|
Forneset er danna av ei vifte som startar langt inne på land og går ut i sjøen. På land er det to store massetak med gode massar til vegformål. Ekkolodd-registreringar og seismikk, viser at vifta held fram ut i sjøen. Vifta har relativt bratt front, ca. 12 grader.
Seismikken viser ei rekke mindre moreneryggar som ligg tvers over Kjosen. Ryggane er igjen dekte av finkornige hav- og fjordavsetjingar. Vifta ser ut til å vere bygd ut over slike avsetjingar. Skrålag som tilhøyrer vifta ser ut til å nå ned til ca 25 m vassdjup og dei grovaste massane vil truleg ligge grunnare enn ca 10 - 15 m. Materialet vil ha tilnærma lik mineralogi og bergartssamansetjing som materialet i massetaket på land, det vil sei massar godt eigna til vegformål. Dei ytste delane av vifta kan vere meir finkornige enn lengre inn.
Den undersjøiske delen av vifta har truleg massar som er eigna til vegformål og er karakterisert som ein mogleg førekomst for uttak av sorterte massar. Avgrensinga av vifta viser omtrent avgrensinga av sortert materiale. Det ligg ganske sikkert morene og fjordavsett silt og leir under viftematerialet utover i sjøen. Sannsynlegvis vil mektigheita av sandige, grusige massar vere i størrelsesorden 10 m. Den undersjøiske delen av vifta, der sand eller grovare kan finnast, dekkjer eit areal på ca 150000 m2 og med gjennomsnittleg tjukn på 10 m gir det eit sannsynleg volum på omlag 1.5 mill. m3. Med tanke på uttak vil øvre del av marbakken vere best eigna. Uttak kan føre til erosjon innover land.
|
