Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Sør-Trøndelag (16)

Kommune:

Orkdal (1638)

Ressursrapport pr.27.03.2006

Byggråstoffsituasjonen

I Orkdal kommune er det registrert 40 sand- og grusforekomster med et totalt volum på 147 mill. m3. Det er registrert 6 pukkforekomster, hvorav 3 steinbrudd og 3 lokaliteter som er prøvetatt for å vurdere muligheten for fremtidige uttak. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 70 mill. m3, en reduksjon på 52 %.

I grusforekomstene er det til sammen 36 massetak. Ingen av disse er i kontinuerlig drift, men 14 benyttes sporadisk for å dekke behovet for masser i nærområdet. De øvrige 22 massetakene er nedlagt. 4 sand- og grusforekomster og 1 pukkforekomst er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff og 8 sand- og grusforekomster og 1 pukkforekomst som viktige.

9 Lefstad er en forekomst som utnyttes til fint tilslag i betongproduksjon, og det er tatt ut betydelige mengder siden første registrering. Massetaket inneholder sand og noe grus. Det finnes stedvis masser egnet for knusing. Forekomsten er en meget viktig ressurs til betongformål. 24 Lysingsmoen har på grunn av høyt grunnvannsnivå beskjeden uttaksmulighet. Forekomsten inneholder masser egnet til de fleste byggetekniske formål. Det er registrert tre massetak hvorav ett er nedlagt og to i sporadisk drift. 30 Kvakland er en forekomst hvor det tidligere ble tatt ut store volum, men i dag skjer det bare helt sporadiske uttak. Forekomsten inneholder fortsatt utnyttbare masser, spesielt i det 2-3 meter grove topplaget. 34 Rønningen er en forekomst hvor massene er godt egnet for knusing til vegformål. Det er åpnet et massetak på dyrka mark med begrenset gravedybde (ca. 2 meter).

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Av pukkforekomstene i kommunen er 505 Gjølme Pukkverk i drift og kommunens viktigste uttaksområde for byggeråstoff til veg- og betongformål. Pukkverket ligger i en biotittrik gneis like ved riksveg 710 og har knuseverk med knusing i flere trinn for produksjon av forskjellige fraksjoner. 506 Steinlia er et nyåpnet pukkverk hvor det er startet prøvedrift. 504 Feremannsstugu er et nedlagt steinbrudd, mens 501 Gangåsvatnet, 502 Øyan og 503 Almlia er prøvelokaliteter hvor bergartens mekaniske egenskaper er undersøkt for en mulig framtidig utnyttelse.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens Grusforekomster og Pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Sør-trøndelag fylke for 2002 viser at det ble produsert 75000 tonn pukk og tatt ut 36000 tonn sand og grus i kommunen. 15 000 tonn pukk ble ført ut av kommunen med en halvparten til Skaun og den andre til Snillfjord. Alt som ble tatt ut av sand og grus ble brukt i kommunen.

Dette er meget lite i forhold til årene 1988 og 1989 hvor det ble tatt ut henholdsvis 178 000 og 236 000 m3 sand og grus i kommunen. Det meste av dette ble tatt ut i elvemunningen, i elveløpet eller på elveørene langs Orkla. Av det totale uttaket ble 30-40 % eksportert til andre kommuner. Det ble ikke produsert pukk av fast fjell disse årene, men det ble tatt ut 1400 og 3700 m3 blokkstein til elveforbygning.

I 1994 var uttakstallene for sand og grus sunket til ca. 40 000 m3, mens det ble produsert ca. 10 000 m3 pukk fra fast fjell til veg- og betongformål.

I følge ressursregnskap utarbeidet av NGU for årene 1988 og 1989 ble det tatt ut henholdsvis 178 000 og 236 000 m3 sand og grus i kommunen disse årene. Det meste av dette ble tatt ut i elvemunningen, i elveløpet eller på elveørene langs Orkla. Av det totale uttaket ble 30-40 % eksportert til andre kommuner. Det ble ikke produsert pukk av fast fjell disse årene, men det ble tatt ut 1400 og 3700 m3 blokkstein til elveforbygning.
I 1994 var uttakstallene for sand og grus sunket til ca. 40 000 m3, mens det ble produsert ca. 10 000 m3 pukk fra fast fjell til veg- og betongformål.

Uten at vi har sikre tall for dette, tyder mye på at uttakene av sand og grus er enda lavere i dag enn i 1994, mens det er en betydelig økning i produksjonen av pukk.

Med ca. 18 mill. m3 sand og grus innenfor de forekomstene som er klassifisert som meget viktige og viktige vil Orkdal kommune, selv med et uttak tilsvarende hva som ble tatt ut i 1989, være selvforsynt med denne type byggeråstoff i 100 år framover.

25 forekomster er beregnet å inneholde over 1 mill. m3 sand og grus. Av disse er 19 Honglomoen med nesten 36 mill. m3 den største forekomsten i kommunen. Videre har 5 Fannrem ca. 14 mill m3, mens 24 Lysingsmoen og 7 Kvåle begge inneholder ca. 10 mill. m3 sand og grus, figur 1.