|
I Roan kommune er det registrert 14 sand- og grusforekomster hvorav 12 er volumberegnet til samlet å innholde ca. 3,6 mill m3. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 2 mill. m3, en reduksjon på 42 %.
Uttaksvirksomheten i kommunen er meget begrenset, noe som tyder på liten byggeaktivitet. Det er registrert til sammen ni massetak i de 14 forekomstene. Det er ikke drift i noen av disse, men det tas sporadisk ut masser i to, mens syv av massetakene er nedlagt. Grusmaterialet har generelt for dårlig kvalitet til å kunne anvendes til vegformål med strenge krav.
Forekomst 7 Nordskjær er en breelvavsetning ved munningen av dalen og med en god del blokk i overflaten. I massetaket, som har en driftshøyde på ca. 30 m, finnes det også grovt materiale med grus og stein som synes å være godt egnet til vegformål. Ved foredling gjennom knusing og sikting vil forekomsten gi et godt materiale til ulike formål. Forekomsten ligger på og inn til fjell. Det er begrensede mengder igjen, men fortsatt noe masser igjen mot nord. Forekomsten ligger ugunstig til med hensyn til transport til andre deler av kommunen, men er en meget viktig lokal ressurs.
Forekomst 10 Skalbakken består av breelvavsatt materiale bygd ut som et delta. Massene består av sand og grus med en god del stein og blokk. Forekomsten er dekket av myr og det går kraftlinje og veg over den. Det er tidligere tatt ut en god del herfra, men det har ikke vært uttak i den senere tiden. Til tross for båndlagte areal på toppen av forekomsten er det fortsatt mulig å ta ut en del masse.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er ikke drift i noen pukkforekomster i kommunen. Det er utført analyser fra en pukklokalitet som indikerer brukbar kvalitet. Ved behov er det trolig nødvendig å frakte sand- og grusmasser fra kommuner som har større reserver å ta av. Pukk er det foreløpig mest rasjonelt å hente fra etablerte pukkverk i andre kommuner.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
