|
Verdal har store ressurser med sand og grus. Det er registrert 58 sand- og grusforekomster i kommunen, og 44 av dem er volumberegnet til å inneholde bortimot 150 mill. m³. Kommunen er derfor i utgangspunktet godt forsynt med sand og grus for anvendelse som byggeråstoff. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 85.4 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 14 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 4% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 1% er massetaksareal, og 50% er skogbevokst. Det resterende arealet består av 38% dyrkningsjord og 7% åpen fastmark, myr eller beiteland.
Sand- og grusforekomstene ligger langs dalførene Helgådalen, Inndalen og Tromsdalen i tillegg til på flatmarkene nederst i dalføret. Øst for Leksdalsvatnet ligger det også flere forekomster. Flere forekomster inneholder enorme mengder sand og grus. Mælenforekomsten overstiger alene 20 mill. m³, Steine 13 mill. m³ og Kvelstad 10 mill. m³. Det er sporadisk uttaksvirksomhet i 17 massetak, mens det i forekomstene 4 Bjørnmælen, 8 Kvelstad og 45 Bollgarden er jevnlig drift.
Det er registrert 15 pukkforekomster i Verdal, og det er drift i 501 Hello, som er en grønnstein, og i 507 Balhald, som er en gabbro. Sporadiske uttak foregår i 506 Høilo, 508 Klinga, 510 Overnesset, 514 Leirfaldlia og 515 Grindberg. Videre er fem brudd nedlagte, og i Tromsdalen er pukk et biprodukt til kalksteinsutvinningen som går til industriformål. To forekomster kan være mulige framtidige uttakssteder for pukk, 503 Sulbrannan og 504 Sjøvold.
Det er ingen pukkforekomster i Verdal som utmerker seg med hensyn til spesielt god kvalitet. De fleste prøvetatte bergartene gir akseptable analyser på motstandsevne mot nedknusing, men er ikke egnet som tilslag i asfaltdekker med høy trafikkbelastning på grunn av for svak slitasjemotstand ved piggdekkbruk.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
Forekomsten 8 Kvelstad er vurdert som meget viktig forsyningskilde av sand og grus i kommunen. 4 Bjørnmælen, 9 Breding, 10 Volen, 23 Sunnby, 27 Otmoen, 28 Sandvika og 45 Bollgarden er alle vurdert som viktige forekomster. Pukkforekomstene 501 Hello og 507 Balhald er begge vurdert å være meget viktige for kommunens tilgang på knuste masser, mens 506 Høilo og 508 Klinga er vurdert som viktige forekomster. |
