Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Troms (19)

Kommune:

Målselv (1924)

Ressursrapport pr.09.12.2004

Byggråstoffsituasjonen

Målselv kommune er rik på sand og grus og har masser som er egnet til de fleste formål, men kvaliteten på massene varierer. Forekomstene med de beste kvalitetene ligger i Målselvdalen. Mange store forekomster har godt graderte masser, mens de i andre, store områder er svært sanddominerte. Det siste gjelder spesielt forekomstene mellom Rundhaug og Øverbygd, hvor de store terrassene har mektige sandavsetninger under et grovt topplag. Det grove topplaget, med gode masser, gjør likevel at mange av disse forekomstene er viktige byggeråstoffressurser. Det er registrert 72 sand- og grusforekomster med totalt 155 mill. m3 med 58 massetak hvorav 6 er i drift, 12 i sporadisk drift og 40 nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 65,7 mill. m3, en reduksjon på 58 %.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. I Målselv kommune er det registrert 14 pukkforekomster med i alt 10 brudd. Det er kun i en av forekomstene, nr. 501 Sandbakken, at det er produksjon av pukk. Dette er et relativt stort steinbrudd ved Sandbakken, ca. 12 km nord for Andselv ved riksveg 855. Forekomsten er en meget viktig ressurs i området, og leverer materialer til både veg- og betongformål. I fire er det uttak av skutt stein. Resten er nedlagte brudd eller mulige uttaksområder.

Forekomster som er vurdert som meget viktige er: 11 Evenmo/Øvermoen, 40 Brandmoen, 49 Nordmoen, 51 Storskogmoen (Rognmoen) og 501 Sandbakken.

11 Evenmo/Øvermoen består av store breelvterrasser på sørsiden av Målselva, 3 - 4 km. sørøst for Rundhaug. Normalt ligger et flere meter tykt lag av sand og grus med noe stein i toppen. Dette laget varierer i mektighet og synes enkelte steder å mangle helt. Under det grovere topplaget kommer sand, og i bunnen silt. Det grove topplaget utgjør en meget viktig ressurs, spesielt til vegformål. Det er registrert 3 massetak i forekomsten. Et er i drift, et nedlagt og et er i sporadisk drift.

40 Brandmoen er en stor, men lav breelvterrasse som ligger like ved Skjold. Mektigheten over grunnvannet er de fleste steder liten. Massene er godt sortert sand og grus. Svært lite er så grovt som stein. I den sørvestre siden av forekomsten, nord for Øverby, er et mindre område bygd 5 - 6 m. over den lave terrasseflata. Her er det stor variasjon i materialsammensetningen. Enkelte partier har grovt materiale med mye stein og grov grus. Andre partier har godt gradert sand og grus. Forekomsten er en meget viktig byggeråstoffressurs for denne delen av kommunen. Forekomsten ligger i nedslagsfeltet for ny drikkevannskilde. Det er registrert 3 massetak. Det ene, et tidligere stort massetak øst i forekomsten , er nå utplanert, et lite er nedlagt og et relativt stort i den sør-vestre del av forekomsten er i drift.

49 Nordmoen er en forholdsvis stor breelvterrasse ved Nordmoen, vel 2 km. øst for Rundhaug, nord for nr. 11 Evenmo/Øvermoen. Et grovt topplag som vesentlig består av grus og stein er påvist å variere i mektigheter mellom 1 og 8 m. Under dette grove topplaget synes massene vesentlig å bestå av sand. Fjellet stikker i dagen flere steder på avsetningen.

Volumanslaget gjelder bare det grove topplaget. Massene er spesielt egnet til vegformål, men kan også benyttes til betong. Forekomsten vurderes som en meget viktig byggeråstoffressurs.

51 Storskogmoen (Rognmoen) er et stort breelvdelta som er bygd opp til ca. 70-75 m o.h., ca. 7 km. sør for Moen. Massene består av godt sortert sand og grus. Seismiske undersøkelser viser at grunnvannsnivået ligger ca. 15-16 m under overflaten. Største løsmassemektighet i de seismiske profilene er ca. 150 m, ca. 80 m under havnivå. Hvor dypt sand og grusmassene går under grunnvannsnivået er usikkert. Forekomsten er en meget viktig byggeråstoffressurs.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Målselv kommune viser at det i 1997 ble tatt ut 113.600 tonn med sand og grus. Av dette ble 24.800 tonn eksportert til Sørreisa for bruk i veidekker. Det ble produsert 188.800 tonn pukk. Av dette ble 10.500 tonn eksportert til Lenvik for anvendelse i veger og som fyllmasse. Det totale uttaket på 302.400 tonn utgjorde 43.2 tonn per hode i kommunen. Med en import på 190.000 tonn med grus, hovedsakelig fra Bardu, men også fra Balsfjord og Tromsø, ble totalforbruk av sand, grus og pukk 457.100 tonn i 1997. Per innbygger utgjorde det 65.4 tonn. Av forbruket gikk 6% av råstoffene til betongproduksjon, 4% til asfaltdekker, 22% til veggrus og 68% til fyllmasse. Det var utretting av riksveg 86 ved Andsvatnet som medførte et høyt forbruk av byggeråstoffer dette året.