|
Ballangen har 11 registrerte sand- og grusforekomster hvorav 5 er beregnet til sammen å inneholde knapt 4 mill. m3. Forekomster uten veiforbindelse og lite sentrale områder er ikke besøkt, men vurdert ut fra tidligere registrering og oppdatering fra 1999. I de 11 forekomstene er det 9 massetak. Ingen av disse er i kontinuerlig drift, men det blir sporadisk tatt ut masser fra tre. De øvrige 6 massetakene er nedlagt. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 2,1 mill. m3.
Generelt er ingen av løsmasseforekomstene i kommunen godt egnet for bruk til veg- og betongformål hvor det stilles strenge krav til kvalitet. Dette skyldes i første rekke at mange av forekomstene er for finkornige, og at grusmaterialet har for dårlige mekaniske egenskaper. Som i fylket for øvrig, er det også sannsynlig at flere bergarter kan være alkalireaktive. Som betongtilslag for bruk i fuktig miljø som til bruer, dammer og lignende kan dette kan ha skadelige innvirkninger. Det er meget liten aktivitet i sand- og grusforekomstene. Bare i 8 Sjurvatnet og 9 Eiterelvdalen er det sporadiske uttak for lokale formål.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er 7 steinbrudd i kommunen. Det viktigste i forsyningen av pukk var tidligere 510 Arneshesten. det er ingen drift her i dag, men det er planer for gjenåpning. Andre viktige uttak hvor det sporadisk tas ut masser etter behov er 516 Dybdalsås, mens 514 Finnvik og 517 Vargfjorden er nedlagt.
Tre pukkforekomster og to sand- og grusforekomster er vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff til veg- og betongformål. 510 Arneshesten er klassifisert som viktig forekomst. Bergarten er en massiv, middelskornig og normalt oppsprukket sulfidholdig noritt som utnyttes til utvinning av nikkelmalm. Det tas også ut olivinstein i tillegg til pukkproduksjon. Kvaliteten på bergarten varierer fra meget dårlig til tilfredsstillende i henhold til kravene for bruk i faste vegdekker med gjennomsnittlig døgntrafikk gjennom året på 5.000-15.000 kjøretøyer.
517 Vargfjorden har produsert pukk som veggrus til vegene i området, men er nå nedlagt. Bergarten tilfredsstiller kravene for bruk i vegdekker med ÅDT 1500. Forekomsten er en meget viktig lokal ressurs. 514 Finnvik og 516 Grindhaugen er viktige lokal ressurser, men uttakene er nedlagt.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. |
