|
I Meldal kommune er det registrert 44 sand- og grusforekomster med et totalt volum på 88 mill. m3. Det er registrert 9 pukkforekomster, hvorav 6 steinbrudd og 3 lokaliteter som er prøvetatt for å vurdere muligheten for fremtidige uttak. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene sand og grus betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 42 mill. m3, en reduksjon på 47 %.
2 sand- og grusforekomster og 2 pukkforekomster er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff og 13 sand- og grusforekomster og 1 pukkforekomst som viktige. De øvrige forekomstene er ikke vurdert eller klassifisert som lite viktig i dagens situasjon. I grusforekomstene er det til sammen 31 massetak. 2 av disse er i kontinuerlig drift, mens 12 benyttes sporadisk for å dekke behovet for masser i nærområdet. De øvrige 17 massetakene er nedlagt.
15 Raudtjørnmoen har tre massetak, hvorav et er i kontinuerlig drift. Her er det etablert knuse- og sikteverk. Forekomsten er en meget viktig ressurs til betongformål. I forekomsten 22 Mobakken er det ett massetak i drift. Massene ser ut til å egne seg meget godt til knusing. Det er registrert ytterligere et nedlagt massetak i forekomsten.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Av pukkforekomstene i kommunen er 503 Koltjønna, og 508 Løkken gabbro i sporadisk drift. 506 Svinsås er et brudd med drift på bergarten jaspis som brukes til toppdekke på flere veier i Sør-Trøndelag. I tillegg er det registrert uttak av fyllmasse i 509 Syrstadbakkan. 502 Litlemoen og 507 Ulberget er nedlagte steinbrudd, mens 501 Moen, 504 Dammyra og 505 Grannan er prøvelokaliteter hvor bergartens mekaniske egenskaper er undersøkt for en mulig framtidig utnyttelse.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
