontert lenge før det igjen, og bare taubanebukkene står igjen fra verkets glanstid og viser traseen over Tolstadkampen til Nord-Sel i hoveddalføret. Terrenget rundt omkring i gruveområdet er i stor utstrekning planert ut med jord, og gruveåpningene fylt igjen eller sikret på annen måte. Det er derfor ikke så mye av de opprinnelige, store bruddene fra driftstiden som står igjen urørt. I enkelte dagbrudd hvor det er tatt ut kleberstein som blokkstein fins det imidlertid deler av gjenstående vegger som ikke er tildekket med jord samt at det fins enkelte småbrudd som ikke er fylt igjen. Her kan man se og sammenligne uttaksspor på bergveggene, spor som indikerer størrelsen på de blokkene som er blitt tatt ut i forskjellige tidsperioder. Historikk. Talk og klebersteinsforekomstene på Bårstad ved Lalm i Ottadalen har vært langt de viktigste i landet med hensyn til produksjon av nedmalt talk eller talkum gjennom det meste av 1900-tallet. Her er også flere dagbrudd hvor det har vært tatt ut kleberstein som blokkstein. Allerede på 1800-tallet var en lang rekke av forekomstene kjent, og professor Amund Helland omtaler en rekke med både dagbrudd og "trange underjordiske drifter" i sitt oversiktsarbeid over "Tagskifere, heller og vekstene" fra 1893. Noen av disse drifter har vært kjent fra eldgammelt av, og i enkelte gruver fins merker etter uthugne gryter fra vikingtiden eller jernalderen (Skjølsvoll 1961). Det fins videre rapporter om betydelig klebersteinsdrift allerede på 1700-tallet. I 1738 eller -39 ble et uspesifisert, stort kvantum kleberstein, i hvert fall i forhold til datidens driftsforhold, tatt ut fra Åsårbruddene NV for Otta (like øst for grensen til Tolstads eiendom) og transportert ca. 150 km til nærmeste havn ved Romsdalsfjorden (Pram 1758). Moderne industriell talkdrift ble startet på kleberforekomstene på Bårstad da selskapet A/S Østlandske Stenexport med hovedkontor i Lillehammer, ble dannet rundt 1915/16. Selskapet fikk ved inngått avtale hånd om alle de den gang kjente forekomstene samt også det som måtte bli funnet av kleberforekomster i fremtiden på gården Tolstads grunn. Tolstadgården er blant de største av gårdene i Vågå og i det hele i Gudbrandsdalen. Utmarka strekker seg 8 km mot ØSØ over Tolstadåsen helt til kommunegrensen mot Sel. Til tross for uttak i industriell skala gjennom snart 90 år er det fremdeles et potensiale for talk og kleberstein på Tolstadgårdens grunn. Geologisk kartlegging med tilhørende tonnasjeberegninger i nærområdet på Bårstad ga meget positive anslag for påviste og estimerte reserver av massiv eller forskifret kleberstein for nedmaling. Den forskifrede kleberen ble ofte betegnet som talkskifer. Til å begynne med ble det ansett å være nærmest et "ubegrenset forråd", senere justert og konkretisert til 2,5 mill. tonn meget konservativt beregnet (Münster 1916, 1922). Allerede i 1918 var det foretatt en betydelig avbygning i gruven som datidens gruvekart viser (Fjellanger 1918). I de første årene var transportforholdene kritiske med hestetransport og i mindre utstrekning (i sommerhalvåret) også lastebiler, først den bratte lia ned til Lalm og siden med "timeskjøring" på smal og svinget vei ned til jernbanestasjon på Otta, til sammen 21 km (ved timeskjøring var veien bare åpen i én retning til bestemte tider på døgnet). Transportforholdene