Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Sør-Trøndelag (16)

Kommune:

Oppdal (1634)

Ressursrapport pr.27.03.2006

Byggråstoffsituasjonen

Oppdal kommune har registrert 40 sand- og grusforekomster og 4 fjellforekomster. 28 av sand- og grusforekomstene er volumberegnet til samlet å ha et totalt volum på vel 30 millioner m3. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 19 mill. m3, en reduksjon på 41 %.

I de 40 forekomstene er det registrert 62 massetak. De fleste av disse er mindre uttak hvor massene er brukt for å dekke et lokalt behov. I dag er 42 av disse nedlagt, men bare et fåtall er rehabilitert og satt i stand etter endt uttak. I 16 massetak blir det sporadisk tatt ut masser, mens det kun i 4 massetak er mer eller mindre kontinuerlig drift. Av de 15 grusforekomstene som er klassifisert som meget viktige og viktige er 11 volumberegnet til å ha et utnyttbart volum på 7,6 mill. m3. Dette innebærer at kommunen har relativt begrensede volum sand og grus. Med et anslått forbruk på 70-80000 m3 årlig i tida framover, vil ressursene i disse forekomstene vare i ca. 100 år

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Fem sand- og grusforekomste og en pukkforekomst er vurdert som meget viktige i kommunen. I forekomst 4 Myran er det drift i tre massetak som nå nærmest er drevet sammen til ett uttaksområde. Materialet brukes til ulike formål som veg, asfaltproduksjon og betong. Forekomsten er meget viktig som forsyningsområde for sand og grus i kommunen.

Forekomst 504 Myran steinbrudd produserer masser som knuses i massetaket like ved i fraksjonene 0-20 mm og 20-120 mm. Massene herfra vil være et viktig supplement til grove knuste masser i kommunen.

Forekomst 8 Kåsa har et høyt innhold av sterke bergarter. Dette gjør forekomsten egnet for bruk til ulike tekniske formål. Beliggenheten gjør imidlertid at lokal bruk er mest aktuelt. Det er et massetak i framkant av forekomsten, like ved vegen. Massene er grove med grus og stein egnet for knusing. Både grovknuste masser og veggrus ligger lagret for bruk etter behov.

Forekomst 12 Gjerdet har et massetak i drift i tilknytning til Oppdal Betongs anlegg nær E6. Grusmaterialets mekaniske egenskaper er for dårlig for bruk til vegformål med strenge kvalitetskrav, men kan brukes som veggrus, i grøfter, fyllinger ol. Forekomsten er en meget viktig ressurs i kommunen.

Forekomst 16 Sessmoen inneholder grove masser med grus og stein som er egnet for knusing til vegformål. Massene har ved foredling egenskaper for bruk til forskjellige veg- og betongformål.

I Forekomst 17 Heggvollan er det drift i ett massetak. Gjennom flere trinns knusing og sikting produseres masser til forskjellige kommunaltekniske formål som grusveger, hyttefelt, rørledninger osv.

Ti sand- og grusforekomster er klassifisert som viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Forekomst 2 Finnmoen består av breelvterrasser i flere nivåer, og er gjennomskåret av bekker flere steder. Topplaget med grovt materiale er av varierende mektighet. Forekomsten er bevokst med furuskog. Under topplaget er massene mer finkornige, noe som gjør at uttaksdybden er begrenset. Det er tidligere tatt ut masser fra et massetak med driftshøyde opp til 4-5 meter. De grove massene i topplaget vil ved knusing gi et godt grusmateriale egnet for skogsbilvegene i nærområdet. En forutsetning for utnyttelse av forekomsten er at vegen blir oppgradert.

Forekomst 5 Vikåsa omfatter flatene nordøst for Oppdal sentrum sør for E6. Området strekker seg fra vegen til Orkelsjøen og ca. 3 km nordøstover. Området består av sand og grus, ofte med moreneaktig karakter. Overflata er skråkupert og bærer preg av smeltevannspåvirkning.

Forekomst 6 Bjønnvasslia består av flere terrasser og rygger. Snitt viser topplag av grovt materiale (grus/stein), samt 2-5 m med grusige masser over lagdelt sand. Både kornstørrelse og materialsammensetning varierer i forekomsten. Høyt innhold av svake bergarter og likeens høyt glimmerinnhold begrenser massenes egenskaper til formål med strenge kvalitetskrav. Stedvis finnes det masser som kan benyttes til ulike tekniske formål.

