Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune:

Fusa (1241)

Ressursrapport pr.03.03.2006

Byggråstoffsituasjonen

Fusa kommune har mange sand- og grusforekomster. Forekomstene er spredt over hele kommunen. Kvaliteten på massene varierer.

Det er registrert i alt 7 sand- og grusforekomster. Av disse er 2 beregnet til samlet å inneholde 600.000 m3 sand og grus. De øvrige inneholder også sand og grus, men er på grunn av liten mektighet, usikker utbredelse eller høyt sandinnhold ikke volumberegnet. I kommunen er det totalt registrert 5 massetak, alle er nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 387.000 m3, en reduksjon til ca 63 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Ingen av sand- og grusforekomstene vurderes som meget viktige. 4 av forekomstene vurderes imidlertid som viktige til lokale formål. Disse er: 3 Koldal, 4 Skjelbreid, 5 Eideosen og 6 Bostad. Resten vurderes som lite viktige.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert et brudd (501 Horgaberget) og en typelokalitet ved Mjånes hvor analysene representerer bergartene i området som kan være aktuell for fremtidige uttak. Begge forekomstene er klassifisert som lite viktige i dagens forbrukssituasjon.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Hordaland for 1987 viser at det ble tatt ut 3.500 m3 grus fra to massetak i kommunen. Det ble importert 5.000 m3 sand og grus fra Kvinnherad, 400 m3 fra Masfjorden og 7.000 m3 fra Årdal i Ryfylke. 5.800 m3 pukk ble importert fra Lindås og 700 m3 fra Sogn og Fjordane. Av det samlede løsmasseforbruket dette året gikk 8.100 m3 til vegformål, 3.200 m3 til betongformål og 4.600 m3 til fyllmasse. 3.600 m3 importert pukk ble brukt til veg og 2.900 m3 ble brukt til fyllmasse. Av dette brukte Fusa kommune 1.800 m3 likt fordelt på veg- og fyllmasse. Selv om tallene i skrivende stund er sanrt 20 år gamle, gir de en god pekepinn på forbruket. Kommunen er avhengig av import av byggeråstoff, men pukkproduksjon kan øke graden av selvforsyning i kommunen.