|
Snåsa er godt forsynt med sand og grus med 78.5 mill. m³. Det er registrert 59 forekomster der 34 utgjør volumanslaget. Kommunen er i utgangspunktet svært godt forsynt med sand og grus for anvendelse som byggeråstoff. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 39 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 25 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 4% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 50% er skogbevokst. Det resterende arealet består av 25% dyrkningsjord og 20% åpen fastmark, myr eller beiteland. I tillegg utgjør utdrevet massetak 1%.
Sand- og grusforekomstene ligger spredt rundt i hele kommunen. Flere forekomster inneholder store mengder sand og grus. Det gjelder forekomst 13 Ålmo med nærmere 17 mill. m³, 6 Giftsad med drøyt 7 mill. m³, og 5 Kjenstad med 6 mill. m³. 18 forekomster til inneholder mer enn 1 mill. m³. Det foregår sporadisk uttaksvirksomhet i 6 massetak i forekomstene 13 Ålmo, 21 Krossgard, 22 Semsetra, 41 Grisbakktjønna og 45 Store Ismenningen. I Forekomst 7 Kleivmo og 11 Belbu er det regelmessig drift.
I alt er det registrert 5 pukkforekomster i Snåsa. Det er drift 504 Kjendstad, mens steinbruddet ved 503 Strindmoen er nedlagt. De øvrige tre forekomstene, 501 Moasetra, 502 Jørstad og 505 Bumyran, kan være mulige framtidige pukkforekomster, hvor det i dag ikke er åpnet brudd.
Det drives på en mylonitt med gode styrkemessige egenskaper ved Kjendstad. I tillegg er den motstandsdyktig mot slitasje. De andre forekomstene innehar ikke tilsvarende gode kvaliteter.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
Pukkforekomsten 504 Kjendstad er meget betydningsfull for kommunens tilgang på knuste masser. 503 Strindmoen anses som viktig. I alt fire grusforekomster er viktige forsyningskilder for byggeråstoff, 11 Belbu, 13 Ålmo, 21 Krossgard og 45 Store Ismenningen. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon, men kan være viktige på et svært lokalt plan.
|
