Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Troms (19)

Kommune:

Lyngen (1938)

Ressursrapport pr.

Byggråstoffsituasjonen

Lyngen kommune har relativt lite sand og grus, men vurderes å ha nok til fyllmasse og vedlikehold av lokale grusveger i lang tid. Det er registrert 19 sand- og grusforekomster. 11 av disse er volumberegnet til totalt 6,6 mill. m3. Av de 8 forekomstene det ikke er utført volumberegning for er 2 undersjøiske, de fleste andre er små forekomster. Det er registrert 12 massetak. Ingen av disse er i daglig drift, 5 er i sporadisk drift og 7 nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 3,9 mill. m3, en reduksjon på 41 %.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 6 pukkforekomster. I fire er det nedlagte brudd hvor det har vært tatt ut stein til kai/molobygging, mens to er prøvetatte fjellokaliteter med mekanisk god kvalitet, som kan være interessante for fremtidig pukkproduksjon.

I Lyngen kommune er en forekomst klassifisert som "Meget viktig", mens 8 er vurdert som "Viktig". Klassifisert som "Meget viktig" er nr. 13 Rørneset og "Viktig" 3 Kvalvikelva, 5 Fastdalen, 8 Storura, 11 Botnelva, 12 Blokkøyra, 15 Hamnes, 16 Sandneset og 401 Kvalvikneset. Alle vurderes kun som viktig til lokale formål innen kommunen.

13 Rørneset er en liten strandavsetning på Rørneset ca. 3 km nord for Botn. Forekomsten består av sortert materiale, sand, grus og stein. Det grove materiale er svært godt rundet. Ca. halve forekomsten er utdrevet, men vurderes likevel som den for tiden viktigste forekomsten i området for tilførsel av masser til lokale formål.

Kommunen har begrensede volum med sand og grus som er egnet til veg- og betongformål, og må for en stor del importere dette. Dersom egen pukkproduksjon blir billigere enn å importere, kan dette være et alternativ.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Lyngen kommune viser at det i 1997 ble tatt ut 6.800 tonn sand og grus. Noe gikk til betong og til veggrus, men det meste ble anvendt som fyllmasse. Uttakstallet i kommunen svarer til 2.1 tonn per innbygger. I tillegg til eget uttak ble det importert 11.000 tonn sand og grus fra Tromsø. Denne grusen ble benyttet i asfaltdekker og til veggrus. Totalt forbruk i 1997 ble 17.800 tonn. Dette tallet tilsvarer 5.4 tonn per innbygger. 45% av det totale forbruket ble brukt til vegdekke, 25,2% til veggrus, 25,2% til andre formål og 4,5% til betongtilslag.