representerte derfor i den første tiden en skikkelig flaskehals som hindret en rask økning i produksjonen og var dermed direkte kritiske for bedriftens framtid. Man fant derfor raskt ut at det var nødvendig med en taubane for å få løst transportproblemene, og allerede i 1920 sto en 6,8 km lang taubane klar. Taubanen fulgte korteste vei rett mot øst over den ca. 1000 m høye Tolstadkampen og videre ned Selsrusten til jernbanelinjen ved Sel stasjon i hoveddalføret hvor det også ble bygd silo og lasteplass. Fra nå av økte produksjonen raskt til flere titusen tonn per år, og allerede i 1934 viste gruvekartene at det var etablert fem hoveddriftsnivåer (etasjer) og hele 18 undernivåer hvor det ble drevet ut kleber og talkskifer (skifrig kleberstein) (Fjellanger 1934). Produksjonen nådde toppen tidlig i 1970-årene med ca. 40 000 tonn/år og fortsatte enda i noen år på relativt høyt nivå. Det ble foretatt relativt få og små endringer i driftsmetoder, transport og oppredning gjennom hele verkets levetid. Transporten i gruva var basert på skinnedrift og vagger trukket av lok. I oppredningsverket ble magnetiske mineraler som magnetitt og jernholdig kromitt fjernet ved en enkel magnetseparering (Wetherill båndseparatorer), deretter fulgte en klassering av tørt gods i luft (dvs. en vindsikting med separasjon i ulike kornstørrelsesklasser), for øvrig ble det ikke foretatt noen foredling av rågodset som i utgangspunktet holdt et relativt høyt talkinnhold. Driften ble derfor i de senere årene mer og mer umoderne og med en kostbar og arbeidsintensiv selektiv avbygning av gjenstående partier i små strosser og forholdsvis lavprisete sluttprodukter gikk verket til slutt med tap, og driften ble derfor etter mer enn 70 år innstilt i 1990. På slutten var vel det meste av de kjente kleberreservene oppfart og utdrevet, og prospektering hadde ikke ført til nye funn i gruveområdet. I de siste driftsårene transporterte man også skrotstein fra flere årtier med kleber blokksteinsproduksjon (mest til ildsteder) fra den gamle fabrikken på Sagflaten i Sel over Tolstadåsen til Bårstad. Siden dette var kleber som allerede var drevet ut i dagbrudd og hvor blokkstørrelsen hadde blitt ytterligere redusert i ved passering gjennom fabrikken forelå derfor skrotkleberen i passe store stykker for lastebiltransport og deretter direkte som pågang i oppredningsverket. Driftsforhold og produkter i 1924 og i 1970. I 1924. Dr. Otto Falkenberg gir i sin rapport fra 1924 et godt bilde av driftsforhold og produkter fra det første tiåret verket var i gang. Nedenstående er hentet fra hans rapport: Produktene som blir fremstilt ved A/S Østlandske Stenexport er følgende: 1) "Talkum-klebersteinsmel". 2) Kleberstein tilskåret i mursteinstørrelse (til ildfaste foringer). Trinnene i oppredningsprosessen som gir "talkum-klebersteinsmel" som sluttprodukter er følgende: 1) Grovknusing av rågods fra gruva. 2) Tørking i en skrått montert tørkesylinder som er vedfyrt. Derved påvirkes ikke talkens hvitfarge. 3) Tørr finknusing og nedmaling. 4) Magnetseparering med kraftige Wetherill båndseparatorer som fjerner jernpartikler, magnetitt og andre sterkt magnetiske mineraler som ferrikromitt og krommagnetitt. 