Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Troms (19) Velg et annet fylke
Kommune: Balsfjord (1933) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.30.03.2012


Byggråstoffsituasjonen

Balsfjord kommune er relativt godt forsynt med sand og grus, men massene har forholdsvis dårlig mekanisk kvalitet. Det er registrert 28 sand- og grusforekomster og 2 steinbrudd, hvorav det ene er i drift. De fleste løsmasseforekomstene fører sorterte masser med relativ god korngradering. Enkelte forekomster er imidlertid sanddominerte og noen har innslag av morenemateriale. 15 av forekomstene er volumberegnet og inneholder til sammen 32 mill. m3 sand og grus. Spredt rundt i kommunen er det 26 massetak. De fleste av disse er mindre uttak som har dekket et lokalt og privat behov for masser. I dag skjer de viktigste uttakene av sand og grus fra de tre forekomstene 1 Stormoen, 4 Melbakken og 24 Andsnes. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 16 mill. m3, en reduksjon på 49 %.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert to pukkforekomster i kommunen, men det er kun på 501 Bergeneset det er drift i dag. Bergarten det drives på er en gabbro med god mekanisk kvalitet og er klassifisert som regionalt viktig.

Forekomst 1 Stormoen har en betydelig leveranse av materialer for bruk i betong til Målselv kommune. Dette er den eneste forekomsten som i dagens situasjon synes å ha betydning utenfor kommunen. Med dagens forbruk vil kommunen i lang tid framover være selvforsynt med tilslag til tekniske formål. 1 Stormoen, 4 Melbakken og 24 Andsnes synes å være de sentrale i forsyningen av slike masser, men også forekomstene 5 Russeneset, 7 Brennmoen og 8 Bjørnåsmoen vil være viktige i en fremtidig byggeråstofforsyning. På Malangshalvøya kan 23 Mortenhals være en fremtidig viktig forekomst. Forekomsten inneholder store volum sortert sand og grus, men vesentlige deler av forekomsten er bebygd, noe som medfører konflikter ved eventuelle masseuttak.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. I tillegg er spesielt viktige forekomster registrert som henholdsvis nasjonalt- eller regionalt viktige. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Balsfjord kommune viser at det i 1997 ble tatt ut 54.200 tonn med sand og grus, hvor halvparten ble eksportert til Lenvik og Målselv. 60% av massene ble anvendt i betong, mens resten gikk til fyllmasse og veggrus. Det ble produsert 46.500 tonn pukk, der 12.500 tonn ble eksportert til Tromsø som fyllmasse. Til sammen ble det tatt ut 100.700 tonn med sand, grus og pukk. Dette tallet svarer til 17.1 tonn per innbygger. I tillegg til eget uttak ble det i 1997 også importert 60.200 tonn sand og grus fra Tromsø, og 1.500 tonn fra Storfjord. Grusen fra Tromsø ble benyttet i veidekker og som veggrus. Totalt forbruk i Balsfjord ble 122.900 tonn. sand, grus og pukk. Det tilsvarer 21 tonn per innbygger. 41% av det totale forbruket ble brukt til veggrus, 26% til vegdekke, 19% til andre formål og 14% til betongtilslag.


Denne utskriften ble generert 08.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse