Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune:

Kvam (1238)

Ressursrapport pr.03.03.2006

Byggråstoffsituasjonen

Kvam kommune har mange sand- og grusforekomster., De lettest tilgjengelige forekosmtene ligger i Steinsdalen og ved Øystese, men er for en stor del båndlagt av dyrket mark og bebyggelse. Kvaliteten på massene er varierende, og mange av forekomstene har et høyt sandinnhold. Dette gjør dem mindre interessante som råstoff.

Det er registrert i alt 16 forekomster. Samlet inneholder de ca. 9,3 mill. m3 sand og grus. I kommunen er det totalt registrert 7 massetak hvorav 1 er i sporadisk drift og resten nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 4.2 mill. m3, en reduksjon til ca 45 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Ingen av sand- og grusforekomstene vurderes som meget viktige. 3 av forekomstene vurderes imidlertid som viktige til lokale formål. Disse er: 10 Bøen, 11 Neteland og 12 Byrkjeland. Resten vurderes som lite viktige.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert, prøvetatt og analysert 2 pukkforekomster i kommunen, et nedlagt steinbrudd (501 Steinsteberget) og et mulig fremtidig uttaksområde hvor analysene representerer bergartene i området (502 Tveit).

Begge forekomstene vurderes som lite viktige i dagens forbrukssituasjon.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Hordaland for 1987 viser at det ble tatt ut 11.000 m3 i kommunen det året. Pukkverket er altså nedlagt i dag. Det ble eksportert 500 m3 pukk til vegformål i Ullensvang. Samme år ble det importert 13.700 m3 sand og grus fra Eidfjord, Kvinnherad og Etne. 3.400 m3 pukk ble importert fra Lindås. Samme år brukte Kvam kommune 3.500 m3 pukk og 2.500 m3 sand og grus til vegformål, mens Vegvesenet brukte drøyt 2.000 m3 pukk. I betongproduksjon ble det brukt 6.600 m3 importert sand og grus. Entreprenører og private var de øvrige forbrukerne. Selv om tallene i skrivende stund er nesten 20 år gamle, gir de en pekepinn på forbruket.

Materialet i mange av grusforekomstene i kommunen har stort sandinnhold med dårlig kvalitet og egner seg hovedsakelig til fyllmasse. Masser til tekniske formål må importeres også i framtida. Pukkproduksjon er det eneste som kan gjøre kommunen delvis selvforsynt med byggeråstoff.