Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Hordaland (12) Velg et annet fylke
Kommune: Vaksdal (1251) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.03.03.2006


Byggråstoffsituasjonen

Vaksdal kommune har mange små grusforekomster spredt rundt i hele kommunen. Kvaliteten på massene er varierende. Det er ikke registrert pukkuttak.

Det er registrert i alt 28 forekomster av sand og grus. Av disse er 14 beregnet til samlet å inneholde 5.6 mill. m3. De øvrige inneholder også sand og grus, men er på grunn av liten mektighet, usikker utbredelse eller høyt sandinnhold ikke volumberegnet. I kommunen er det totalt registrert 17 massetak hvorav 2 er i sporadisk drift og ett er i ordinær drift. De øvrige er registrert som nedlagte.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 2.8 mill. m3, en reduksjon til ca. 50 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

To sand- og grusforekomster i kommunen anses som meget viktige. Det er forekomst nr. 11 Eiefett og 14 Eide. De sju forekomstene 12 Norheim, 13 Myster, 17 Stamnes, 18 Eide, 23 Dalegarden Syd, 24 Dalegarden Nord og 28 Leitevatnet Nord anses viktig for uttak til lokale formål. Resten vurderes som lite viktige.


Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Ved Mostraumhaugen er det registrert et mulig fremtidig uttaksområde for pukk. Det er ikke registrert pukkuttak i kommunen i dag.



Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Hordaland i 1987 viser at det ble tatt ut 46.300 m3 sand og grus i kommunen det året. 38.800 m3 av de uttatte massene ble eksportert, det meste til Bergensområdet og Sogn og Fjordane. 7000 m3 betongtilslag (sand og grus) ble importert fra Modalen. Vaksdal kommune importerte 1800 m3 pukk til vegformål fra Lindås. NSB innførte 15.000 m3 pukk fra Voss i forbindelse med tunnelarbeider og 1.500 m3 fra Lindås. Det ble i alt brukt 14.500 m3 sand og 18.300 m3 pukk i kommunen i 1987. Vaksdal kommune må også i framtida importere masser til veg- og betongformål. De største grusreservene ligger lite sentralt i kommunen, og mesteparten blir eksportert. Foreksomstene som er i drift vi også være utdrevet i løpet av noen tiår. Mindre lokale massetak kan forsyne nærområdene med materiale til vegformål og fyllmasse. gikk til betongindustri i Sogn og Fjordane. Av masser eksportert til andre kommuner i Hordaland, ble 32.700 m3 brukt til vegformål, 40.700 m3 til betong og 13.900 m3 til fyllmasse. I kommunen ble det brukt 4.700 m3 sand og grus. Av dette gikk 1.200 m3 til veiformål, 3.000 m3 til betongformål og 500 m3 til fyllmasse. Selv om tallene i skrivende stund er snart 20 år gamle, gir de sannsynligvis en god pekepinn på dagens forbruk. Det lokale massebehovet er lite, og med relativt store uttak vil stordelen av massene også i framtida bli eksportert. Det anbefales å utarbeide en forvaltningsplan for disse råstoffene i kommunen.


Denne utskriften ble generert 02.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse