|
I Narvik kommune er det registrert 21 sand- og grusforekomster hvorav 14 er volumberegnet til totalt å inneholde ca. 96 mill. m3 sand og grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være knapt. 41 mill. m3, en reduksjon på 57 %.
I de 21 forekomstene er det til sammen 32 massetak. Det er ingen av disse som har kontinuerlig drift, men det tas sporadisk ut masser fra 15, mens 17 er nedlagt.
Kommunen har likevel store utnyttbare ressurser som sammen med pukk fra to pukkverk gjør den selvforsynt med byggeråstoffer til tekniske formål i mange år framover. Forekomst 9 Skamdalen er den største forekomsten i kommunen og i dag den viktigste i forsyningen av byggeråstoff sammen med 10 Håkvik. Videre er 1 Prestjorddalen viktig i forsyningen av masser nord i kommunen. I Skjomen tas det ut masser fra 12 Sandmo som er en viktig forekomst spesielt til lokale formål. Fra 18 Fjellbu er det tidligere tatt ut store mengder, og forekomsten vil ved framtidige behov være et viktig forsyningsområde. Forekomsten inneholder en god del grovt materiale, men den mekaniske styrken på materialet begrenser bruken til vegformål med strenge kvalitetskrav.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert drift i to pukkverk i kommunen. 523 Rombak Pukkverk er registrert som en regionalt viktig forekomst. I 525 Geisvikskaret er det produksjon av pukk fra fast fjell og forekomsten er vurdert som en meget viktig lokal ressurs.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. |
