|
Stjørdal kommune er godt forsynt med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 33 sand- og grusforekomster, der 19 er volumberegnet til å inneholde 34.1 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 16.7 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 14 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 15% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 2% er massetaksareal, og 17% er skogbevokst. Det resterende arealet består av 65% dyrkningsjord og 1% åpen fastmark, myr eller beiteland.
Sand- og grusforekomstene ligger spredt rundt i hele kommunen, men de aller fleste er knyttet til Stjørdalsdalføret med sidedaler. Det er sporadisk uttaksvirksomhet i fire massetak, mens det er full drift i forekomst 7 Hegra. Herfra går det tilslagsmasser til betong blant annet.
Det er registrert tretten pukkforekomster i kommunen. Fossberga, Lauvåsen og Bergskleiva (per mai 2009) er i drift, mens Knottbakkan og Kyllo har sporadisk pukkproduksjon. Ved Sorte er pukk et biprodukt til skiferproduksjon, og ved Forra er steinbruddet lagt ned. Ved Frigård har det tidligere pukkverket fått endret arealbruk. De øvrige fem forekomstene kan være mulige framtidige pukkforekomster, hvor det i dag ikke er åpnet brudd. Ved Hamran i Langstein er det påvist god kvalitet på bergarten grønnstein. Tilsvarende kvalitet med god motstandsevne mot nedknusing og brukbar slitasjemotstand har man også i forekomstene Fossberga og Furuberget i bergarten ryolitt. Gråvakkene i kommunen ved Bergskleiva, Knottbakkan, Øfsti og Fuldseth viser god mekanisk styrke, men har for dårlig motsand mot piggdekkslitasje.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
Grusforekomsten 7 Hegra samt pukklokalitetene 518 Fossberga og 510 Lauvåsen er vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoffer i kommunen. Pukkforekomstene 503 Knottbakkan og 501 Bergskleiva og er vurdert som viktige. Tilsvarende er grusforekomstene 5 Høgås, 12 Hosetmoen, og 28 Øverkil. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon.
Kommunen er selvforsynt med både pukk og sand/grus. Mineralstatistikk for 2009 viser at det ble produsert over 500.000 tonn med pukk og drøyt 200.000 tonn med sand og grus i Stjørdal.
|
