|
| Byggråstoffsituasjonen |
|
Smøla kommune har relativt lite sand og grus til byggetekniske formål. Det er registrert 3 forekomster som til sammen er volumberegnet til å inneholde 0,2 mill. m³ sand og grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 0,09 mill. m³, en reduksjon til 43 % av det opprinnelige volumet. Forekomstene anses som uaktuelle for drift.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er ikke registrert pukkverk i kommunen, men flere nedlagte brudd der det er tatt ut molostein er registrert.
Løsmasser må kommunen importere. Det er ikke foretatt grundige pukkundersøkelser. Berggrunnen består av gabbroide og kvartsdiorittiske bergarter som vanligvis har gode byggetekniske egenskaper. Det kan være aktuelt å etablere egen pukkverksdrift, hvis det er rimeligere enn å importere.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens [Grusforekomster] og [Pukkforekomster] viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. |
|
| Uttak og forbruk |
|
| Ressursregnskap for sand, grus og pukk for Smøla kommune viser at det i 2005 ble importert pukk fra Kristiansund til vegformål og annen bruk. Fra Surnadal og Nesset ble det importert noe sand og grus til betongformål. Det samlede forbruket i kommunen var dermed på 15.100 tonn, og det utgjør 6.9 tonn pr. innbygger. |
|
| Forvaltning av ressursene |
|
| For å sikre tilgang til grus og pukk som byggeråstoff for framtida og unngå arealkonflikter, anbefales det at de viktigste grus- og pukkforekomstene reserveres som område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel |
|