|
Skjervøy kommune er fattig på sand og grus. Kommunen vurderes likevel å ha nok masser til vedlikehold av lokale veger og til fyllmasse i minst 30 år. Det er registrert 24 løsmasseforekomster. 21 er sand- og grusforekomster, en av disse er undersjøisk, to er ur- og skredmasser og en steintipp. Kun tre av forekomstene er volumberegnet og har et samlet volum på 1,7 mill. m3. Det er registrert 18 massetak. I 2001 var ingen av disse i daglig drift, men 6 i sporadisk drift og 12 nedlagt.
Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 1,2 mill. m3, en reduksjon på 27 %.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 5 pukkforekomster, alle med brudd. Ett er i drift, mens de fire andre er nedlagt. 503 Vågavatn ligger i en lav åsrygg like ved Skjervøy sentrum. Bergarten er en kvartsskifer/metaarkose med ca. 5 cm til minst 1/2 m tykke lag. Den er lys grå med granat og glimmer på lagflatene. Det meste av de uttatte massene synes å være brukt til kai- og molobygging på Skjervøy havn. Analyser som er uført viser imidlertid at bergarten har relativt gode mekaniske egenskaper og dekker kravene til de flest vegformål, også til asfaltdekker med årsdøgntrafikk opp til 1500.
I Skjervøy er pukkforekomsten 501 Vågavatn klassifisert som "Meget viktig". Forekomster som er klassifisert som "Viktig" er: 1 Uløybukta, 6 Storelva, 10 Kvitnes, 15 Hamnes, 16 Arnøyhamn, 17 Store Lyngnes, 20 Årviksand og 21 Tjuvtind. Alle vurderes kun som viktige til lokalt bruk innen kommunen.
Skjervøy har små sand- og grusreserver, og må på sikt regne med noe import. Pukkproduksjon vil kunne være aktuelt, hvis dette kan konkurrere med import.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