5) Klassering (vindsikting). Denne blir særlig nøye utført og under en pinlig skarp overvåkning hvorved man forvisser seg om at alt som passerer ut av mølla er fullstendig ensformet, dvs. homogent. Produktene fra mølla går til papirfabrikasjon hvor man opererer der med tre kvaliteter: 1) Standardkvaliteten "0X" holder en gjennomsnittlig rest (dvs. sikterest på et sikt med 5000 masker/cm2 eller ca. 70 masker per løpende cm.) i området 0,6 til 0,75 %, med garantert maksimumsrest på 1,0 %. 2) Den neste kvaliteten "0 0" holder en gjennomsnittlig rest omkring 0,3 % med en garantert maksimumsrest på 0,5 %. 3) Beste kvalitet "0 0 0" er å betrakte som rent "flyvestøv" uten noen nevneverdig rest i det hele tatt. Hvor høyt de nedmalte produktene fra Bårstad havner på denne skalaen sier ikke Falkenberg noe om. Han nevner bare videre at de skandinaviske papirfabrikkene som lager avispapir i stor utstrekning har gått over fra å benytte "China clay" til å benytte talk både på grunn av pris samt på grunn av talkens dokumenterte bedre tekniske egenskaper. Når det gjelder produkt nr. 2) ildfaststeinen i mursteinstørrelse går denne til de innenlandske ovnsfabrikkene samt til sulfatcellulose-industrien. Forskjellige tester av denne steinen i vitenskapelige laboratorier viste at den var av førsteklasses kvalitet til sitt bruk. I 1970. På forespørsel fra BVLI (Bergverkenes landssammenslutnings industrigruppe) til en rekke medlemsbedrifter angående geologisk kartlegging i "gruber og dagbrudd" (dvs. malmgruvene) samt "mineralgruber og stenbrudd", refereres også svarliste fra Østlandske Stenexport ved bergingeniør Paul Rødal som da var daglig leder av driften. Bedriften hadde i 1970 70 arbeidere og 8 funksjonærer ansatt. Produksjon i 1970 kan deles i tre hovedtyper: A. Kleberstensmel (industritalkum) c. 26 000 tonn. B: Klebersten tilskåret i murstenstørrelse til ildfaste foringer i sodasmelteovner (ca. 200 m3 i 1970). C. Peiser, ovner og monumenter, samt diverse plater og blokker. Krav til produktene: Produktgruppe A: Kjemisk analyse, hvithet og siktekurver må holdes innenfor spesifiserte grenser. Produktgruppe B: Kjemisk analyse, ildfasthetsegenskaper og mekanisk styrke må holdes innen spesifiserte grenser. Produktgruppe C: Tilfredsstillende mekanisk styrke. Pent utseende. Videre må råstenen være fri for urenheter som kan hindre bearbeiding og som med tiden kan gi misfarging. Nesten 50 år senere er forholdene og produktene altså praktisk talt de samme som i 1924. Geologi i gruveområdet. Det er veldig få publiserte arbeider, både fra driftstiden samt også senere, som viser de geologiske forholdene i selve gruva. De gamle gruvekartene viser bare hvordan driften og transporten i gruva er lagt opp rent teknisk samt hva som er utdrevet. Trygve Strand lagde i 1941 et kart i 1:10 000 over gruveområdet på Bårstad, men dette kartet ble aldri publisert. Den eneste publikasjonen som viser geologiske kart fra gruva er professor Chr. Oftedahls artikkel fra 1969. Oftedahl var geologisk konsulent for Østlandske Stenexport i 1950- og 1960-årene. Fig. xx som er vist her er tatt fra Oftedahls publikasjon. Oftedahl drøftet i sitt arbeid muligheten for at serpentinkonglomeratet som klebersteinen er dannet av kunne være av rent vulkansk (pyroklastisk?) opprinnelse. Hans forslag ble imidlertid på det punktet sterkt imøtegått av Strand (1970) som på det tidspunkt hadde lagt ned et stort kartleggingsarbeid både i området rundt