Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Troms (19)

Kommune:

Tromsø (1902)

Ressursrapport pr.13.03.2012

Byggråstoffsituasjonen

Tromsø kommune har store sand- og grusressurser. Det er registrert 63 løsmasseforekomster og 20 pukklokaliteter i kommunen. De fleste løsmasseforekomstene består av sortert sand og grus, noen inneholder helt eller delvis morene og sorterte masser og 4 ur- og skredmasser. 33 av forekomstene er volumberegnet til å inneholde 60,5 mill. m3.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 31,2 mill. m3, en reduksjon på 48 %.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Kommunen har hatt store uttak av pukk fra forekomst, nr. 501 Vekve. Forekomsten er nå nedlagt, men et nytt, aktuelt uttaksområde er kartlaget i Finnesåsen på Kvaløya. Denne forekomsten har bergartskvaliteter som tilfredsstiller kravene til de fleste formål og kan dekke det meste av det lokale behov for pukk i framtida. Av de 20 pukklokalitetene er 5 nedlagte brudd, ett brudd er utplanert og resten er typelokaliteter.

På grusforekomstene er store volum uaktuelle for uttak på grunn av bebyggelse, arealkonflikter og høyt sandinnhold. Likevel er det store volum med god kvalitet i de fem forekomstene 27 Hjellnes, 32 Fornesset, 49 Kattfjord Grustak, 28 Skarmunken og 16 Ramfjordmoen.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. 27 Hjellneset og 32 Fornesset er regionalt viktige i forsyning av sand og grus. 49 Kattfjord Grustak, 28 Skarmunken og 16 Ramfjordmoen er klassifisert som meget viktige lokale ressurser.

Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Forekomst nr. 27 Hjellnes er en stor sand- og grusforekomst med godt sorterte og graderte masser egnet til betong, og er den klart viktigste ressursen til dette formålet i Tromsø kommune. På grunn av et relativt høyt innhold av svake bergartskorn kommer materialet i klassifiseringen ut som middels egnet til betongformål. I 1997 ble størstedelen av massene brukt innen kommunen. En vesentlig del gikk til Harstad og litt til andre kommuner. Noe masse er også levert til Svalbard.

32 Fornesset i Ulsfjorden er også en stor sand- og grusforekomst, men med en annen type materialer enn på Hjellneset. Denne inneholder grove, dårligere sorterte masser, men med gode mekaniske egenskaper. Ved knusing egner disse massene seg spesielt godt til vegformål, men også som tilslag i betong.

49 Kattfjord Grustak på Kvaløya er en stor sand- og grusforekomst som består av grovkornet, delvis sortert morenemateriale med mekanisk god kvalitet. Massene inneholder også noe finstoff (silt/leire), som har ført til foredlingsproblemer. Forekomsten er likevel en meget viktig ressurs i de ytre strøkene av kommunen.

Forekomst 28 Skarmunken er klassifisert som viktig i en framtidig forsyning. Det er ikke uttak i forekomsten i dag, men en antar at forekomsten inneholder tilsvarende masser som i 27 Hjellnes og er derfor en stor og viktig reserve av masser egnet til betongtilslag.

Forekomst 16 Ramfjordmoen er den største sand- og grusforekomsten i Tromsø kommune. Det er registrert 5 massetak i forekomsten hvorav ett er utplanert.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Tromsø kommune viser at det i 1997 ble det tatt ut 760.000 tonn pukk. I dette tallet ligger også entreprenørarbeid i Tromsø by som har gitt 360.000 tonn fyllmasse. Det er tatt ut 514.000 tonn sand og grus. Av grusen ble 40% eksportert hovedsakelig til kommuner innen fylket. Over halvparten av den eksporterte grusen ble benyttet som tilslag i asfaltdekker, mens 8% gikk til betongproduksjon. Resten ble benyttet til vegformål. Også noe sand og grus ble eksportert til Finnmark, Nordland og Svalbard.

Totalt forbruk av sand, grus og pukk i Tromsø kommune var i 1997 1.093.300 tonn. Dette utgjorde hele 45% av Troms fylkes forbruk. Per innbygger tilsvarer dette 18.9 tonn. Fra Sortland ble det importert 11.000 tonn pukk og fra Balsfjord 12.500 tonn pukk til kai-utbygging. 30% av sand- og grusmassene gikk til betongproduksjon, 26% til asfaltdekker, 36% til veggrus (bære- og forsterkningslag) og 8% til fyllmasse. Av pukken gikk 41% til veggrus, 58% til fyllmasse, mens 1% gikk til betongformål.