Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Sør-Trøndelag (16)

Kommune:

Melhus (1653)

Ressursrapport pr.02.10.2012

Byggråstoffsituasjonen

Melhus kommune har store reserver av sand og grus. Det er til sammen registrert 34 sand- og grusforekomster og 6 pukklokaliteter i kommunen. Av grusforekomstene er 24 volumberegnet til å inneholde ca. 170 mill. m3. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er om lag 80 mill. m3 av det totale volumet vurdert utnyttbart (forekomstenes totale og utnyttbare volum). Kommunen er selvforsynt med sand og grus til alle formål i mange år framover.

I 14 av kommunens forekomster er det registrert uttaksvirksomhet av varierende omfang med en viss kontinuitet. Enkelte uttak foregår periodevis, mens andre har helårsdrift. Det er helårsdrift i tre forekomster. De øvrige uttakene er sesongbetonte. Totalt er det registrert 73 massetak i Melhus. I dag er det drift i åtte. Det blir sporadisk tatt ut masser i 15 massetak. De resterende 51 massetakene er nedlagte.

To forekomster (1 Søberg og 13 Stokkan) er klassifisert som nasjonalt viktig, mens 37 Fremo og deler av 22 Gåsbakken er meget viktige lokale ressurser. Seks sand- og grusforekomster er klassifisert som viktige, mens de øvrige forekomstene er klassifisert som lite viktige i dagens situasjon.

De fleste sand- og grusforekomstene i Melhus kommune ligger i Gauldalen og er breelvavsetninger i form av terrasser. Ved Korsvegen og Gåsbakken er noen mindre forekomster lokalisert. Den aller største forekomsten, 37 Fremo ligger i Kaldvelladalen.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Pukkforekomstene 505 Gåsbakken og 508 Meraftasåsen er vurdert som meget viktige og 504 Skjerdingstad som viktig. Disse tre forekomstene har kvaliteter som vil bidrag til å dekke behovet for knuste steinmaterialer til byggetekniske formål i framtida. Analyseresultater fra to andre pukkforekomster nord i kommunen viser materialer en kvalitet som er best egnet som fyllmasse.

Import av pukk av god kvalitet fra Trondheim vil fortsatt være naturlig ut fra beliggenhet. Transportmessig ligger Vassfjell mer gunstig til Melhus sentrum i forhold til Gåsbakken.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt, klassifiseres forekomstene som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen, og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for Sør-Trøndelag for året 2002 viser at det ble tatt ut 630.000 tonn sand og grus og produsert 83.400 tonn pukk i Melhus kommune.

Over 90% av grusuttaket ble transportert ut av kommunen, hovedsakelig til Trondheim. Over 60% av pukkproduksjonen ble også anvendt i andre kommuner (Trondheim og Skaun).

Forbruket av sand og grus i Melhus var i 2002 53.400 tonn, mens forbruket av pukk lå på 92.300 tonn. En god del pukk ble innført fra Trondheim. Det totale forbrukstallet tilsvarer 10.7 tonn per innbygger. Dette tallet ligger noe over landsgjennomsnittet på 8.5 tonn.

Tidligere ressursregnskapstall fra Melhus viser at det i 1988 ble tatt ut ca. 320.000 tonn sand og grus. Forbrukstallet var på 94.000 tonn. Samme år ble det produsert 30.000 tonn pukk, mens forbruket var på 42.000 tonn.

Tilsvarende tall fra 1989 viser at det ble tatt ut 325.000 tonn sand og grus, mens forbruket var på ca. 100.000 tonn. Det ble produsert ca. 20.000 tonn pukk, mens forbruket var på 35.000 tonn dette året.