Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Troms (19)

Kommune:

Storfjord (1939)

Ressursrapport pr.13.03.2012

Byggråstoffsituasjonen

Storfjord kommune er rik på sand og grus og har masser som er egnet til de fleste formål. Flere store forekomster av relativt god kvalitet ligger nær sentrene Skibotn og Oteren. Det er påvist alkalireaktivt materiale i kommunen. Dette kan være til hinder for bruk til betong i fuktig miljø. Det er registrert 51 sand- og grusforekomster med totalt 66.6 mill. m3. Det er til sammen 37 massetak hvorav 1 er i drift, 10 i sporadisk drift og 26 nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 38 mill. m3, en reduksjon på 43 %.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 4 pukkforekomster med i alt 3 brudd, 2 med sporadisk drift og ett nedlagt. En forekomst er en prøvetatt lokalitet. Det er ikke uttak av pukk i noen av forekomstene, i de to med sporadisk drift tas det av og til ut sprengtstein.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

16 Skibotn vest er en stor avsetning på vestsiden av Skibotnelva. Den ligger like sørvest for Skibotn sentrum. Avsetningen har store mektigheter av sand og grus, på det meste minst 40 meter. Massene er av mekanisk meget god kvalitet, men er muligens noe dominert av sand. Betongprøvestøpninger tyder på at materialet også har normalt gode egenskaper som betongtilslag. På nordsiden av den mektige ryggen er det startet hyttebygging noe som vil være en konflikt ved eventuelle fremtidige uttak. Det er ikke uttak av masser i forekomsten i dag, men klassifiseres som en regional viktig byggeråstoffressurs for fremtiden.

Forekomstene 22 Nyli øst og 37 Silobakken er klassifisert somlokalt meget viktige forekomster, mens 2 Oteren, 3 Kjerkenes, 10 Steindalen, 12 Myrslett, 17, Nedrevatn, 20 Fjelldal, 30 Nymo, 32 Parasmoen, 33 Kitdalen, 42 Garde`bårluobbal og 45 Bajit Gearrajokka er klassifisert som viktige i en lokal forsyning.

22 Nyli øst er en stor breelvforekomst med sortert sand og grus av god kvalitet. Forekomsten har på det meste meget stor mektighet, men relativ liten utbredelse. Det er foretatt betongprøvestøpning som viser at massene gir betong med tilfredsstillende fasthet. Det er tatt ut mye masse fra forekomsten og en vesentlig del er drevet ut. Likevel vurderes forekomsten fremdeles som en meget viktig byggeråstoffressurs.

37 Silobakken er en stor breelvavsetning ved Lullemoen. Massene består av sortert sand og grus, det grove materialet er godt rundet. Massene blir grovere mot sørvest i avsetningen. Materialet har relativt gode mekaniske egenskaper. Forekomsten vurderes som en meget viktig byggeråstoffressurs.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Storfjord kommune viser at det i 1997 ble tatt ut 9.300 tonn sand og grus. Av dette ble det eksportert 1.500 tonn til Balsfjord. Uttakstallet utgjorde 5.0 tonn per innbygger i kommunen. Med en import på 4.000 tonn grus og sand fra Tromsø ble totalforbruket 11.800 tonn. Per innbygger ble 1997-forbruket 6.3 tonn. De importerte massene ble benyttet som tilslag i betong og asfalt. Importandelen utgjorde omtrent en tredjedel av forbruket totalt. 51% av det totale forbruket ble brukt til veggrus, 25,5% til vegdekke, 15% til andre formål og 8.5% til betongtilslag.