Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Nord-Trøndelag (17)

Kommune:

Verran (1724)

Ressursrapport pr.07.03.2012

Byggråstoffsituasjonen

Verran kommune er godt forsynt med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 15 sand- og grusforekomster, der 10 er volumberegnet til å inneholde nærmere 30 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er knapt 20 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 5 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 15% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 2% er massetaksareal og 18% skogbevokst. Det resterende arealet består av 65% dyrkningsjord.

Den største forekomsten er Ørsjødal Verran med et volum på nær 26 mill. m³. Forekomsten ligger på grensa mot Rissa, og er svært viktig på grunn av god kvalitet, spesielt opp mot anvendelse som tilslag i betong. Av de 16 massetakene som er registrert på forekomstene, er det drift kun i ett i Ørsjødal-forekomsten. Resten av massetakene er nedlagt.

Det er registrert fem pukkforekomster i kommunen. Både 503 Nyfjellkammen og 506 Verrabotn (dioritt) har sporadisk uttaksvirksomhet, mens 502 Sela er nedlagt. Begge forekomstene det er drift på innehar relativt god motstandsevne mot nedknusing samtidig som slitasjeegenskaper også er brukbare for anvendelse på lavtrafikkerte veger. Forekomstene 507 Kvernavika og 501 Malm er typelokaliteter hvor det er kjørt analyser på prøvemateriale fra for eksempel en vegskjæring. Forekomsten Malm indikerer et sterkt materiale, bergarten er en dioritt. Forekomsten Kvernavika er et vesentlig svakere materiale, og består av bergarten gneis.

Det er også registrert en steintippforekomst i Verran, 801 Grytdalen.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt, klassifiseres forekomstene som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen, og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Grusforekomsten 1 Ørsjødal Verran er på grunn av spesielt gode egenskaper med hensyn til lavt innhold av bergarter med alkali-innhold, samt at det tidvis drives eksport ut av landet, vurdert som nasjonalt viktig i forsyningen av byggeråstoffer. Grusforekomsten 5 Meland er vurdert som viktig i llikhet med pukkforekomstene 503 Nyfjellkammen og 506 Verrabotn.

Kommunen er selvforsynt med både pukk og sand/grus.