Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune:

Bergen (1201)

Ressursrapport pr.02.03.2006

Byggråstoffsituasjonen

Bergen kommune har ingen registrerte sand- og grusforekomster. Et betydelig volum av pukkproduksjon innen kommunen dekker deler av behovet for byggeråstoff. Bergen er den overlegent største forbrukskommunen i fylket.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. I og med at det ikke er sand- og grusforekomster i Bergen, er imidlertid denne beregningen irrelevant for kommunen.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert tre pukkverk i kommunen, 501 Fana pukkverk, 502 Ytre Arna Pukkverk og 505 Haukås steinbrudd., I tillegg er det tidligere registrert pukkuttak blant annet ved 503 Melkeplassen og 504 Drotningsvik, men disse områdene er nå tatt i bruk til tomteformål. Med den store byggeaktiviteten i Bergensområdet, utgjør sannsynligvis tomteutsprenging og mobile knuseverk en viktig kilde for byggeråstoff med lave kvalitetskrav. Forekomst 501 Fana Pukkverk og 502 Ytre Arna Pukkverk har god kvalitet på massene, og regnes som meget viktige forekomster i Bergensområdet. De er også registrert som nasjonalt viktige forekomster, fordi de forsyner et meget stort lokalmarked. Forekomst 505 Haukås Steinbrudd er klassifisert som en viktig forekomst. I foredlingsanlegget knyttet til dette pukkverket, behandles også tunnelmasser og andre overskuddsmasser fra byggeprosjekter i Bergensområdet.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk for Bergen kommune viser at det i 1987 ble tatt ut og produsert 718.400 m3, av dette ble 14.000 m3 lagret for bruk i 1988. I tillegg ble det forbrukt anslagsvis 460.000 m3 utsprengt fjell. Ca. 1% av den produserte pukken ble eksportert fra Bergen.
Samme år ble det importert 406.000 m3 sand og grus til kommunen. 258.000 m3 av dette kom fra Rogaland, resten fra ulike kommuner i Hordaland. Det ble importert 30.000 m3 pukk til Bergen fra Sogn og Fjordane og Hordalandskommunene.

72.900 m3 grus ble brukt til vegformål i kommunen samme år, 317.000 m3 ble brukt som tilslagsmateriale i betong og 15.000 m3 gikk til fyllmasse i Bergen kommune. Av pukk produsert i Bergen ble 310.400 m3 brukt til vegformål, 10.200 m3 til betongformål og hele 374.900 m3 ble brukt som fyllmateriale. 20.000 m3 pukk fra Lindås ble brukt i asfaltproduksjon. Tallene er i skrivende stund nær 20 år gamle, og det er grunn til å tro at forbruket er høyere i dag.

Til tross for store uttak innen kommunen, vil Bergen være avhengig av noe import av pukk. Kommunen vil også være avhengig av sand- og grusimport, særlig med utgangspunkt i betongindustriens store behov. Kvalitetsmassene må trolig fortsatt hentes fra Rogaland.