|
Dyrøy kommune har lite sand og grus. Det er registrert 9 forekomster og kvaliteten på materialet er relativ dårlig. 6 av forekomstene er volumberegnet og inneholder til sammen 5,3 mill. m3 . Forekomst 1 Evertmoen er den dominerende forekomsten med ca. 3 mill. m3, mens de andre forekomstene er relativt små. Det er registrert 10 massetak i kommunen. De fleste av disse er mindre, nedlagte uttak eller uttak med sporadisk drift hvor massene ofte er brukt til lokale og private formål. I dag er ett massetak registrert i drift, 3 i sporadisk drift og resten nedlagt.
Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 2,9 mill. m3, en reduksjon på 45 %.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 2 pukkforekomster, begge med nedlagte brudd.
Forekomst 1 Evertmoen karakteriseres som "meget viktig". Dette har vært kommunens viktigste sand- og grusressurs i mange år og er det fortsatt. Evertmoen er en relativt stor breelvavsetning, men med liten mektighet. Materialsammensetningen varierer mye innen avsetningen, men er ofte grovkornig med mye grus og stein. Innholdet av svake bergarter er høyt. Materialet er blitt brukt til veggrus og fyllmasser. Ca. 25 % av forekomsten er utdrevet. Mesteparten av det gjenværende arealet er skogsmark.
Dyrøy kommune har lite sand og grus, men kan være selvforsynt med fyllmasser og materiale til bruk i lokale veger i mange år. Til betongformål og bruk i faste vegdekker må kommunen importere masser. Dyrøy har ikke regionalt viktige forekomster.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
