Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Møre og Romsdal (15) Velg et annet fylke
Kommune: Nesset (1543) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.12.03.2012


Byggråstoffsituasjonen

Nesset kommune har store mengder sand og grus med god kvalitet til tekniske formål. Kommunen har selv et lavt forbruk, men er en meget viktig kommune når det gjelder eksport av sand og grus. Det er registret 25 forekomster hvorav 23 er beregnet å inneholde 33,6 mill. m³. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 17,4 mill. m³, noe som utgjør 52 % av totalvolumet.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Ved Rausand Gruver ble det tidligere tatt ut pukk, men uttaket ble avsluttet i 2005. I tillegg er et nedlagt steinbrudd og to mulige framtidige uttaksområder for pukk registrert. Analyseresultater tilsier at materialet er egnet for de fleste byggetekniske formål med unntak av tilslag i slitedekker på høyt trafikkerte veger.

Det er 2 grustak i drift i kommunen, ett drives sporadisk og 12 er nedlagt. De største og viktigste forekomstene ligger i Vistdalen og langs Eresfjorden. Analyseresultater av materiale fra flere forekomster viser god kvalitet for bruk i betong- og til vegformål. 2 forekomster er sentrale i forsyningen av byggeråstoff innen fylket og til andre fylker. Forekomst 12 Hanset og 17 Meisal er i drift og vil også i framtida være meget viktige i forsyningen av sand og grus. Forekomst 12 Hanset er også vurdert til å være regionalt viktig på grunn av sine spesielt gode egenskaper som tilslag til betong. Videre er forekomstene 2 Utigard, 4 Øverås, 9 Opdal, 10 Vistdalen vest, 11 Vistdalen øst 13 Skytterbanen, 14 Myklebostad, 16 Kvernberget, 26 Elgneset og 27 Skorga rangert som viktige forekomster. Spesielt for forekomstene i Vistdalen bør det lages en uttaksplan for hvordan man best mulig kan utnytte disse viktige ressursene og hvordan arealene fortløpende kan rehabiliteres. Nesset kommune har betydelige sand- og grusreserver, og vil nok eksportere til andre kommuner i en del år framover. Nå som pukkproduksjonene på Rausand legges ned vil kommunen måtte importere pukk. De første årene vil imidlertid knusing av tunnelmasser dekke kommunens behov.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol..


Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Nesset kommune viser at det i 2005 ble tatt ut sand og grus fra to forekomster. Uttaket var 335.000 tonn sand og grus. Nesten alt av de uttatte massene ble eksportert til kommuner i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. Nesten alt av det eksporterte materialet ble anvendt innen betongindustrien, mens det resterende gikk til vegdekke. Fra Rausand Gruver ble det tatt ut 10.000 tonn pukk til bruk internt i kommunen. Samme år ble det importert litt sand og grus fra Sunndal kommune, men ellers var kommunen selvforsynt. Totalforbruket av byggeråstoff i kommunen var på 19.000 tonn, noe som gir et snitt på 6 tonn per innbygger. Uttaket var imidlertid på hele 108 tonn per innbygger.


Denne utskriften ble generert 05.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse