Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Nord-Trøndelag (17)

Kommune:

Levanger (1719)

Ressursrapport pr.16.02.2011

Byggråstoffsituasjonen

I Levanger kommune er det registrert 27 sand- og grusforekomster, og 20 av dem er volumberegnet til å inneholde 66.4 mill. m³. Kommunen er derfor i utgangspunktet godt forsynt med sand og grus for anvendelse som byggeråstoff. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 32.3 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 7 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 4% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 2% er massetaksareal, og 25% er skogbevokst. Det resterende arealet består av 60% dyrkningsjord og 9% åpen fastmark, myr eller beiteland.

Sand- og grusforekomstene ligger spredt rundt i hele kommunen. Det er sporadisk uttaksvirksomhet i fem massetak i forekomstene 3 Troset, 5 Brennmålsvoll, 12 Åsgard, 24 Heståsbekken og 26 Årenget. 19 massetak har avsluttet virksomhet.

Det er registrert fjorten pukkforekomster i Levanger. I Hynneforekomsten er det drift i en amfibolitt, mens det i Mossing, Halsan, Hottran og Valum er sporadisk virksomhet. Ved Lønvik, Kolsum, Fårabotnen, Kjønstad og Trosetvollen er steinbruddene lagt ned. Ved Rokne benyttes det gamle bruddet til gjenvinningsstasjon. De øvrige to forekomstene, Jørås og Langåsdammen, kan være mulige framtidige pukkforekomster, hvor det i dag ikke er åpnet brudd.

Det er ingen pukkforekomster i Levanger som utmerker seg med hensyn til spesielt god kvalitet. De fleste prøvetatte bergartene er av sedimentær opprinnelse, og gir akseptable analyser på motstandsevne mot nedknusing, men er ikke egnet som tilslag i asfaltdekker på grunn av for svak slitasjemotstand mot piggdekkbruk.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Grusforekomstene 3 Troset, 12 Åsgard, 24 Heståsbekken og 27 Trosetvollen er vurdert som viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Pukkforekomstene 511 Halsan og 519 Hynne er begge vurdert å være meget viktige for kommunens tilgang på knuste masser, mens 507 Mossing anses som viktig. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon.

Kommunen er selvforsynt med både pukk og sand/grus. I 2009 ble det produsert over 350.000 tonn med pukk i kommunen. Det ble ikke innrapportert uttak av sand og grus dette året.