Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune:

Radøy (1260)

Ressursrapport pr.03.03.2006

Byggråstoffsituasjonen

Radøy kommune har ingen registrerte sand- og grusforekomster. Kommunen må derfor basere sitt forbruk på import. Muligheten for grabbing av sjøsand er til stede, men mulighetene er ikke kartlagt. En entreprenør grabbet 500 m3 sjøsand for bruk i kommunen i 1987.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Radøy har ingen registrerte pukkuttak. I mangel på egne ressurser må kommunen importere byggeråstoffer også i framtida.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Hordaland for 1987 viser at det verken ble tatt ut eller produsert byggeråstoffer i kommunen det året. 17.500 m3 grus ble importert fra Årdal i Rogaland, 2.600 m3 fra Masfjorden, 800 m3 ble importert fra Askøy og 300 m3 fra Vaksdal. 19.500 m3 pukk ble importert fra Askøy, 5.200 m3 fra Bergen og 1.700 m3 fra Lindås.

3.600 m3 grus ble brukt i vegsektoren, 500 m3 som tilslagsmaterialer til betong og 2600 m3 ble brukt som fyllmasse . Pukken fra Lindås er jevnt fordelt mellom vegmateriale og fyllmasse (5.800 m3 og 5.400 m3).

Selv om tallene i skrivende stund er nærmere 20 år gamle, er det grunn til å anta at forbruket er noenlunde det samme i dag. Massebehovet i kommunen dekkes lettest ved import av sand, grus og pukk. Pukkproduksjon kan imidlertid dekke deler av massebehovet.