Bårstad samt i traktene omkring (se nedenfor). Geologi i traktene omkring gruveområdet og i Nord-Gudbrandsdalregionen. For mer enn 60 år siden startet Trygve Strand som den gang var kartleggende geolog ved NGU kartlegging på M 1:100 000 kartbladene Sel og Vågå. Strand gjorde et meget respektabelt arbeid gjennom en årrekke og la en meget god basis (f. eks. Strand 1951, 1964) for geologer som senere skulle komme til å arbeide i disse traktene som geologisk sett må regnes blant de mer kompliserte innenfor Kaledonidene. Man må spesielt ha i tankene at dette var lenge før ofiolittene var blitt oppdaget, kartlagt, debattert og den generelle oppbygningen av disse bergartsassosiasjonene hadde blitt allmennkunnskap for den geologiske verden. Forståelsen for geologien i Nord-Gudbrandsdalen har økt betydelig etter at professorene B.A. Sturt og D.M. Ramsay startet sitt arbeid i regionen omkring 1985. Etter noen få års arbeide greide de å etablere en tektonostratigrafi som har vist seg gyldig ikke bare for Nord-Gudbrandsdalens vedkommende, men for hele den sydlige og østlige delen av Trondheimsdekkekomplekset. Selv om hovedinnsatsen var fokusert på tektonostratigrafien er resultatene i meget høy grad anvendelige også for talk/klebersteinsindustrien. Nøkkelområdet innenfor trekanten Otta-Lalm-Sel som i sin helhet ble kartlagt i M. 1:5000 viser en rekke nye observasjoner og tolkninger som kan ha betydning for lokalisering av nye talk/kleber-forekomster. Arbeidene til Sturt og Ramsay, delvis sammen med medarbeidere, er listet i det følgende: Sturt et al. 1997, Sturt & Ramsay 1997, Nilsson et al. 1997, Sturt et al. 1995, Bøe et al. 1993 and Sturt et al. 1991. En av de viktigste oppdagelsene til Sturt og Ramsay var identifiseringen av en sterkt fragmentert ofiolitt, Vågåmo ofiolittkomplekset, som opprinelig var blitt plassert over Heidalgruppens bergarter. Like viktig var oppdagelsen av relasjonen mellom på den ene side ofiolittkomplekset og dets høymetamorfe underlag av metasandsteiner tilhørende Heidalgruppen og på den annen side Selgruppens lavmetamorfe metasedimenter som ble avsatt både på toppen av ofiolitten og Heidalgruppens bergarter. Selgruppen består hovedsakelig av fyllitter med mindre innslag av konglomerater. Det fins tre distinkt forskjellige varianter av konglomerater og av disse har kun serpentinkonglomeratet (Otta-konglomeratet) betydning for talk/klebersteinsindustrien. Klebersteinen er i hovedsak dannet i de ultramafiske (serpentinittiske) lavere deler av ofiolitten og fra serpentinkonglomerat og serpentinsand derivert fra de ultramafiske bergartene. De beste talk/klebersteinsforekomstene er generelt de som er dannet på kontakten (i kontaktsonen) mellom den ultramafiske del av ofiolitten og serpentinkonglomeratet som ble avsatt direkte på førstnevnte. Dette skyldes dannelsesforholdene i Ordovicium da kontinentet Baltica befant seg i den tropiske sone. Forvitring av de ultramafiske bergartene foregikk under tropiske forhold noe som fremmet dannelsen av talk under den etterfølgende metamorfosen. En kort oversiktsartikkel over industrimineraler assosiert med ultramafiske bergarter i Norge (Sturt et al. 2002) sammenfatter blant annet litt om de viktigste talkforekomstene i Norge, deres beliggenhet, alder, bergartsassosiasjoner, dannelse, etc., jfr. bibliografien.
