|
Tydal kommune har store reserver med sortert sand og grus. De registrerte forekomstene ligger vesentlig langs med elvene Nea, Lødølja og Tya. Av totalt 28 registrerte forekomster er 19 volumberegnet til å inneholde 15 mill. m3 sand og grus. De øvrige sand- og grusforekomstene er ikke volumberegnet p.g.a. usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet og kvalitet eller ugunstig beliggenhet.
Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen blir det utnyttbare volumer for Tydal kommune redusert til ca. 8 mill. m3, som er en reduksjon på 47 %. Dette er allikevel nok naturgrus for å dekke kommunens behov for masser til vanlige byggtekniske formål i lang tid framover.
Det er registrert 22 massetak i kommunen. To av disse finnes i steintippene 29 Brekka og 30 Litlelva. Sammen med ett massetak i sporadisk drift innenfor forekomst 9 Løvøya, er disse tre forekomstene meget viktige i forsyningen av sand og grus i kommunen.
Analyser viser at kvaliteten på løsmassene i kommunen er dårlig med et høyt innhold av både glimmerkorn i sandfraksjonen og meget svake bergartskorn i grusfraksjonen. Det finnes grusforekomster med bedre kvalitet helt øst i kommunen (15 Rotodden og 17 Storbekken). Kvaliteten er i mange tilfeller tilstrekkelig for bruk til kommunens mange grus- og skogsbilveger. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål.
Det er flere bergarter i kommunen med god kvalitet for pukkframstilling. Dette framkommer også i kvaliteten på tunnelmassene for enkelte av steintippene. Materiale fra 30 Litlelva som ligger lagret i et massetak ved Stuggusjøen (15 Rotvollen), dekker for eksempel alle kravene for tilslag til vegformål.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. |
