|
I forhold til innbyggertallet er Lierne godt forsynt med sand og grus med 26.3 mill. m³. Det er registrert 60 forekomster der 33 er volumberegnet. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 14.6 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 27 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 4% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 54% er skogbevokst. Det resterende arealet består av 14% dyrkningsjord og 21% åpen fastmark, myr eller beiteland. I tillegg utgjør utdrevet massetak 5% og eksisterende massetaksareal 2%.
Kommunene er stor i utstrekning, og sand- og grusforekomstene har god spredning. De fleste forekomstene er små. De aller største forekomstene ligger nord i kommunene ved Tunnsjøen. Det foregår sporadisk uttaksvirksomhet i 6 massetak i forekomstene 25 Nesset, 28 Sørsætran, 38 Ågård, 45 Limingen, 53 Vollheim og 60 Limoseteren. I forekomst 14 Storåa-øst og 41 Leirbakk og er det mer regelmessig drift.
I Lierne er det registrert 7 pukkforekomster. Det er drift i 508 Kvennmyr og sporadisk drift i 504 Dalbekken. Steinbruddet ved 501 Skardalsberget er nedlagt og 502 Ekdalsfloen er blitt rehabilitert. De øvrige tre forekomstene, 503 Aspneset, 505 Brennesfloen og 506 Harbekk kan være mulige framtidige pukkforekomster, hvor det i dag ikke er åpnet brudd. Tre av forekomstene er kvartsitter (Skardalsberget, Ekdalsfloen og Dalbekken) som viser moderat kvalitet med hensyn til motstand mot nedknusing. Slitasjeegenskapene utmerker seg heller ikke.
Kvaliteten på trondhjemitten i Kvennmyr viser seg å være god, tilsvarende gneisgranitten ved Aspneset. Også analyser fra ryolitt ved Brennesfloen og keratofyr ved Harbekk indikerer sterke materialer.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
Pukkforekomsten 508 Kvennmyr er meget betydningsfull for kommunens tilgang på knuste masser. Også grusforekomstene 14 Storåa-øst, 25 Nesset og 53 Vollheim betraktes som meget viktige. I alt fire grusforekomster er viktige forsyningskilder for byggeråstoff, 9 Innerdalselva, 38 Ågård, 41 Leirbakk og 45 Limingen, i tillegg til pukkforekomstene 503 Aspneset, 505 Brennesfloen og 506 Harbekk. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon, men kan være viktige på lokalt nivå.
|
