|
Rindal kommune har relativt store totale volum sand og grus. Av til sammen 24 forekomster er 12 volumberegnet til å inneholde ca. 13 mill. m³ sand og grus. Det er 15 massetak i kommunen, men bare 3 er i drift, 4 er sporadisk i drift og 8 er nedlagt. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 9 mill. m³ , en reduksjon til 68 % av totalvolumet.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. I Rindal er det registrert et nedlagt steinbrudd, to prøvelokaliteter og et pukkuttak. Uttaket foregår i kalkstein, som i utgangspunktet er lite egnet til pukk. Det finnes imidlertid bergarter av god kvalitet ved prøvepunktene på 501 Kleivhaugen og 503 Langmyrhaugen.
Den største grusforekomsten har et volum på 5.5 mill. m³. To andre forekomster har også et volum som overstiger 1 mill. m³. Hovedtyngden av forekomstene ligger i tre forgreninger ut fra Rindal sentrum ned mot Surnadal, oppover langs Rinna og oppover mot Øvre Rindal. Kvaliteten på sand- og grusmaterialet innen kommunen er mindre god, da innholdet av svake bergarter som glimmerholdig skifer er høyt. I flere forekomster er glimmerinnholdet i sandfraksjonen så høyt at det kan ha ugunstig innvirkning på vann- og sementbehovet ved betongproduksjon.
Grusforekomstene 4 Bratåsen og 5 Sjelden er klassifisert som meget viktige for den lokale forsyningen av byggeråstoff. 5 forekomster er klassifisert som viktige. Det dreier seg om 1 Aune1, 6 Langli, 7 Rindal sentrum, 8 Landsem og 21 Helgetun.
Kommunen er relativt godt forsynt med sand- og grus, men kvaliteten på massene er ikke spesielt god. Til fyllmasse og vegbygging, unntatt vegdekker er Rindal selvforsynt i lang tid framover. Et mindre nyåpnet pukkuttak vil forsyne kommunen med pukk fra en kalkforekomst i noen år.Fra en forekomst tas det ut masser til betongproduksjon. Noe import vil være aktuelt også i framtiden. Både for framtidig pukkverksdrift og uttak av sand og grus er det viktig at det i arealplanen legges til rette for utnyttelse av de ressursene som finnes i kommunen.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens Grusforekomster og Pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
