Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Troms (19)

Kommune:

Skånland (1913)

Ressursrapport pr.15.12.2004

Byggråstoffsituasjonen

Skånland kommune har relativt lite sand og grus. Det er registrert 8 sand- og grusforekomster hvorav 3 er beregnet å inneholde 5 mill. m3. En av forekomstene er en undersjøisk rygg som ligger utenfor Renså. Det er registrert 5 massetak, men kun ett er i drift og de andre er nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 2,3 mill. m3, en reduksjon på 54 %.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 2 pukkforekomster. Den ene er et lite, nedlagt brudd ved Grovfjord, den andre en prøvelokalitet ved Kvitnes.

1 Renså er den klart viktigste sand- og grusforekomsten i Skånland kommune. Forekomsten er en israndavsetning bygd opp til marin grense mellom Rensåvatnet og Astafjorden. Riksveg 825 går over forekomsten. Toppflate ca. 69-70 m o.h. Markert strandlinje ca. 65 m o.h. Hovedforekomsten ligger sørvest for Rensåelva, men en mindre erosjonsrest er bevart på nordøst-siden. Distalskråningen er steil ned mot fjorden. Materialsammensetningen er varierende, med veksling mellom rene sanddominerte og steinrike partier. Forekomsten vurderes som meget viktig for tilførsel av byggeråstoff lokalt.

5 Sletta og 401 Elvebakken " Agnes regnes som lokalt viktige forekomster.

Kommunen har små sand- og grusressurser, og må regne med å måtte importere en del også i fremtiden. Egen pukkproduksjon kan være aktuelt hvis dette kan konkurrere med import.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Skånland kommune viser at det i 1997 ble tatt ut 4.700 tonn med sand og grus. Av dette ble 300 tonn eksportert til nabokommunen Evenes i Nordland fylke. Uttaket svarte til 1.5 tonn per innbygger i Skånland kommune. Fra Bjarkøy ble det importert 20.000 tonn med pukk. Den ble i sin helhet benyttet til veidekker. Fra Tromsø ble det importert 7.000 tonn med sand og grus som også ble anvendt som tilslag i asfalt. Totalt forbruk i 1997 ble 31.400 tonn. Det tilsvarer 10 tonn per innbygger i kommunen. Importandelen utgjorde 86% av forbruket. 86% av det totale forbruket ble brukt til vegdekke, 8% til andre formål og 6% til veggrus.