Forekomst 10 Barstad er en breelvterrasse med et flomløp på baksida. Forekomsten består av et topplag med grus og stein over ensgradert sand, mens topplaget i flomløpet består av enda grovere masser. Med sin sentrale beliggenhet nær Oppdal sentrum, anses forekomsten som en viktig ressurs Det er tatt ut en god del masser fra ett massetak i forekomsten. Dette drives i dag med en driftshøyde på 8-10 meter i selve terrasseskråningen. Massene er grove med et 3-4 meters mektig topplag med grus, stein og noe blokk. Under dette er det sand og grus i veksling. Mot bunnen består massene av sand. De grove massene er egnet for knusing og kan benyttes til veggrus, i grøfter, fyllinger ol. Det blir også tilkjørt myr og torv som blandes med sand til plenjord ol.

Forekomst 14 Storløkkja består av breelvmateriale langs vegen i Vinstradalen. Overflata viser dreneringsspor og dødisformer. Materialet veksler mye, fra siltig sand til grove partier med grus og stein. Forekomsten har ingen betydning for den generelle forsyningssituasjonen i kommunen, men blir vurdert som viktig i forsyningen av vedlikeholdsmasser til vegen gjennom Vinstradalen.

Forekomst 25 Grøna består av flere breelvterrasser gjennomskåret av Grøna. Elva renner på fjell i de øvre deler av forekomsten. Massene er dominert av sand, men inneholder også en del grus og stein, spesielt i topplaget. Det ligger et massetak ved vegen i fremkant av terrasseflata. Massetaket er drevet i en høyde inntil 8 m og er ikke benyttet de senere åra. Generelt inneholder massene for mye sand til å være godt egnet til vegformål, men kan brukes til mindre, lokale veger, som dreneringsmasse, fyllmasse ol.

Forekomst 27 Skarvoll omfatter et område med hauger og rygger av breelvmateriale. Det er ett massetak med en driftshøyde på opp til 10 meter i forekomsten. Massene består av en god del grov grus og stein egnet for knusing. Foredlet materiale kan benyttes til kommunale veger, utbygging i hytteområder og lignende formål.

Forekomst 28 Dørremsetra omfatter et område i lia langs vegen fra Vognill til Nerskogen. Massene består av dårlig sortert breelvmateriale med varierende mektighet over morenemateriale. Forekomsten er ikke volumberegnet, men stedvis finnes det masser egnet til kommunaltekniske formål som rør- og kabelgrøfter, utfyllinger, seter og hytteveger og lignende.

Forekomst 34 Ålmdalen inneholde hauger og terrasser med breelvmateriale. Massene har nokså variabel sammensetning fra grove partier med stein og blokk til partier med ensgradert sand. Massene er brukt til bygging og vedlikehold av bilvegen til Orkelsjøen. Massene egner seg ikke til bruk ved strengere krav til kvalitet. Det har ikke vært særlig uttaksaktivitet i forekomsten de siste åra, men massene kan knuses til veggrus for bruk på Orkelsjøveien for å slippe transport helt fra bygda. Uttak av masser for bruk sentralt i kommunen er ikke interessant.

Forekomst 37 Orkelsjøen omfatter de sorterte massene ved Orkelsjøen hvor det største volumet utgjøres av terrasser sør for vannet. Forekomsten er ikke volumberegnet og har ingen interesse annet enn for lokal bruk til setervegene. Forekomsten er utenfor verneområdet og er derfor en viktig ressurs for dette formålet.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Av fjellforekomstene i kommunen er det ett nyåpnet steinbrudd og tre lokaliteter hvor det er tatt prøver for å vurdere kvaliteten på bergarten for en mulig framtidig uttaksvirksomhet. Oppdal er selvforsynt med både sand, grus og pukk til de fleste byggeformål. Innførsel av høykvalitetspukk kan imidlertid være aktuelt til asfaltdekke på veger med stor trafikkbelastning.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Sør-Trøndelag for 2002 viser at det i Oppdal kommune ble tatt ut ca. 23000 tonn pukk og 143000 tonn sand og grus. Det ble i tillegg tatt inn 7000 tonn pukk fra Rennebu og 4000 tonn fra Ørland. Av grus ble det tatt inn 3000 tonn fra Rennebu og 4000 tonn fra Verran. Det totale forbruket i kommunen ble da 34000 tonn pukk og 150000 tonn sand og grus. Fordelt på bruksområder er 6 % brukt som betongtilslag, 47 % vegformål og 47 % til andre ting som fyllmasse, i grøfter, som drensmasse ol.
I forhold til tilsvarende tall for 1998 og 1999 er dette en betydelig øking i uttak og forbruk. I disse årene ble det tatt ut henholdsvis ca . 100000 tonn og 90000 tonn sand og grus. I disse årene var det ikke produksjon av pukk i kommunen. Fordelingen på bruksområder var da ca. 10 % til betong, 64 % til vegformål og 26 % ble brukt som fyllmasse.