Referanser
Bibliografi for Bårstad talkgruve og talk/klebersteinsområdene videre østover Tolstadåsen i retning Otta. (Comprehensive Bibliography) Bøe, R., Sturt, B.A. & Ramsay, D.M. 1993: The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrane-linking succession. NGU Bulletin 425, 1-23. Dietrichson, B. 1950: Det kaledonske knuteområde i Gudbrandsdalen. Norsk geologisk tidsskrift, vol. 28, p.65-143. Falkenberg, O. 1924: Über Norwegischen Speckstein. NGU Bergarkivet rapport nr. 5324, 7 sider. Fjellanger, L. 1934: A/S Østlandske Stenexport. Bårstad Grube. Horisontal og vertikalprofiler, M. 1:500. Fjellangers Opmåling, Trondheim. NGU-Bergarkivet rapportene K276A-F, K1800-1803, K1804A-B. (12 ulike gruvekart, horisontal og vertikalprojeksjoner, M 1:500) Fjellanger, L. 1918: A/S Østlandske Stenexport. Kart over Baarstad i Lalm. M. 1:1000. Fjellangers Opmaaling, Trondhjem. NGU-Bergarkivet rapport K1798. (Mine map, M 1:1000, horisontal-projeksjon av underjordsdrifter samt overflateinstallasjoner, bygninger, veier, etc. vist). Helland, A. 1893: Tagskifere, heller og vekstene. NGU 10, 178 s. Holtedahl, O. & Dons, J.A. 1960: Geologisk kart over Norge. Bertggrunnskart. 1:1 mill. Geological survey of Norway. Karlsen, T.A., 1995: Geological and geophysical studies of ultramafite associated talc deposits, Altermark, Northern Norway. Dr.Ing. thesis 1995:49, NTH. Karlsen, T.A. 1998: Nordic Minerals Review Norway. Industrial Minerals, Nov. 1998, 8 p. Lutro, O. & Tveten, E. 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Årdal, M. 1:250 000. Geological survey of Norway. Münster, T. 1916: Talk-Klæberstensfelterne i Lalmsgrænden, Vaage. NGU Biblioteket, Særtrykk- samling "N-s/M 987 Münster, T. 1916", 4 s. Münster, T. 1922: Det geologiske kart over klæberstensforekomsterne paa Baarstad og Tolstads grund i Lalm. Kommentarer til kartet. NGU Bergarkivet rapport 5323, 4 s. Nilsson, L.P., Sturt, B.A. & Ramsay, D.M. 1997: Ophiolitic ultramafites in the Folldal-Røros tract, and their Cr-(PGE) mineralisation. NGU Bulletin 433, 10-11. Nilsson, L.P. & Rønning, J.S. 1984: Oppfølging av klebersteinsprospektering ved Nysetri. Geologiske undersøkelser, petrofysiske modellberegninger. Sel og Vågå, Oppland. NGU Report 84.059, 94 s. + 2 kartvedlegg. Nilsson, L.P. 1983: Klebersteinsundersøkelser i Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk og Vågå kommuner, Oppland fylke. NGU rapport 1709/O, 65 p. + 2 text enclosures + 28 map enclosures. Oftedahl, C. 1969: Caledonian pyroclastic(?) serpentinite in central Norway. Geological Society of America Memoir 115, 305-315. Olerud, S. 1995: Norways industrial minerals. Industrial Minerals, December 1995, p. 23-31. Pram, H.P. 1758: Om den norske klæber eller fedtsten. Oeconomisk Journal, Mai 1758, s. 575 (også trykket i Norsk Teknisk Tidsskrift 1890, s. 34-37 and delvis referert i Helland 1893, s.120-123). Ramsay, D.M. & Sturt, B.A. 1998: The Tjørnseter Salient: A cartographic and structural curiosity in the outcrop pattern of the Otta Nappe. NGU Report 98.169, 12 s. Rødal, P. 1972: Geologisk kartlegging i mineralgruber og stenbrudd. Svarliste fra A/S Østlandske Stenexport. I: BVLI Teknisk rapport nr. 20 Geologisk kartlegging i gruve og dagbrudd, 246-249. Rønning, J.S., Krog, J.R., Nilsson,L.P. & Tveten,E. 1983: Geofysiske, geokjemiske og geologiske oppfølgingsundersøkelser innenfor kommunene Nord-Fron, Sel, Dovre og Vågå. NGU report 1709/L, 67 p. + 25 map enclosures (2 volumes). Rønning, J.S. & Nilsson, L.P. 1983: Magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser ved NYSETRI, Sel og Vågå, Oppland. NGU Report 1709/H, 34 p. + 4 text enclosures + 9 map enclosures. Rønning, J.S 1982: Magnetiske totalfeltmålinger ved Klefstadlykkja talkgruve. NGU Report 1709/G, 15 p. + 2 text enclosures + 6 map enclosures. Skjølsvoll, A. 1961: Klebersteinsindustrien i vikingtiden. Universitetsforlaget. Strand, G. 1963: Kleber og skiferindustri i Gudbrandsdalen. NGU-Bergarkivet report 5612, 25 s. Strand, T. 1970: On the mode of formation of the Otta serpentine conglomerate. Norsk geologisk tidsskrift 50, 393-395. Strand, T. 1964: Geology and structure of the Prestberget area. NGU 228, s. 289-310. Strand, T. 1951: The Sel and Vågå map areas. NGU 178, 116 s. Sturt, B.A., Gautneb, H., Heldal, T. og Nilsson, L.P. 2002: Industrial minerals associated with ultramafic rocks in Norway. I: Scott, P.W. og Bristow, C.M. (red.) Industrial Minerals and Extractive Industry Geology. Geological Society, London, 43-58. Sturt, B.A. & Ramsay, D.M. 1997: The Gudbrandsdalen Antiform - a major Late Caledonian structure. NGU Bulletin 411, 12-13. Sturt, B.A., Ramsay, D.M. & Bjerkgård, T. 1997: Revisions of the tectonostratigraphy of the Otta-Røros tract. NGU Bulletin 433, 8-9. Sturt, B.A., Bøe, R., Ramsay, D.M. & Bjerkgård, T. 1995: Stratigraphy of the Otta-Vågå tract and regional stratigraphic implications. NGU Bulletin 427, 25-28. Sturt, B.A., Ramsay, D.M. & Neuman, R.B. 1991: The Otta Conglomerate, the Vågåmo Ophiolite - further indications of early Ordovician Orogenesis in the Scandinavian Caledonides. Norsk geologisk tidsskrift, vol. 71, 107-115. Sverdrup, T.L. 1967: Oversikt over den norske mineral- og stenindustri i perioden 1950-1966. NGU Småskrift nr. 8, 72 s. Torsteinsen, O. 1982: Undersøkelse av klebersteinsforekomster nord for Vågåvatn. NGU Report 1709/C, 25 pp. + 6 map enclosures. Tveten, E. 1984: En økonomisk geologisk undersøkelse av berggrunnen i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland fylke. NGU Report 1709/M, 33pp. + 15 text enclosures + 2 map enclosures.

Operasjoner:

Fra - Til:

Aktivitet:

Kommentar :
1918 - 1920 Prøvedrift
1920 - 1990 Regulær drift Ledet av :Øslandske Stenexport A/S

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gautneb, Håvard , 1995
Petrografisk undersøkelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster, Vågå og Sel kommuner, Oppland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.140;6 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en petrrografisk beskrivelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster. Samtlige prøver er talk- og magnesittrike klebersteiner. Talkinnholdet varierer fra 65 til 70% og magnesittinnholdet fra 14 til 28%. Ingen av prøvene inneholder nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbestlignende mineraler. Prøvene er analysert med XRF og Leco CO2 analysator.

Ingdahl, Rolf , 1970
Magnetiske forsøksmålinger Fredheim-Bårstad.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.73;1 sider
Abstrakt:
Arbeidet i marken ble utført av Rolf Ingdahl, men det er ikke skrevet noen rapport over målingene. Kleberstein og serpentin fører litt magnetitt, og man ville undersøke muligheten for å påvise kleberstein ved hjelp av magnetisk kartlegging. I NGU's rapportarkiv finnes et hefte hvor det er samlet det viktigste materialet fra målingene, bl.a. en geologisk rapport av Egil Sæther.

Strand, T. , 1941
Bårstad grube. Geologisk oversiktskart 1:10 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 277