Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Sør-Trøndelag (16)

Kommune:

Røros (1640)

Ressursrapport pr.27.03.2006

Byggråstoffsituasjonen

Til tross for mange forekomster og store totale volum har Røros kommune i dag tilgang til begrensede mengder sand og grus for bruk til veg- og betongformål. De største forekomstene ligger i Hådalen, i området Glåmos- Rugldalen, i Molingdalen og i Brekken. Av i alt 44 registrerte forekomster er 28 volumberegnet til samlet å inneholde 81 mill. m3. De øvrige forekomstene inneholder også sand og grus, men usikker utbredelse, høyt sandinnhold og ugunstig beliggenhet gjør de lite interessante for utnyttelse og er derfor ikke volumberegnet.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 40 mill. m3, en reduksjon på 51 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Innenfor de forekomstene som er vurdert som meget viktige og viktige i en framtidig forsyning av byggeråstoff finnes det 27 mill. m3. Tar man hensyn til at flere av de største forekomstene har verneverdi som kvartærgeologiske naturdokumenter og ikke utnytter disse, vil det være ca. 5 mill. m3 sand og grus tilgjengelig for uttak i kommunen. Med et årlig forbruk tilsvarende det som blir tatt ut i dag, vil sand- og grusressursene i disse forekomstene vare i ca.100 år.

Fire forekomster er vurdert som meget viktige i kommunen. 12 Kvitsanden er i dag den viktigste, og har vært det sentrale forsyningsområdet for alle typer byggeråstoff gjennom mange år. Det er viktig at de massene som fremdeles er tilgjengelige i forekomsten benyttes til veg- og betongformål som krever god kvalitet.

29 Sevatdalen er en annen meget viktig forekomst. Her produserer Statens vegvesen tilslag med god kvalitet til ulike vegformål. Undersøkelser har vist at deler av forekomsten også kan inneholde masser egnet som betongtilslag. Den vil da kunne bli et nytt sentralt område for uttak av sand og grus i kommunen. Det bør imidlertid graves prøvegroper med gravemaskin for prøvetaking og visuell vurdering og av massene med hensyn til korngradering for bruk som tilslag i betongprodukter.

For å begrense transportavstandene er det viktig at det finnes uttak spredt rundt i kommunen som kan dekke et lokalt behov for masser. For slike formål er 1 Rugldalen vurdert som meget viktig i området Rugldalen/Glåmos og 20 Borga i området Brekken/Vauldalen.

3 Vintervollodden, 5 Kuråsen, 8 Evavollen, 15 Feragen, 22 Hydda og 25 Langegga er viktige forekomster hvor det er tatt ut masser til forskjellige formål. I Hådalen er deler av forekomst 27 Storrya, 28 Mølmannsdalen og 30 Skjevdalen vurdert som viktige forekomster. Storrya og Skjevdalen kan inneholde masser egnet som betongtilslag, mens Mølmannsdalen inneholder grove masser egnet for knusing til vegformål.

Forekomst 12 Kvitsanden, 25 Langegga, 31 Håsjøen, 33 Gubbtjønna, 34 Langen og 35 Søndervika er foruten viktige sand- og grusressurser også, sammen med 5 Molingdalen, verneverdige naturdokumenter over kvartærgeologiske former fra nedsmeltingen av innlandsisen. For Kvitsanden er det fremmet krav om vern fra sentralt hold, mens det for de andre bør vern i en eller annen form vurderes i den lokale planprosessen.

Det blir ikke produsert pukk fra fast fjell i kommunen i dag, men det bør være interessant å vurdere bruk av knust fjell til formål der dette er mest hensiktsmessig. Et tidligere uttaksområde for blokkstein til elveforbygning og prøvetatte bergartstyper er registrert som pukkforekomster. I alt er det tatt prøver fra 7 fastfjellsforekomster registrert enten som typelokaliteter eller framtidige uttaksområder.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål.

Kvaliteten på massene, både sand og grus og pukk fra fast fjell, er avhengig av berggrunnen i området. I dette distriktet består berggrunnen av sterke sparagmitt- og grunnfjellsbergarter i sør og øst, mens det i nord og vest finnes svake fyllitt- og skiferbergarter. De fleste sand og grusforekomstene i kommunen har sitt opphav i sparagmitt- og grunnfjellsbergartene, og ble transportert dit de ligger i dag av smeltevann fra nedsmeltingen av innlandsisen etter siste istid. De fleste sorterte sand- og grusforekomstene har generelt gode mekaniske egenskaper og god motstandsevne mot nedknusing. Forekomstene i nord, rundt Glåmos, Rugldalen og Molingdalen har noe høyere innhold av svake bergarter enn de øvrige forekomstene, noe som kan gi seg utslag i dårligere kvalitet.

Nabokommunen i sør, Os i Østerdalen har store sand og grusressurser i munningen av Nørdalen. Løsmassene er her som i Hådalen, dannet ved smeltevannsdrenering fra områder med sterke bergarter i sørøst og har derfor god kvalitet. Avstanden til Røros sentrum er den samme som fra aktuelle områder i Hådalen, ca. 10 km., og kan derfor åpne for et kommunalt samarbeid om et felles uttaksområde for sand og grus.

Uttak og forbruk

Uttak og forbruk i 2002.
Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Sør-Trøndelag for 2002 viser at det i Røros kommune ble tatt ut 50000 tonn sand og grus. Det ble fraktet 4500 tonn til Holtålen og brukt der, mens de øvrige 45500 tonn ble brukt i kommunen. I tillegg ble det importert 3700 tonn pukk fra Holtålen. 59 % av det totale forbruket ble brukt til veggrus, 14 % som betongtilslag og 25 % til andre formål som fyllmasse ol.

Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i 1988 og 1989 var forbrukstallene for disse årene henholdsvis 37000 tonn og 50000 tonn. Med andre ord en del høyere i 2002 enn 1998, og på samme nivå som 1999. Fordelingen av forbruket på bruksområder er stort sett de samme, bare med variasjon på 1-2 % de tre årene i mellom.

Dette innebærer et forbruk tilsvarende 6,6 tonn per innbygger i kommunen, som er betydelig under gjennomsnittet for landet. Med en gjennomsnittspris på kr. 30 per tonn gir dette en produksjonsverdi på 1,5 mill. kr. dette året.