Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune:

Voss (1235)

Ressursrapport pr.12.03.2012

Byggråstoffsituasjonen

Voss kommune har mange sand- og grusforekomster, og har overskudd av sand og grus til alle typer bruksformål. De største forekomstene ligger ved selve Voss, Bømoen, Istad og ved Bolstadøyri. Kvaliteten på massene er brukbar.

Det er registrert i alt 33 forekomster av sand og grus i kommunen. Av disse er 21 beregnet til samlet å inneholde 27,3 mill. m3. De øvrige inneholder også sand og grus, men er på grunn av liten mektighet, usikker utbredelse eller høyt sandinnhold ikke volumberegnet. I kommunen er det totalt registrert 31 massetak i 26 av forekomstene. Av disse er 3 i drift, 7 i sporadisk drift og resten nedlagt. Berggrunnen i sentrale deler av kommunen består av svake bergarter. Dette gir løsmasser med høyt innhold av svake bergarter i grusfraksjonen og mye glimmer og skiferkorn i sandfraksjonen. I øst finns sterke bergarter, som bedrer løsmassekvaliteten i noen forekomster.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 10.8 mill. m3, en reduksjon til ca 40 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Sand og grusforekomsten 14 Bømoen er klassifisert som en regionalt viktig forekomsti i forsyningen av sand og grus i regionen. 10 andre sand- og grusforekomster (2 Bystølen, 10 Solbakken, 13 Istad, 16 Jernesmoen/Nyre, 17 Breidablikk, 18 Teigamoen, 21 Meland, 24 Flåti, 25 Kongahaugane og 32 Horveid) er vurdert som viktige til lokale formål. Resten vurderes som lite viktige.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert, prøvetatt og analysert 2 typelokaliteter av bergarten Anorthositt i kommunen. Typelokalitetene representerer bergartene i området

Begge forekomstene vurderes som lite viktige i dagens forbrukssituasjon.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Hordaland for 1987 viser at det ble tatt ut til sammen 124.000 m3 grus i fra 4 forekomster i kommunen. Av dette var uttaket fra Bømoen størst på 103.900 m3. 41.000 m3 pukk ble produsert, 40.000 m3 av NSB (10.000 m3 av dette ble lagret av NSB til bruk i 1988).

7.000 m3 sand og grus ble eksportert til Granvin og Ulvik samme år. 15.000 m3 pukk produsert av NSB i forbindelse med tunnelarbeider, ble brukt i Vaksdal.

I 1987 ble det importert 12.200 m3 pukk fra Lindås kommune.

117.000 m3 sand og grus ble brukt i Voss, 60.000 m3 til vegformål, 41.000 m3 til betong og 16.000 m3 til fyllmasse. NSB brukte i alt 16.500 m3 pukk, 1.500 m3 av dette var fra Lindås. Statens Vegvesen brukte 11.700 m3 pukk i Voss i 1987.

Med de betydelige grusreservene Voss har, er kommunen selvforsynt med masser til tekniske formål i lang tid framover. Bømoen er den viktigste forekomsten og forsyningskilde for store deler av kommunen. Det vil imidlertid alltid være bruk for sporadiske uttak fra mindre viktige forekomster. Når det gjelder pukk, er kommunen i dag avhengig av import fra nabokommuner. Blant annet brukes tilslag av Anorthositt fra Aurland kommune til innblanding i asfaltproduksjon på Bømoen