Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Nord-Trøndelag (17)

Kommune:

Steinkjer (1702)

Ressursrapport pr.30.03.2012

Byggråstoffsituasjonen

Steinkjer har mest sand og grus i fylket med 176.3 mill. m³. Det er registrert 53 forekomster der 44 utgjør volumanslaget. Kommunen er i utgangspunktet svært godt forsynt med sand og grus for anvendelse som byggeråstoff. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 85 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 9 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 11% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 45% er skogbevokst. Det resterende arealet består av 34% dyrkningsjord og 10% åpen fastmark, myr eller beiteland.

Sand- og grusforekomstene ligger spredt rundt i hele kommunen, med flere oppover langs Ogndalen. Også rundt Henning, Sparbu og på strekningen mellom Asp og Vellamelen opptrer det sand- og grusavsetninger. Flere forekomster inneholder store mengder sand og grus. Det gjelder forekomst 27 Skjålågrind med 27 mill. m³, 5 Henning med nesten 19 mill. m³, 42 Steinkjer med 16 mill. m³, 17 Svarva med 12 mill. m³, 22 Egge med 11 mill. m³ og 11 Støa med 10 mill. m³. Det foregår sporadisk uttaksvirksomhet i 11 massetak i forekomstene 5 Henning, 6 Bruem, 8 Bodom, 11 Støa, 16 Vesterdalen, 17 Svarva, 46 Hatlingvatnet og 53 Øysteråsen. I Forekomst 20 Røsegg og 21 Vånåbu er det regelmessig drift.

I alt er det registrert 17 pukkforekomster i Steinkjer. Det er drift i Steinkjer pukkverk, mens det sporadisk tas ut pukk fra Sprova, Noem og Vibe. Ved Lømsen, Toneriberget, Ramstad, Kokkås og Asp er steinbruddene lagt ned. Ved Lilleberg er det blitt produsert pukk som biprodukt. De øvrige sju forekomstene kan være mulige framtidige pukkforekomster, hvor det i dag ikke er åpnet brudd.

Det drives på en kvartsitt med gode styrkemessige egenskaper i Steinkjer pukkverk. I tillegg er den motstandsdyktig mot slitasje. Ved Sprova viser gneisgranitten tilnærmet like gode sllitasjeegenskaper, men styrken på materialet er litt svakere. Sandstein ved Vibe viser også gode analyseresultater. Kalkstein fra Noem og Lømsen samt gråvakke fra Asp gir svake slitasjeresultater, og kan ikke anvendes som dekketilslag på grunn av for svak slitasjemotstand ved piggdekkbruk.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Grusforekomstene 20 Røsegg og 21 Vånåbu er vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff, mens pukkforekomsten 523 Steinkjer er meget viktig for kommunens tilgang på knuste masser. 501 Sprova, 502 Noem og 504 Vibe anses som viktige. I alt seks grusforekomster er viktige forsyningskilder, 1 Melgård, 5 Henning, 6 Bruem, 8 Bodom, 17 Svarva og 46 Hatlingvatnet. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon.

Kommunen er selvforsynt med både pukk og sand/grus. I 2009 ble det produsert over 300.000 tonn med pukk i kommunen. Det ble ikke innrapportert uttak av sand og grus dette året.