Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune:

Kvinnherad (1224)

Ressursrapport pr.16.03.2009

Byggråstoffsituasjonen

Kvinnherad har et overskudd på byggeråstoff, og eksporterer masser til store deler av Hordaland, og til dels ut av fylket. De største forekomstene er fordelt på områdene Mauranger/Ænes, Rosendal/Guddalen, Uskedalen og Matre. Massene i kommunen har for det meste god kvalitet. Mange av forekomstene er båndlagt av dyrket mark og bebyggelse.

Det er registrert i alt 22 forekomster sand- og grusforekomster i kommunen. Av disse er 20 beregnet til samlet å inneholde 21.6 mill. m3. De øvrige inneholder også sand og grus, men er på grunn av liten mektighet, usikker utbredelse eller høyt sandinnhold ikke volumberegnet. I kommunen er det totalt registrert 15 massetak hvorav 2 er i kontinuerlig drift, 3 brukes sporadisk for å dekke behovet for masser i sitt nærområde, mens resten er nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 9 mill. m3, en reduksjon til ca 43 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

2 sand- og grusforekomster er klassifisert som meget viktige i forsyninga av sand og grus i kommunen.

5 Dimmelsvik er en morene som har vært opp mot 35 m tykk. Morenen inneholder spesielt mye blokk og stein. Flere steder på forekomsten er det tatt ut masser, og noen av stedene er utplanerte. Massetakene er drevet i etapper langt oppover dalsida. Det virker som om massetakene er lagt til denne dalsida fordi det ligger nær foredlingsanlegg med gode kai- og havneforhold. Det virker som det meste av uttaket nå skjer i fast fjell. Selv om det er lite med løsmasser igjen, må forekomsten med fast fjell regnes som meget viktig.

22 Austrepollen steintipp inneholder utsprengt materiale fra Folgefonntunnelen. Massene blir i dag knust og siktet til fraksjon 0-32 millimeter, og transportert med båt fra et anlegg like ved steintippen. Kvaliteten på bergarten er tilfredsstillende for mange formål, og massene kan kanskje eksporteres til utlandet.

6 av sand- og grusforekomstene er klassifiserte som viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen.
Disse er: 4 Haugland, 6 Indre Matre, 15 Bjørkhaug, 17 Austrepollen, 18 Bondhus og 19 Ænes. Sistnevnte er kommunens største forekomst i volum.

De andre forekomstene i kommunen vurderes som lite viktige.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert, prøvetatt og analysert 13 forekomster av pukk, av disse er 11 typelokaliteter av pukk som er undersøkt med tanke på framtidige uttak, og to er nedlagte steinbrudd. Av disse peker forekomst 505 Eikenes seg ut som en meget viktig forekomst, med gode mekaniske egenskaper og gunstig beliggenhet. Denne regnes som meget viktig. De andre regnes som lite viktige.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Hordaland for 1987 viser at det ble tatt ut hele 158.500 m3 sand og grus i kommunen det året. Av dette ble 106.000 m3 eksportert ut av kommunen, det meste til Sunnhordland og Bergensområdet, og resten til kommuner innover i Hardanger. Av de eksporterte massene ble 37.900 m3 brukt til vegformål, 41.600 m3 som tilslagsmateriale til betong og 26.500 m3 til fyllmasse. Samme år ble det importert 6.700 m3 pukk til kommunen fra Askøy. Det ble brukt 52.500 m3 sand og grus i kommunen, derav 24.800 m3 til vegformål, 11.500 m3 til betongproduksjon og 16.200 m3 til fyllmasse. Knapt 7.000 m3 pukk ble importert, 5.200 m3 ble brukt til vegformål og 1.500 m3 til fyllmasse. Selv om tallene er nesten 20 år gamle, gir de en pekepinn på dagens situasjon. Det er imidlertid grunn til å tro at uttaket av sand og grus nærmest har forsvunnet, mens uttaket av fast fjell har økt tilsvarende.

Kommunen er selvforsynt med byggeråstoff i lang tid framover. Selv om uttaket av sand og grus har mer eller mindre stoppet, finnes det flere forekomster i kommunen der det ligger til rette for uttak, hvis ønskelig.